Fra deltakere i krig til fredsbyggere? Kvinners rolle i politisk vold og politiske overgangsprosesser (Gendered Transitions)
I “Gendered Transitions” skal forskerne undersøke hvorvidt kvinners deltakelse og støtte til væpnede grupper påvirker deres muligheter til å delta i påfølgende fredsprosesser. ...
Explaining changes in women’s representation in peace processes: The adoption of a gender quota in the Agreement Monitoring Committee in Mali
Hvordan kan vi forklare endringer i kvinners representasjon i fredsprosesser? Basert på en analyse av intervjuer med sentrale aktører i fredsprosessen og dokumenter, studerer denne artikkelen de sentrale hendelsene, faktorene og aktørene som bidro til at det ble innført en kjønnskvote i fredsprosessen i Mali (2015-2023). Etter at det ble signert en fredsavtale i 2015 mellom den maliske regjeringen og to opprørsgrupper, ble det opprettet flere mekanismer og komitéer som skulle bidra til gjennomføringen av fredsavtalen. Det ble også opprettet en monitoreringskomité, der representanter for partene skulle møtes jevnlig for å ta avgjørelser knyttet til den overordnede gjennomføringen av fredsavtalen. Frem til november 2020 besto partenes delegater til denne komiteen utelukkende av menn. Helt siden utbruddet av konflikt i 2012, gjennom våpenhvileforhandlinger, fredsforhandlinger, og gjennomføring av fredsavtalen, kjempet maliske kvinnegrupper for økt deltakelse. Men slike krav ble oftest møtt med motstand fra partene i fredsprosessen. Dette endret seg imidlertid i 2020, da de samme partene vedtok en 30 % kjønnskvote i monitoreringskomitéen. Artikkelen tar derfor opp et sentralt tema rundt kvinners deltakelse i fredsprosesser: Hvordan kan man få sentrale aktører til å endre mening, og gå fra å motsette seg kvinners deltakelse til å vedta en 30% kjønnskvote? Analysen finner at endringer i kvinners representasjon hjelpes fram av kritiske aktører som initierer eller stimulerer andre til å støtte og/eller fremme kvinnevennlige reformer. Videre må to muliggjørende forhold være tilstede: På den ene siden internasjonale likestillingsnormer, sammen med internasjonalt press for å fremme disse normene; og på den andre siden press fra lokale kvinnegruppers, inkludert kvinneaktivisters bruk av internasjonale normer og rammeverk i krav om reform. Analysen viser hvordan disse muliggjørende forholdene var tilstede i den maliske fredsprosessen. Videre analyserer og viser artikkelen hvordan kritiske aktører som støttet opp om fredsprosessen bidro til «politisk akkumulering», det vil si en gradvis oppbygging av politisk anerkjennelse for spørsmålet om kvinners inkludering over tid. Dette skjedde gjennom en kombinasjon av gradvis økning i antall støttespillere og initiativer for å fremme kvinners inkludering, samt gjentagende eksponering og læring blant partene og andre sentrale aktører i fredsprosessen. Kritiske aktører samarbeidet også med maliske kvinneorganisasjoner som engasjerte seg for kvinners økte representasjon i fredsprosessen. I tillegg jobbet kritiske aktører aktivt for å fjerne motargumenter og hindringer – for eksempel gjennom finansiering og kapasitetsbygging. Dette bidro til et mer muliggjørende miljø hvor fordelene ved å støtte innføringen av en kjønnskvote begynte å veie opp for kostnadene ved å motsette seg den. Artikkelen konkluderer med at den samlede innsatsen til kritiske aktører, sammen med internasjonale likestillingsnormer og press fra maliske kvinnegrupper, bidro til endringer i atferden til sentrale aktører og muliggjorde innføringen av en kjønnskvote i monitoreringskomitéen.
