Standard objektvisning. Klikk for å lage en ny tilpasset mal, Node-ID: 3265, Objekt-ID: 3304

Prøvestansavtalen (hhd10_23)

Prøvestansavtalen (hhd10_23)

I 1996 ble Avtalen om fullstendig stans i kjernefysiske prøvesprengninger (The Comprehensive Test Ban Treaty) – heretter bare Prøvestansavtalen – undertegnet av en rekke land. Denne avtalen er en svært viktig del av ikke-spredningsregimet.

På norsk bærer avtalen også navnet Traktat om totalforbud mot kjernefysiske prøvesprengninger. Avtalen forbyr alle tester som fører til en kjernefysisk kjedereaksjon, enten dette er under jorden, i atmosfæren eller i havet.En tidligere prøvestansavtale fra 1963 tillot eksempelvis underjordiske tester. Blant landene som undertegnet Avtalen om fullstending prøvestans i 1996, var atommaktene Frankrike, Kina, Russland, Storbritannia og USA.

Uten en fullstendig prøvestansavtale står alle land fritt til å teste kjernevåpen. Avtalen er derfor et viktig steg i arbeidet for å begrense spredningen av atomvåpen til nye stater og for å stanse det kjernefysiske våpenkappløpet. Høsten 1999 avslo imidlertid det amerikanske senatet å ratifisere den fullstendige prøvestansavtalen. USA betviler om det virkelig kan kontrolleres om en avtale om prøvestans overholdes. Landet anser dessuten at det kan bli nødvendig å teste kjernevåpen i framtiden.

Den amerikanske beslutningen om å forkaste avtalen gjør en gjennomføring svært usikker. Avtalen vil tre i kraft først når 44 utvalgte land har ratifisert den. I april 2010 mangler følgende ratifiseringer blant de 44: Kina, Nord-Korea, Egypt, India, Indonesia, Iran, Israel, Pakistan og USA.

Per april 2015 hadde 183 land undertegnet avtalen; 164 av disse hadde også ratifisert (godkjent) den. Atommaktene Russland, Frankrike og Storbritannia har ratifisert den. Norge ratifiserte avtalen i 1999.
Mer om prøvestansavtalen