European Actorness in a Shifting Geopolitical Order. European Strategic Autonomy Through Differentiated Integration
Det siste tiåret har den globale geopolitiske konteksten endret seg betydelig, med et geopolitisk maktskifte og et mer selvhevdende Russland og Kina. Med Russlands uprovoserte invasjon av Ukraina, har europeisk sikkerhet fått en sentral rolle. Implikasjonene av Russlands invasjon er mange og vanskelig å fullt forstå rekkevidden av. Men behovet for mer strategisk autonomi i Europa er stort. Men hvordan kan dette oppnås på kort sikt? Svaret på dette er ofte at dette er umulig og kun kan oppnås på lang sikt. Denne bokens mål er å presentere et annet perspektiv. Målet er å vise at det bør være mulig å gjøre mest mulig ut av det nåværende europeiske systemet hvis vi justerer vår oppfatning av hvordan det fungerer. Boken argumenterer for at strategisk autonomi kan skje — også på kort sikt — hvis differensiert integrasjon ses på som en fordel, heller enn en utfordring. Mens EU vil fortsette å være kjernen i et sånt system (sammen med NATO på det militære domenet), er det en rekke andre (bilaterale og multilaterale) regionale og subregionale integrasjonsprosesser som må tas med i beregningen når en skal få et fullstendig bilde av hvordan europeisk strategisk autonomi kan oppnås. Denne boken starter med et teoretisk rammeverk for hvordan man kan studere europeisk "actorness" utover EU. Deretter blir dette rammeverket brukt både på EUs utvikling som en utenrikspolitisk aktør og mekanismene for EU-utvidelse. Denne boken er open access.
Blikk på EØS 30 år
Norge har gjennom 30 år vært knyttet til EUs indre marked gjennom EØS-avtalen. Dette har ifølge foreliggende forskning ført til en kraftig vekst i handelen og en økning i realinntekten på 2-6%. I tillegg kommer andre gevinster, for eksempel administrativ innsparing ved å ha et felles regelverk i EØS, og velferdsgevinster av felles miljøregulering i Europa. EØS-avtalen er unik ved å ha et omfattende felles regelverk som oppdateres løpende. Tusenvis av EØS-bestemmelser er del av lover og praksis som folk og bedrifter møter hver dag uten nødvendigvis å vite at de skyldes EØS. Østutvidelsen fra 2004 gjorde EØS til et integrert og voksende marked med over 500 millioner innbyggere, og har ført til økonomisk og sosial utjevning i Europa ved at de nye medlemslandene har tredoblet inntekten. Innvandrere fra nye EU-medlemsland har høy yrkesdeltaking og står nå for ¼ av innvandrere i Norge. EU er fortsatt Norges klart viktigste partner med rundt 60% for både handel og investeringer. I EØS-området har handelen mellom og med nye medlemsland vokst raskest. For handelen med varer har EØS ført til et sømløst felles marked for de sektorer som omfattes. Også for tjenester har EØS ført til sterkere integrasjon, men forskjeller mellom nasjonale reguleringer begrenser fortsatt handelen. Fullføring av det indre marked for tjenester er viktig for små og mellomstore bedrifter, og viktig for å skape effektive verdikjeder i Norge og Europa. Norge har i EØS-perioden hatt en betydelig bytteforholdsgevinst på grunn av sterkere prisvekst for eksport enn for import, og handel både i og utenfor EØS har bidratt til dette. EU har de siste årene lempet på regelverket for statsstøtte i det indre marked, dels motivert av det grønne skiftet og subsidier i Kina og USA. Dette fører til en ny industripolitikk med nye samarbeidsformer der EFTA kan delta, men med noen utfordringer. Digitalisering har skapt nye globale utfordringer der EU spiller en ledende rolle som regulator, med virkninger også for EØS. Spesielt har felles regulering i telesektoren gitt store gevinster og bidratt til konkurransedyktige digitale tjenester. I det nye handelspolitiske klimaet blir skillet mellom hva som er innenfor og utenfor EØS gradvis mer uklart. Et eksempel er klimapolitikken, der Norge gjennom EØS deltar i EUs system for klimakvoter, men det er uavklart om Norge skal innføre EUs karbonavgift på import fra tredjeland (CBAM). Samarbeidet med EU påvirker i økende grad handelspolitikken overfor tredjeland, der EFTA tradisjonelt har hatt selvstendighet. Den nye geopolitikken fører også til handelspolitiske utfordringer som ikke dekkes av EØS, og der EFTA ikke har noe klart svar samtidig som EU innfører nye virkemidler. På noen områder, for eksempel eksportrestriksjoner og sanksjoner, har Norge et stadig tettere samarbeid med EU.