Failed International Interventions and the Making of New Social Contracts in Mali
Statskuppet i Mali i 2020 førte oberst Assimi Goïta til makten. Til tross for store sikkerhetsproblemer og økonomiske utfordringer, har Goïta bred støtte i befolkningen – langt mer enn den demokratisk valgte lederen som ble avsatt. Denne artikkelen undersøker dette paradokset og hevder at Goïta har skapt en ny form for samfunnskontrakt. I stedet for å basere den på offentlige tjenester, bygger han på en sterk leder-fortelling, der han framstiller seg selv som Malis beskytter. Regimet har utnyttet misnøyen med internasjonale inngrep og fremstilt Goïta som en "eksepsjonell mann" i "eksepsjonelle tider". Dette treffer en nerve i maliske myter og tradisjoner. Det får også betydning for diskusjoner om afrikansk handlekraft og utenlandsk innblanding.
Hvordan forstå den nye tidsepoken i transatlantiske relasjoner
Dette seminaret vil utforske utfordringer for det transatlantiske forholdet, med særlig fokus på legitimitet, integrasjon og sikkerhet.
Assessing Alternative Alignments: China’s Reception of the Quad, Aukus and IPEF
Under president Xi Jinping har Kina utviklet sin egen visjon for politisk og strategisk orden i global skala, der prosjektet "Belt and Road Initiative" (BRI) utgjør en sentral del. Med forankring i over 150 land og organisasjoner har dette kolossale prosjektet gitt opphav til en ny litteratur om hvordan det bør forstås i sammenheng med interstatlig dynamikk, verdensorden og maktfordeling. BRI har også utløst en rekke alternative tilpasninger fra store vestlige økonomier som USA, Japan og EU, som omfatter både infrastrukturspesifikke initiativer og bredere utenriks- og sikkerhetspolitiske mål i Indo-Stillehavsregionen. Mer enn et tiår etter BRI’s begynnelse har antallet slike alternativer økt betydelig, men vi vet fortsatt lite om hvordan deres individuelle politikk sammenlignes og hvordan de oppfattes av Beijing. Dette kapittelet ser nærmere på tre av de viktigste alternative strategiene for å motvirke kinesisk innflytelse, nemlig: (1) Quadrilateral Security Dialogue (QUAD), (2) AUKUS og (3) Indo-Pacific Economic Framework for Prosperity (IPEF). Kapittelet analyserer hovedtrekkene og utviklingen av disse alternativene før det sammenligner og kontrasterer Kinas respons på dem. Analysen er basert på en gjennomgang av offentlige uttalelser, akademisk litteratur, policydokumenter og medieartikler.
Assessing Alternative Alignments: China’s Reception of the Quad, Aukus and IPEF
Under president Xi Jinping har Kina utviklet sin egen visjon for politisk og strategisk orden i global skala, der prosjektet "Belt and Road Initiative" (BRI) utgjør en sentral del. Med forankring i over 150 land og organisasjoner har dette kolossale prosjektet gitt opphav til en ny litteratur om hvordan det bør forstås i sammenheng med interstatlig dynamikk, verdensorden og maktfordeling. BRI har også utløst en rekke alternative tilpasninger fra store vestlige økonomier som USA, Japan og EU, som omfatter både infrastrukturspesifikke initiativer og bredere utenriks- og sikkerhetspolitiske mål i Indo-Stillehavsregionen. Mer enn et tiår etter BRI’s begynnelse har antallet slike alternativer økt betydelig, men vi vet fortsatt lite om hvordan deres individuelle politikk sammenlignes og hvordan de oppfattes av Beijing. Dette kapittelet ser nærmere på tre av de viktigste alternative strategiene for å motvirke kinesisk innflytelse, nemlig: (1) Quadrilateral Security Dialogue (QUAD), (2) AUKUS og (3) Indo-Pacific Economic Framework for Prosperity (IPEF). Kapittelet analyserer hovedtrekkene og utviklingen av disse alternativene før det sammenligner og kontrasterer Kinas respons på dem. Analysen er basert på en gjennomgang av offentlige uttalelser, akademisk litteratur, policydokumenter og medieartikler.
Norge og EU i endring
Dette prosjektet undersøker hvordan EUs utvikling innen sikkerhet, økonomi, demokrati, grønn omstilling og helse påvirker Norge. ...