External Voting among Central European Migrants Living in Western Europe
Non-resident citizens’ participation in national elections is known as external voting. This report presents the first comparative dataset of external voting, both in parliamentary and presidential elections. We gathered voting results among migrants from nine Central and Eastern European countries, with the main analysis focusing on six where most data were available: Bulgaria, Czech Republic, Lithuania, Latvia, Poland and Romania. The analysed countries of residence where diasporas cast their votes were Austria, Belgium, Germany, Denmark, Spain, Finland, France, Great Britain, Greece, Ireland, Italy, the Netherlands, Portugal, Sweden (EU members) as well as two countries belonging to the European Economic Area (Norway and Iceland) and Switzerland. How different are external voting results from those seen in countries of origin? What are the ideological differences between voting migrants and the ‘mean’ voter back home, and to what extent does that matter? These are some of the questions the data gathered may help shed light on.
On the formation of content for 'political remittances': an analysis of Polish and Romanian migrants comparative evaluations of 'here' and 'there'
Migration may affect migrants’ ideas as they become exposed to different contexts over time. But how does such exposure and opportunities for comparative evaluation of origin and settlement contexts, translate into content for potential political remittances? To answer this question, we analyse 80 interviews with Polish and Romanian migrants living in Barcelona (Spain) and Oslo (Norway). Starting from the established ‘social remittances’, literature, our contribution is to unpack the process of their formation by focusing on what happens at the content-creation stage. We do so through analysis of migrants’ comparative evaluation of their ‘origin’ and ‘settlement’ contexts in regard to three explicitly political issues: corruption, public institutions and democracy. We analyse how exposure to, and comparative evaluation of, different contexts inform migrants’ views, and find non-linearity and inconsistency between migrant groups’ and in individuals’ own patterns of views. This underscores the salience of, first, recognising how the change that migration prompts in migrants’ outlooks may or may not be stronger than preceding political preferences, anchored in ongoing processes of (re)socialisation; and second, of better understanding how migration impacts migrants’ outlooks, by considering the specifics of exposure and comparative evaluation, whether or not ultimately articulated in forms traceable as ‘political remittances’.
Propaganda og ytringsfrihet i Russland
Hva er det som har skjedd med ytringsfriheten i Russland? Og hvilke følger har dette for de det gjelder? Tror russerne på Putins narrativ om invas...
Krig i Europa – Hva skjer med Nordens forsvars- og sikkerhetspolitikk?
Hvilken diagnose kan vi sette på Norden? Og hvordan ser bildet ut nå som Russland har invadert Ukraina? Norge, Danmark og Island har NATO i ryggen...
Forsvar på grensa
Hvor viktig er forsvaret i nord for Norges sikkerhet? Hvor stor er faren for en russisk invasjon av Finnmark? Og hva med trusler som kan forsere l...
Har Putin satt Sikkerhetsrådet sjakkmatt?
Har krigen i Ukraina dyttet sikkerhetsrådet ut i en eksistensiell krise? Spørsmålet har kommet til uttrykk i flere debatter, både i Norge og inter...
Norge – klimahykler eller redningsland?
Er ambisjonen om å være en klimaforkjemper ute i verden forenelig med at Norge produserer en ikke akkurat ubetydelig mengde olje og gass?Det er et...
AI and Geopolitics
Hvordan burde vi regulere KI? Hvordan kommer KI til å påvirke maktbalansen mellom USA og Kina? Og hvordan navigerer Microsoft dette komplekse land...
Technology and maritime security in Africa: Opportunities and challenges in Gulf of Guinea
Sikkerhetstrusler til sjøs undergraver sikkerhet og trygghet på havet og, i sin tur, kyststatenes innsats for å utnytte ressursene i deres maritime domene. Denne påstanden er sann for kyststater og Små Øystater i Utvikling (SIDS) på det afrikanske kontinentet, der begrensede maritime håndhevelseskapasiteter har økt sikkerhetstruslene til sjøs, som ulovlig, urapportert og uregulert fiske, piratvirksomhet og væpnet ran til sjøs, dumping av giftig avfall og andre ulovlige aktiviteter. Afrikanske mariner og deres utenlandske partnere utnytter de mulighetene teknologien gir for å forbedre sikkerhet og trygghet. Teknologi har ført til identifikasjon av kriminelle på havet, deres fangst og rettsforfølgelse, noe som gjør den avgjørende for å forbedre maritim sikkerhet. Som sådan er fordelene med dens bruk for maritim sikkerhet ubestridelige. Imidlertid innebærer bruk av teknologi utfordringer som må vurderes. Med dette i tankene, gir vår forskning et originalt bidrag ved å utforske mulighetene for å bruke teknologi til å fremme maritim sikkerhet og trygghet i Afrika, suksesser og utfordringer med vekt på Guineabukten-regionen. Basert på spørreundersøkelsesdata fra personell innen maritim lov-håndhevelse, byråer som støtter implementeringen av Yaoundé-kodeksen (2013), og en gjennomgang av relevant litteratur og politiske dokumenter, hevder vi at teknologi har betydelig forbedret bevisstheten om det maritime domenet og effektiv implementering av maritim sikkerhet og trygghet i Guineabukten. Det er imidlertid avgjørende å adressere eksisterende begrensninger og styrke menneskelig kapasitet for å opprettholde denne fremgangen.
Vaksinediplomati
Tidenes største vaksineringskampanje er sett i gong i kampen mot koronaviruset. Mens rike, vestlege land har hamstra vaksinedosar, står dei afrika...