Hopp til innhold
NUPI skole

Russland og Eurasia

Russland er det mest sentrale landet i Eurasia.

Sentrale temaer i NUPIs forskning på Russland og Eurasia er russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Energipolitikk og økonomi er også viktig, på grunn av Russlands rolle som en stor produsent av olje og gass. Etnisitet, nasjonsbygging, nasjonalisme og nasjonale identiteter, samt demokrati og menneskerettigheter er også prioriterte forskningsfelt.
Krig i Europa – Hva skjer med Nordens forsvars- og sikkerhetspolitikk?
Podkast

Krig i Europa – Hva skjer med Nordens forsvars- og sikkerhetspolitikk?

Hvilken diagnose kan vi sette på Norden? Og hvordan ser bildet ut nå som Russland har invadert Ukraina? Norge, Danmark og Island har NATO i ryggen...

  • Russia and Eurasia
  • The Nordic countries
  • Governance
  • International organizations
  • Russia and Eurasia
  • The Nordic countries
  • Governance
  • International organizations
Forsvar på grensa
Podkast

Forsvar på grensa

Hvor viktig er forsvaret i nord for Norges sikkerhet? Hvor stor er faren for en russisk invasjon av Finnmark? Og hva med trusler som kan forsere l...

  • Defence
  • Security policy
  • Russia and Eurasia
  • The Nordic countries
  • Defence
  • Security policy
  • Russia and Eurasia
  • The Nordic countries
Har Putin satt Sikkerhetsrådet sjakkmatt?
Podkast

Har Putin satt Sikkerhetsrådet sjakkmatt?

Har krigen i Ukraina dyttet sikkerhetsrådet ut i en eksistensiell krise? Spørsmålet har kommet til uttrykk i flere debatter, både i Norge og inter...

  • Europe
  • Russia and Eurasia
  • Governance
  • International organizations
  • United Nations
  • Europe
  • Russia and Eurasia
  • Governance
  • International organizations
  • United Nations
Publikasjoner
Publikasjoner
Bok

European Actorness in a Shifting Geopolitical Order. European Strategic Autonomy Through Differentiated Integration

Det siste tiåret har den globale geopolitiske konteksten endret seg betydelig, med et geopolitisk maktskifte og et mer selvhevdende Russland og Kina. Med Russlands uprovoserte invasjon av Ukraina, har europeisk sikkerhet fått en sentral rolle. Implikasjonene av Russlands invasjon er mange og vanskelig å fullt forstå rekkevidden av. Men behovet for mer strategisk autonomi i Europa er stort. Men hvordan kan dette oppnås på kort sikt? Svaret på dette er ofte at dette er umulig og kun kan oppnås på lang sikt. Denne bokens mål er å presentere et annet perspektiv. Målet er å vise at det bør være mulig å gjøre mest mulig ut av det nåværende europeiske systemet hvis vi justerer vår oppfatning av hvordan det fungerer. Boken argumenterer for at strategisk autonomi kan skje — også på kort sikt — hvis differensiert integrasjon ses på som en fordel, heller enn en utfordring. Mens EU vil fortsette å være kjernen i et sånt system (sammen med NATO på det militære domenet), er det en rekke andre (bilaterale og multilaterale) regionale og subregionale integrasjonsprosesser som må tas med i beregningen når en skal få et fullstendig bilde av hvordan europeisk strategisk autonomi kan oppnås. Denne boken starter med et teoretisk rammeverk for hvordan man kan studere europeisk "actorness" utover EU. Deretter blir dette rammeverket brukt både på EUs utvikling som en utenrikspolitisk aktør og mekanismene for EU-utvidelse. Denne boken er open access.

  • Sikkerhetspolitikk
  • Europa
  • Russland og Eurasia
  • EU
d2be47cc4665-European-Actorness-in-a-Shifting-Geopolitical-Order.-European-Strategic-Autonomy-Through-Differentiated-Integration_cover.png
  • Sikkerhetspolitikk
  • Europa
  • Russland og Eurasia
  • EU
Publikasjoner
Publikasjoner
Research paper

Changing or frozen narratives? The Arctic in Russian media and expert commentary, 2021–2022

Russia’s full-scale invasion of Ukraine on 24 February 2022 has brought Russia–West relations to its lowest point since the Cold War. Relations in the Arctic region are not excepted, evidenced not least by the other seven member states’ pausing their participation in Russia’s Arctic Council chairmanship (which concluded in May 2023). To the extent that “Arctic exceptionalism” – the notion that the Arctic has been characterised by a cooperative mode between Russia and the West which has remained relatively untouched by increasing tensions elsewhere – was ever an appropriate description, Western analysts have now declared it firmly dead. How does this situation look from within Russia? This research paper investigates how the Russian state media and the foreign policy expert community have portrayed the Arctic in 2021 and 2022. How much change has been seen since the beginning of the full-scale invasion of Ukraine? By surveying “the story about the Arctic” as presented by mainstream narrators and experts, we gain insights into, among other things, how changes in Arctic cooperation, sanctions, the role of China in the Arctic, and the question of climate change are conveyed to Russian audiences. The paper proceeds as follows. We start by briefly explaining the methods and data used. We then present a portrayal of the Arctic in Russia’s government’s newspaper Rossiiskaya gazeta, followed by the role of the Arctic in analyses published by the Russian International Affairs Council and the journal Russia in Global Affairs. Lastly, we conclude by discussing a general continuity in the way the Arctic is framed in the material, and foreground three core themes: climate change, security, and cooperation.

