Kva rolle speler kjønn i radikaliseringsprosessar?
Dette seminaret tar for seg både høgreekstremisme og islamistisk ekstremisme, når vi ser nærare på kva betydning kjønn har for menneskes vegar inn og ut av valdeleg ekstremisme.
Korleis styrer jihadistiske opprørarar?
Jihadistiske opprørarar blir ofte framstilte som «islamske terroristar», som oppnår måla sine ved å bruke brutal makt mot sivilbefolkninga. Men er dette biletet eigentleg dekkjande for korleis slike grupper styrer territorium og befolkningar? Det ser vi nærare på i dette seminaret.
Afterword: Gendering the Brand
En potensielt produktiv tilnærming til debattene om nation-branding og offentlig diplomati er å betrakte dem begge underordnet de bredere motivasjonene status, prestisje og omdømme. På den ene siden understreker en slik tilnærming hvordan innenrikspolitikk kan forme status-søking og hvordan den innenlandske resonansen til status-søking har betydning for sannsynligheten for suksess. På den annen side leder det oppmerksomheten mot ekstern anerkjennelse av status, hvordan den kan knyttes til anerkjennelseskretser, klubbmedlemskap og relativ rangering, og også hvordan det er en markant forskjell mellom formelt like statusforhold og relasjoner mer i lærer-elevformen. Som små stater ønsket de nordiske statene å bli anerkjent; likestilling var bare ikke et av feltene de anså for å tilby en slik anerkjennelse. Mens likestilling absolutt er en del av selvbildet til de nordiske statene, uttrykkes det på forskjellige måter og er også 'brukbart' for diplomater på forskjellige måter.
Inter-governmentality: A framework for analysis
Dette kapittelet utforsker den analytiske verdien av "governmentality" når det brukes på interaksjoner mellom politiske enheter før tidlig nytid, det jeg refererer til som "inter-governmentality". Med utgangspunkt i forutsetningene om at (1) governmetality (historisk forstått) alltid var viklet inn i globalitet og (2) at governmentality (heuristisk forstått) kan studeres i andre politiske forhold enn den moderne staten, etablerer kapittelet et heuristisk analytisk apparat for studien av forholdet mellom ikke-statlige regjeringsapparater. Ved å være eksplisitt analytisk tillater det konseptuelle ordforrådet omkring governmentality oss å forstå logikk og praksis i styring på tvers av tid og rom, uten å anta likhet. Dette konseptuelle apparatet gir tre klare fordeler. For det første, og viktigst, gir det et eksplisitt analytisk rammeverk til det akademiske feltet Historical International Relations hvor skillet mellom analytiske og praktiske begreper er sentralt, men ofte vanskelig å komme seg rundt. For det andre kan den rette oppmerksomheten mot oversette spørsmål, som gaveutdeling og ekteskapspraksis, og bidra til å gi mening til praksis som ikke gir mening for det moderne øye. For det tredje gir det et overordnet og integrerende analytisk rammeverk.
Brexit, Noreg og den nye handelsavtalen
Ein rykande fersk permanent handelsavtale mellom Noreg og Storbritannia er på plass. Den er meir omfattande enn alle frihandelsavtalar Noreg har via EFTA, men mindre omfattande enn EØS-avtalen. Kor mykje har vi vunne, og kor mykje har vi tapt?