Women, Peace and Security in MONUSCO: Trends, Lessons and Emerging Practices
Denne rapporten undersøker hvordan FNs fredsbevarende operasjon i Den demokratiske republikken Kongo (MONUSCO) har arbeidet med kvinner, fred og sikkerhetsagendaen i perioden 2010 til 2021. Rapporten studerer hvordan kvinner, fred og sikkerhet reflekteres i MONUSCO’s mandater i denne perioden, samt hvordan FN-operasjonen har jobbet med å implementere de delene av mandatet som omhandler kvinner, fred og sikkerhet. En vurdering av tilnærmingen til kvinner, fred og sikkerhet i mandatet, og implementering av dette, gir innsikt i hvilke muligheter og begrensninger FNs fredsbevarende styrker står ovenfor når det gjelder å fremme kvinners beskyttelse og meningsfull deltakelse i de kontekstene der de sendes ut. Rapporten bidrar med anbefalinger til FN og medlemsland for hvordan de kan jobbe for a styrke implementeringen av Kvinner, fred og sikkerhet-aspektene i i DR Kongo og andre FN-operasjoner. Den er produsert av det NUPI-ledede Nettverk for forskning på fredsoperasjoners effektivitet (EPON).
Frokostseminar: Kampen mot skatteunndragelse: Er automatisk informasjonsdeling svaret vi leter etter?
Vil automatisk utveksling av bankopplysninger mellom land kunne bety slutten på skatteunndragelse, eller er det et drømmescenario?
Sweden’s thorny path into NATO: a changing country is finding its new place
Den 7. mars 2024 ble Sverige medlem av NATO etter nærmere to års ventetid på godkjenning fra Tyrkia og Ungarn. Sveriges utfordringer med å slutte seg til alliansen, som følge av tyrkisk og ungarsk motstand, samt ambivalente reaksjoner på det påfølgende presset, var symptomatiske for landets krevende overgang fra en normativt ikke-alliert utenriks- og sikkerhetspolitikk til en mer konvensjonell tilnærming preget av hard sikkerhet- og kollektiv forsvarspolitikk. I tråd med dette har landets selvoppfatning og rolle som internasjonal aktør endret seg markant. Sverige har raskt tilpasset seg sin nye rolle som NATO-medlem, forberedt seg på deltakelse i NATO-operasjoner, økt militær støtte til Ukraina, og styrket sitt forsvar ved å øke forsvarsbudsjettet. Dette samsvarer med Norges nylige planer om å styrke sitt forsvar og legger til rette for enda tettere nordisk samarbeid, særlig i nordområdene.
Prestige and punishment: Status symbols and the danger of white elephants
Denne artikkelen identifiserer og analyserer det iboende potensialet for backlash i staters søken på statussymboler. Selv om tap av status ofte har blitt forbundet med innenlandsk motstand og svekket legitimitet for regjerende myndigheter, har litteraturen om status hittil ikke utforsket hvordan søken etter status kan slå tilbake, selv når en stat faktisk lykkes i å oppnå et slikt symbol. Vi argumenterer for at backlash er en iboende risiko ved søken på status, grunnet multivokaliteten til kostbare statussymboler. Vårt heuristiske rammeverk legger til rette for å undersøke kritikkformer som fremstiller statussymboler som irrasjonelle eller uberettigede, kostbare tiltak, noe som undergraver deres legitimerende funksjon og potensielt kan omgjøre dem til stigma. Empirisk identifiserer vi tre former for kritikk i reaksjonene på Brasils vertskap for VM i 2014 og OL i 2016. Til tross for anerkjennelsen av den symbolske verdien ved å være vert for disse mega-arrangementene, kritiserte det brasilianske publikummet også regjeringen for alternativkostnader, særinteresser og den underdanigheten som fulgte med. Gjennom to skygge-casestudier – om backlash mot Storbritannias fornyelse av Trident atomvåpensystemet og Norges militære intervensjoner mellom 1999 og 2012 – dokumenterer vi hvordan disse kritikkformene knyttet til statussymboler kan overføres på tvers av kontekster.
