Nye allierte, nye mulighetsrom: Norge og Finland i en endret sikkerhetspolitisk kontekst (NORFIN)
Norge og Finland har lenge vært nære samarbeidspartnere i sikkerhets- og forsvarspolitikken. Med Finlands NATO-søknad blir de to landene også allierte. Dette prosjektet vil analysere mulighetsrommet f...
The subsea cable cut at Svalbard January 2022: What happened, what were the consequences, and how were they managed?
Svalbard is, like most other societies, largely dependent on an internet connection. The fiber connection on Svalbard consists of two separate subsea cables that connect Longyearbyen to the mainland. In some areas the cables were buried about two meters below the seabed, especially in areas where fishing is done, to “protect against destruction of the fishing fleet’s bottom trawling or anchoring of ships. (New version uploaded 18 January 2023)
More than just a petrol station: Norway's contribution to European Union's green strategic autonomy
NUPI-forsker Kacper Szulecki diskuterer hvordan Norge kan bidra til Europas «grønne» strategiske autonomi. Han skisserer mulighetene, utfordringene og risikoene Norge har som olje- og gassleverandør og samarbeidspartner i klima- og bærekraftsspørsmål. Når Finland og Sverige blir med i NATO, er vi også det eneste nordiske landet som bare er delvis med i den europeiske familien. This Policy Brief has also been published as a Policy Brief within the GreenDeal-NET project
Farvel, Sikkerhetsrådet: Norge trer av
Makt og avmakt i FNs sikkerhetsråd: Valgte medlemslands veier til innflytelse
FNs sikkerhetsråd består av fem faste og ti valgte medlemsland. Sistnevnte velges på rullerende basis, for to år av gangen. I 2021-22 har Norge vært et av disse valgte medlemslandene. Forskningslitteraturen viser gjerne til hvordan Sikkerhetsrådets handlingsrom begrenses av stormaktsinteresser og maktkampen mellom de fem vetolandene: USA, Kina, Russland, Storbritannia og Frankrike. Russlands angrep på Ukraina anskueliggjort disse utfordringene. I denne policy briefen ser vi nærmere på hvordan valgte medlemsland jobber for å øve innflytelse mens de sitter i Sikkerhetsrådet.
Sverige, Finland og NATO.
Våre naboland Sverige og Finland har alltid stått utenfor forsvarsalliansen NATO, men da Russland angrep Ukraina endret svensk og finsk politikk seg på kort tid. "Dette er en god dag i en kritisk tid for vår sikkerhet", sa NATO-sjef Jens Stoltenberg da han mottok søknadene om medlemskap fra Sverige og Finland i mai. Hvordan vil dette påvirke sikkerhetspolitikken i Norden?
End of an era: Future of Nordic security from a Finnish perspective
Med fullskalaangrepet på Ukraina krysset Russland en rød linje for Finland, noe som fikk landet til å forlate sin mangeårige militære alliansepolitikk og søke NATO-medlemskap. Finland beveger seg dermed bort fra mange tiår med vektlegging av gode relasjoner til nabolandet i øst til fordel for en tydeligst mulig avskrekkingsholdning. Dette medfører et sammenhengende område med NATO-medlemskap for de fem nordiske landene, og dette alliansefellesskapet vil føre med seg nye ambisjonsnivåer i det regionale rammeverket til NORDEFCO som hittil har vært blokkert av at Finland og Sverige forble utenfor NATOs kommandostruktur.
På hvilke områder har Norge best forutsetninger for å bidra til å styrke det nordiske forsvarssamarbeidet?
Hva skjer med sikkerhets- og forsvarspolitikken i Norden?
Finland og Sverige er på vei inn i NATO, Danmark har avviklet sitt langvarige forsvarsforbehold i EU.