Stormaktenes militærmakt: Militær kapasitet og muligheter for å bidra med forsterkninger til Norge
Norsk forsvarspolitikk bygger på en tro på at medlemskapet i NATO og partnerskap med viktige allierte vil sikre at Norge får militære forsterkninger dersom en krig bryter ut. Kollektivt forsvar og bilateralt samarbeid er to av tre grunnpilarer i det norske forsvarskonseptet (Figur 1). USA, Storbritannia, Tyskland og Frankrike er regnet som de viktigste stormaktene i NATO. Denne rapporten gir et bilde av hvordan disse stormaktenes væpnede styrker er utformet, hvordan de utvikler seg, hva de er i stand til å gjøre, og hvor mye de kan gjøre på en gang. Hensikten er å forbedre forståelsen av hva Norge kan forvente å få av militær støtte i krig.
The Ukraine War, the New Geopolitics of Energy, and Norway
This study aims to address the question of how Russia’s invasion of Ukraine in 2022 has changed patterns of regional and global energy interactions and how this influences perceptions of Norway as a major regional energy actor. To examine these important questions, we will proceed in the following manner. In the first part of this study, we will present our operational understanding of the key concepts shaping our thinking about the relationship between the geopolitical and geoeconomic aspects of international cooperation and rivalry. Here we also will discuss the role of various national instruments of power in the pursuit of geopolitical and geoeconomic objectives. In the second part we narrow the scope of this examination to shed light on the relationship between geopolitics and energy in global and regional contexts, paying special attention to trends shaping the international energy game. This includes the changing role of Russia; how green energy transition reshapes international energy cooperation and how old and new energy-related policy instruments are evolving in this rapidly changing energy landscape. In addition, we also examine the nature of the old and new threats to energy flows, particularly those related to critical energy infrastructure. In the third part of this study, we examine the direct and indirect impacts the Russian war against Ukraine has had on energy markets and what implications these recent developments have for the position of Norway as a major energy actor. Norway’s importance for energy consumers, especially in Europe, has increased because of the war. Although the global energy trends discussed in the previous section also influence Norway and Europe, the focus in the latter section is on the regional dimension as Norway’s energy supplies reach first and foremost Europe. Finally, we examine possible scenarios that may influence energy markets and geopolitical conditions, with special attention paid to global factors with the potential to cause serious shifts. Part of the focus is on possible technological breakthroughs that may change the parameters of the international energy interactions and undermine the position of traditional energy producers and exporters.
Fra partnere til allierte: Finland og Norge i en ny æra
Finlands beslutning om å søke NATO-medlemskap i 2022 endret nordisk sikkerhet og forsvarsdynamikk. Det påvirket også Finlands forhold til sine naboland, inkludert Norge. I denne policy briefen analyserer vi utviklingen i forholdet mellom Finland og Norge – historisk og i nyere tid. Naboskapet har alltid vært fredelig, men ulike sikkerhetspolitiske tilnærminger skapte politisk avstand mellom dem under den kalde krigen. Etter den kalde krigens slutt ble forskjellene mindre, noe som reflekteres også i økt nordisk sikkerhetssamarbeid, finsk og svensk deltakelse i NATO-øvelser, og, i senere år, nye forsvarsavtaler med hverandre og med Sverige og USA. Etter Finlands NATO-inntreden har begge land uttrykt en forventning om ytterligere forsterket finsk-norsk samarbeid. Vi identifiserer flere potensielle samarbeidsområder i årene som kommer, herunder forvaltningen av felles institusjonelle rammeverk, sikkerhetsutfordringer i Arktis og Østersjøregionene, den fremtidige relasjonen med USA og tilnærmingen til et mer uforutsigbart Russland.