Climate, Peace and Security Fact Sheet: Central African Republic
Den sentralafrikanske republikk (SAR) er svært utsatt for virkningene av klimaendringene på grunn av sosioøkologiske sårbarheter og vedvarende usikkerhet. Faktorer som bidrar til sårbarhet er blant annet fraværet av statlig tilstedeværelse, mangel på forvaltning av naturressurser, og lav motstandsdyktighet på lokalt – og husholdningsnivå. Selv om sikkerhetssituasjonen i landet har forbedret seg de siste årene, er den fortsatt ustabil; fraksjoner av opprørsgruppen Koalisjonen av patrioter for endring (CPC), selvforsvarsgrupper og andre væpnede aktører ender regelmessig opp i konfrontasjoner med regjeringsstyrker, allierte og leiesoldater som Wagner-gruppen (nå Africa Corps) i rurale områder. Et skiftende klima og den forverrede sikkerhetssituasjonen i Sahel og Great Lakes-regionen har drevet pastoralister lengre inn i SAR, og tidligere i sesongen, og bidrar til ytterligere spenninger. I tillegg har ringvirkningene av krigen i Sudan forverret den humanitære situasjonen i SAR, særlig i Vakaga og Haute-Kotto distriktene.
Prospects for Europe’s green transition after the 2024 European Parliament elections
18. juli 2024 ble Ursula Von der Leyen gjenvalgt for en ny periode som leder av Europakommisjonen, med et sterkere mandat enn i 2019, og 401 stemmer i Europaparlamentet. 17. september samme år ble den nye kommisjonen annonsert, med forutsetning om godkjenning hos Europaparlamentet. Hva kan vi forvente av den nye "EU-regjeringen”, og hvilke utfordringer er de viktigste som VdL2-kommisjonen vil stå overfor innen klima, energi og bærekraftig forvaltning?
Implementing Economic Security in Norway: Lessons from Japan
Mens få OECD medlemmer har erfaring med å gjennomføre skiftet mot økonomisk sikkerhet og operasjonalisere begrepet, fremstår Japan som et unntak. Japan var det første landet som implementerte lovgivning om økonomisk sikkerhet med lovpakken Economic Security Protection Act (ESPA) i 2022. Som en ledende aktør skiller Japan seg ut som et av få tilfeller å se til i utviklingen av lærdommer og identifisering av utfordringene som oppstår i den praktiske anvendelsen av økonomisk sikkerhet. I denne rapporten ser vi på hvordan økonomisk sikkerhet har blitt implementert i Japan, samt utviklingen av en helhetlig tilnærming i offentlig sektor. Vi vektlegger videre viktigheten av å utvikle en helhetlig konseptualisering av økonomisk sikkerhet som kan anvendes konsekvent i både offentlige og private organisasjoner. Videre undersøker vi kort andre Nordiske perspektiver og deres respektive tilnærminger til økonomisk sikkerhet. Avslutningsvis presenterer vi noen sentrale lærdommer og erfaringer, samt diskuterer deres relevans for den norske konteksten.
Implementing Economic Security in Norway: Lessons from Japan
Mens få OECD medlemmer har erfaring med å gjennomføre skiftet mot økonomisk sikkerhet og operasjonalisere begrepet, fremstår Japan som et unntak. Japan var det første landet som implementerte lovgivning om økonomisk sikkerhet med lovpakken Economic Security Protection Act (ESPA) i 2022. Som en ledende aktør skiller Japan seg ut som et av få tilfeller å se til i utviklingen av lærdommer og identifisering av utfordringene som oppstår i den praktiske anvendelsen av økonomisk sikkerhet. I denne rapporten ser vi på hvordan økonomisk sikkerhet har blitt implementert i Japan, samt utviklingen av en helhetlig tilnærming i offentlig sektor. Vi vektlegger videre viktigheten av å utvikle en helhetlig konseptualisering av økonomisk sikkerhet som kan anvendes konsekvent i både offentlige og private organisasjoner. Videre undersøker vi kort andre Nordiske perspektiver og deres respektive tilnærminger til økonomisk sikkerhet. Avslutningsvis presenterer vi noen sentrale lærdommer og erfaringer, samt diskuterer deres relevans for den norske konteksten.