- En akademisk rebell

Torsdag 15. mars ble professor Iver B. Neumann, som har tiltrådt som direktør ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA, hedret med et symposium på NUPI.

Som NUPI-forsker gjennom tre tiår har Neumann vært en viktig stemme i det offentlige ordskiftet om norsk utenrikspolitisk historie, identitet og diplomatiske praksiser og, kanskje fremfor alt, utviklingen i Norges relasjoner til Sovjetunionen, senere Russland, og det europeiske integrasjonsprosjektet.

Torsdag så vi nærmere på Neumanns forskning på norsk utenrikspolitikk, og brukte dette som inngang til å diskutere spørsmål som: Hvordan har debatten om norsk utenrikspolitikk endret seg i tiårene etter den kalde krigen? Hva er verdien av forskeres deltakelse i ordskiftet om norsk utenrikspolitikk?

• Se hele arrangementet her:

Sterk vind og høye bølger

På scenen bidro et høykompetent ekspertpanel til å belyse Neumanns forskning: Espen Barth Eide, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og tidligere utenriksminister; Nina Græger, seniorforsker ved NUPI; Pål Kolstø, professor i russlandsstudier ved Universitetet i Oslo og Torbjørn Knutsen, professor ved, NTNU. Ordtyrer var NUPIs styreleder, Kate Hansen Bundt.

- Iver bidro til å gjøre NUPI til et mye mer teoritungt sted, sa Eide innledningsvis, som selv har jobbet på instituttet i flere år.

For uinnvidde kunne paneldeltakerne avsløre at fagfeltet internasjonale relasjoner tidvis – særlig i 1990-årene – var et sted hvor vinden blåste sterkt og bølgene gikk høyt, slik NTNU-professor Torbjørn Knutsens karakteriserte det.

- Tøff kamp

Neumann, som har skrevet bøker som Harry Potter and International Relations og har inkludert både Star Trek og Battlestar Galatica i bibliografien sin, var imidlertid ikke fremmed for å stå i stormen, ofte imot den mer etablerte delen av det norske statsvitenskapmiljøet.

- Gjennom sine bidrag tok Iver den internasjonale fagdebatten mellom rasjonalister og konstruktivister til Norge og til Institutt for statsvitenskap. Den diskursive kampen om teori og metode som fulgte var banebrytende, tøff og viktig. Når vi ser at det i dag gis kurs i diskursanalyse ved Institutt for statsvitenskap, og temmelig mange studenter bruker praksis og diskursanalyse i sine masteroppgaver, så kan vi jo si at Iver fikk rett, sa NUPI-forsker Nina Græger, som er ekspert på sikkerhet- og forsvarspolitikk og hadde Neumann som veileder på doktorgradsavhandlingen sin.

- Iver representerte ytterpunktet, han var anti-establishment. Det er viktig med kreativitet for å få fram nye ideer, og det åpnet Iver for i en tid hvor jeg var på nippet til å saksøke Institutt for statsvitenskap for ikke å ha fortalt meg om Bourdieu og Fuocault og den kontinentale teoritradisjonen, sa Græger.

- En akademisk villmann

Ifølge Torbjørn Knutsen representerte de første årene etter den kalde krigen en revolusjon innenfor faget internasjonal politikk og internasjonal politisk tekning.

- Iver ble kritisert på 90-tallet for å være en akademisk villmann, men jeg så noen realistiske trekk hos ham, sa Knutsen, som ikke la skjul på at han tidvis ikke hadde tilhørt leiren som var enig med Neumanns innfallsvinkler til faget og "vært i tottene" på hovedpersonen ved flere anledninger.

Rebellkarakteristikkene ble imidlertid noe tilbakevist av dagens hedersgjest.

- Jeg lever et ganske vanlig, standard, borgerlig liv. Det var aldri noe spørsmål om jeg skulle studere. Spørsmålet var hva? Og det var aldri spørsmål om jeg skulle bli forsker, men hva jeg skulle bli forsker i, sa Neumann, som vokste opp med en far som selv var akademiker, sa Neumann.

- Med en bakgrunn som min får man frihet til å gjøre mye som man ikke nødvendigvis har om man har en annen bakgrunn, sa Neumann, før han, i kjent stil, la til:

- Poenget mitt er at jeg er jo en bortskjemt drittunge.