The EU Trapped in the Venezuelan Labyrinth: Challenges to Finding a Way Out
This report explores how EU Foreign and Security Policy towards the political crisis in Venezuela can be assessed against the backdrop of diverging positions within the EU and as well as between the EU, the United States and other powers. The EU’s Venezuela policy has been anchored in three main pillars: first, supporting dialogue platforms between the government and the opposition; second, sanctioning the Maduro regime to force it to negotiate; and third, providing humanitarian aid helping neighbouring countries’ attend to the massive migratory flow of Venezuelans. Intra-EU contestation was linked to the recognition of opposition leader Guaidó as Venezuela’s interim president in 2019, but has eased since the EU dropped its recognition in 2021. Multipolar competition, and how it plays into patterns of regional fragmentation, has been another significant obstacle to the EU achieving its main foreign policy goal of free, fair and democratic elections. In the future, the EU approach should build on the renewed consensus between member states and focus on mediation, conditional sanctions relief, electoral observation, parliamentary diplomacy, support for regional governance and interregional cooperation.
Public Policy Europeanisation in Response to the Covid‐19 Crisis: The Case of Job Retention Schemes
To what extent and how did the Covid-19-pandemic trigger the Europeanisation of public policy in the EU member states? This article addresses this question by exploring member states’ responses to the labour market implications of the pandemic. Although the EU due to its free movement principles in effect has a common labour market, labour market policies have remained in the hands of the member states. Nonetheless, we find that they responded in a surprisingly similar manner to rising unemployment caused by lockdowns. Was this policy change linked to Europeanisation processes, and if so, in what way? We find that member states’ responses were related both to economic incentives and to contingent learning playing out in largely informal settings at the EU level. Our findings shed light on how crises may function as a critical juncture that triggers policy change, and how the EU may play a key role in such change. Our study thus also adds insights to our understanding of the mechanisms that underpin Europeanisation, in particular by shedding light on the importance of informal learning processes and the influence of the European Commission also in formally less integrated policy areas.
Constraints, Dilemmas and Challenges for EU Foreign Policy in Venezuela
Years of increasingly authoritarian rule and economic mismanagement by President Nicolás Maduro have turned Venezuela into a source of regional instability. The European Union’s (EU) main foreign policy objective towards the country has been a peaceful transition to free and transparent elections and its re-introduction into regional and global trade and political frameworks. The strategies pursued by the EU to mitigate the constraints on its foreign policy towards Venezuela have helped to bring about more EU unity, but have failed to have a significant impact in the country itself. Multipolar competition between the EU and the United States (US) on the one hand and between the People’s Republic of China (PRC) and Russia on the other, have undermined the EU’s attempts to contribute a peaceful solution to the process. Most recently, the war on Ukraine has created a new dilemma for the EU in its dealings with Venezuela, that is, having to navigate between maintaining pressure on the Maduro regime, keeping up momentum for negotiations and deciding whether to follow the US in resuming oil trade with Caracas to mitigate the energy crisis in Europe.
Re-Engaging with Neighbours in a State of War and Geopolitical Tensions (RE-ENGAGE)
RE-ENGAGEs skal hjelpe EU med å styrke sin utenrikspolitiske verktøykasse, inkludert utvidelses- og naboskapspolitikken. Dette vil styrke unionens geopolitiske innflytelse og gi den bedre verktøy for ...
European Actorness in a Shifting Geopolitical Order. European Strategic Autonomy Through Differentiated Integration
This is an open access book. Over the past decade, the global geopolitical context has changed significantly, with a geopolitical power shift and a more assertive Russia and China. With the unprovoked Russian invasion of Ukraine, European security has been put on high alert. The implications of the Russian military invasion are many and difficult to grasp in full. But the need for greater European strategic autonomy appears increasingly evident. But how can this be achieved in the short run? The answer to this question is often that it is impossible and that this can only be achieved in the long run. The aim of this book is to present a different perspective. It aims at showing that it should be possible to make the most out of the current European system if we adjust our understanding of how it works. The book argues that strategic autonomy may be reached—also in the short run—if differentiated integration is seen as an asset rather than a challenge. While the EU remains the core in such a system (together with NATO in the military domain), there is a multitude of other (bilateral and minilateral) regional and sub-regional integration processes that need to be taken into account to get the full idea of how European strategic autonomy can be achieved. This book starts by presenting a theoretical framework for how to study European actorness beyond the EU, then this framework will be applied both to the development towards the EU as a foreign policy actor through the mechanisms of enlargement.