Registrer deg her for å få beskjed når påmeldingen åpner.

Forholdet mellom Russland og Vesten er blitt stadig mer anstrengt. Siden Russlands invasjon av Ukraina i 2022, ligner det nå et nesten fullstendig brudd. Årets Russlandskonferanse undersøker hvordan konflikten mellom Russland og Vesten har tilspisset seg siden 2014.

Hvilken betydning har ord og språkbruk hatt? Er politiske uttalelser kun propaganda, eller har de påvirket forholdet på et mer grunnleggende plan? Hva er avveiningene mellom trusler om maktbruk og diplomatisk kontakt? Og hva kan vi forvente av forholdet mellom Russland og Europa under og etter krigen i Ukraina?

Årets konferanse er også sluttkonferanse for det NUPI-ledede forskningsprosjektet «Når alt er krig: Konfliktdynamikk og russisk utenrikspolitikk etter krisen i Ukraina (WARU)».

Program

08.30 Åpning og velkomst
  ved NUPI-direktør Kari M. Osland
 
08.35 Åpningstale
  ved utenriksminister Anniken Huitfeldt
 
08.50 Introduksjon til konferansen
  ved NUPI-forsker Julie Wilhelmsen
 
09.00 Diskusjon I: Hvilken rolle spiller språkbruken?
  Forskerne undersøker hvordan Russland og Vesten har forholdt seg til og omtalt hverandre de siste årene. Med russisk retorikk som utgangspunkt diskuterer panelet Russlands oppfatning av fargerevolusjoner, vestlig «dobbeltmoral» og andre eksempler på utenrikspolitisk diskurs og praksis. Hva betyr oppfatningene av hverandre for fremtiden? Hvordan skiller vi mellom «propaganda» og «verdenssyn»? Hva betyr språkbruk og retorisk samhandling for forholdet?
  

Deltagere:

  • Viacheslav Morozov, professor ved Universitetet i Tartu (innledning)
  • Kristian Lundby Gjerde, seniorforsker ved NUPI
  • Anne Roth Hjermann, stipendiat ved University of Cambridge
  • Elizaveta Gaufman, amanuensis ved Universitetet i Groningen
09.55 Kaffepause
   
10.10 Diskusjon II: Konfrontasjon og diplomati
  Forskerne diskuterer maktbruk, støtte og diplomati etter Russlands anneksjon av Krim og invasjon av Donbas i 2014. Siden da er forholdet mellom Russland og Vesten stadig forverret, noe som har ført til nærmest totalt fravær av tillit og kommunikasjon. Etter Russlands invasjon i 2022, er også diplomatiet gått fullstendig i oppløsning. Paneldeltakerne drøfter hvordan håndtering av Russland og krigen i Ukraina nå diskuteres i USA, om Russland kan gå med på kompromisser og ser nærmere på muligheter og handlingsrom for diplomati i lys av dagens stormaktsrivalisering.
  

Deltagere:

  • Gerard Toal, professor ved Virginia Tech (innledning)
  • Karina Korostelina, professor ved George Mason University
  • Anna Arutunyan, seniorkunsulent ved Mayak Intelligence
  • Kristian Berg Harpviken, forsker 1 ved PRIO
  • Ordstyrer: Marte Heian-Engdal, assisterende direktør ved NOREF
11.15 Hovedinnlegg: Er Ukraina nå en del av Europa, og kan Russland akseptere det?
  Hovedinnlegg ved ZOiS-direktør Gwendolyn Sasse etterfulgt av samtale med ordstyrer (TBC).
 
11.35 Diskusjon III: Hvordan ser fremtiden ut?
  Forskerne tar opp tråden fra Sasses innlegg ved å undersøke hvilke problemer og aktører som er med på å forme det fremtidige forholdet mellom Russland og Europa. Hvor fullstendig er bruddet mellom Russland og Europa/EU? Hvordan forholder unge russere og europeere seg til hverandre? Hvilken rolle spiller sivilsamfunnet for forholdet mellom Russland og Europa? Vil samhandlingen i Arktis følge et annet mønster enn langs resten av grensen mellom Russland og NATO-landene?
  

Panel:

  • Sergey Utkin, førsteamanuensis ved Syddansk Universitet
  • Félix Krawatzek, seniorforsker ved ZOiS
  • Daria Korolenko, avdelingsleder ved OVD-Info
  • Kristin Haugevik, seniorforsker ved NUPI
  • Ordstyrer: Sten Inge Jørgensen, utenriksjournalist i Morgenbladet
12.25 Avslutning