  • Utenrikspolitikk
  • Russland og Eurasia
  • Arktis
54d85be1c4c5-RP223.png
  • Utenrikspolitikk
  • Russland og Eurasia
  • Arktis
Publikasjoner
Publikasjoner
Rapport

The Ukraine War, the New Geopolitics of Energy, and Norway

This study aims to address the question of how Russia’s invasion of Ukraine in 2022 has changed patterns of regional and global energy interactions and how this influences perceptions of Norway as a major regional energy actor. To examine these important questions, we will proceed in the following manner. In the first part of this study, we will present our operational understanding of the key concepts shaping our thinking about the relationship between the geopolitical and geoeconomic aspects of international cooperation and rivalry. Here we also will discuss the role of various national instruments of power in the pursuit of geopolitical and geoeconomic objectives. In the second part we narrow the scope of this examination to shed light on the relationship between geopolitics and energy in global and regional contexts, paying special attention to trends shaping the international energy game. This includes the changing role of Russia; how green energy transition reshapes international energy cooperation and how old and new energy-related policy instruments are evolving in this rapidly changing energy landscape. In addition, we also examine the nature of the old and new threats to energy flows, particularly those related to critical energy infrastructure. In the third part of this study, we examine the direct and indirect impacts the Russian war against Ukraine has had on energy markets and what implications these recent developments have for the position of Norway as a major energy actor. Norway’s importance for energy consumers, especially in Europe, has increased because of the war. Although the global energy trends discussed in the previous section also influence Norway and Europe, the focus in the latter section is on the regional dimension as Norway’s energy supplies reach first and foremost Europe. Finally, we examine possible scenarios that may influence energy markets and geopolitical conditions, with special attention paid to global factors with the potential to cause serious shifts. Part of the focus is on possible technological breakthroughs that may change the parameters of the international energy interactions and undermine the position of traditional energy producers and exporters.

  • Europa
  • Russland og Eurasia
  • Konflikt
  • Energi
5771da9ea9ec-R523.png
  • Europa
  • Russland og Eurasia
  • Konflikt
  • Energi
Publikasjoner
Publikasjoner
Bok

European Actorness in a Shifting Geopolitical Order. European Strategic Autonomy Through Differentiated Integration

This is an open access book. Over the past decade, the global geopolitical context has changed significantly, with a geopolitical power shift and a more assertive Russia and China. With the unprovoked Russian invasion of Ukraine, European security has been put on high alert. The implications of the Russian military invasion are many and difficult to grasp in full. But the need for greater European strategic autonomy appears increasingly evident. But how can this be achieved in the short run? The answer to this question is often that it is impossible and that this can only be achieved in the long run. The aim of this book is to present a different perspective. It aims at showing that it should be possible to make the most out of the current European system if we adjust our understanding of how it works. The book argues that strategic autonomy may be reached—also in the short run—if differentiated integration is seen as an asset rather than a challenge. While the EU remains the core in such a system (together with NATO in the military domain), there is a multitude of other (bilateral and minilateral) regional and sub-regional integration processes that need to be taken into account to get the full idea of how European strategic autonomy can be achieved. This book starts by presenting a theoretical framework for how to study European actorness beyond the EU, then this framework will be applied both to the development towards the EU as a foreign policy actor through the mechanisms of enlargement.

  • Sikkerhetspolitikk
  • Europa
  • Russland og Eurasia
  • EU
European-Actorness-in-a-Shifting-Geopolitical-Order.-European-Strategic-Autonomy-Through-Differentiated-Integration_cover.png
  • Sikkerhetspolitikk
  • Europa
  • Russland og Eurasia
  • EU
Aktuelt
Ny forskning
Aktuelt
Ny forskning

Russiske røster mot krig

Stemmer det at den russiske motstanden mot krigen i Ukraina er helt fraværende?
  • Europa
  • Russland og Eurasia
  • Konflikt
Publikasjoner
Publikasjoner
Vitenskapelig artikkel

Innledning. Fokus: Krigen og forskningen

Russlands angrep på Ukraina 24. februar kom overraskende på mange. Det medførte flere debatter i media, der forskere kritiserte hverandre for å ikke ha sett hva som var på gang, for å ha vist for stor forståelse for Putin-regimets posisjoner, og for å la sine politiske holdninger farge analysen. I denne Fokus-spalten vil vi forsøke å løfte disse diskusjonene opp på et akademisk nivå. Ikke for å fordele skyld, men for å ta faglig lærdom. I denne innledningsteksten vil jeg blant annet peke på behovet for mer analytisk bredde, for å fokusere på både språk og materialitet, og for å være ekstra bevisst på egne holdninger når man beveger seg inn i en normativ politisk debatt.

  • Forsvar
  • Diplomati
  • Europa
  • Russland og Eurasia
IP804.PNG
  • Forsvar
  • Diplomati
  • Europa
  • Russland og Eurasia
Aktuelt
Ny forskning
Aktuelt
Ny forskning

Hvordan kan EU fremme demokrati i Øst-Europa og på Vest-Balkan?

RE-ENGAGE, et nytt EU-prosjekt ledet av NUPI, skal styrke EUs utenrikspolitiske verktøykasse for å hjelpe kandidatland å stå imot ekstern innblanding i en europeisk sikkerhetskrise.
  • Sikkerhetspolitikk
  • Cyber
  • Utenrikspolitikk
  • Europa
  • Russland og Eurasia
  • EU
21 - 30 av 707 oppføringer