Climate, Peace and Security Fact Sheet: Central African Republic
Den sentralafrikanske republikk (SAR) er svært utsatt for virkningene av klimaendringene på grunn av sosioøkologiske sårbarheter og vedvarende usikkerhet. Faktorer som bidrar til sårbarhet er blant annet fraværet av statlig tilstedeværelse, mangel på forvaltning av naturressurser, og lav motstandsdyktighet på lokalt – og husholdningsnivå. Selv om sikkerhetssituasjonen i landet har forbedret seg de siste årene, er den fortsatt ustabil; fraksjoner av opprørsgruppen Koalisjonen av patrioter for endring (CPC), selvforsvarsgrupper og andre væpnede aktører ender regelmessig opp i konfrontasjoner med regjeringsstyrker, allierte og leiesoldater som Wagner-gruppen (nå Africa Corps) i rurale områder. Et skiftende klima og den forverrede sikkerhetssituasjonen i Sahel og Great Lakes-regionen har drevet pastoralister lengre inn i SAR, og tidligere i sesongen, og bidrar til ytterligere spenninger. I tillegg har ringvirkningene av krigen i Sudan forverret den humanitære situasjonen i SAR, særlig i Vakaga og Haute-Kotto distriktene.
Prospects for Europe’s green transition after the 2024 European Parliament elections
18. juli 2024 ble Ursula Von der Leyen gjenvalgt for en ny periode som leder av Europakommisjonen, med et sterkere mandat enn i 2019, og 401 stemmer i Europaparlamentet. 17. september samme år ble den nye kommisjonen annonsert, med forutsetning om godkjenning hos Europaparlamentet. Hva kan vi forvente av den nye "EU-regjeringen”, og hvilke utfordringer er de viktigste som VdL2-kommisjonen vil stå overfor innen klima, energi og bærekraftig forvaltning?
Implementing Economic Security in Norway: Lessons from Japan
Mens få OECD medlemmer har erfaring med å gjennomføre skiftet mot økonomisk sikkerhet og operasjonalisere begrepet, fremstår Japan som et unntak. Japan var det første landet som implementerte lovgivning om økonomisk sikkerhet med lovpakken Economic Security Protection Act (ESPA) i 2022. Som en ledende aktør skiller Japan seg ut som et av få tilfeller å se til i utviklingen av lærdommer og identifisering av utfordringene som oppstår i den praktiske anvendelsen av økonomisk sikkerhet. I denne rapporten ser vi på hvordan økonomisk sikkerhet har blitt implementert i Japan, samt utviklingen av en helhetlig tilnærming i offentlig sektor. Vi vektlegger videre viktigheten av å utvikle en helhetlig konseptualisering av økonomisk sikkerhet som kan anvendes konsekvent i både offentlige og private organisasjoner. Videre undersøker vi kort andre Nordiske perspektiver og deres respektive tilnærminger til økonomisk sikkerhet. Avslutningsvis presenterer vi noen sentrale lærdommer og erfaringer, samt diskuterer deres relevans for den norske konteksten.
Implementing Economic Security in Norway: Lessons from Japan
Mens få OECD medlemmer har erfaring med å gjennomføre skiftet mot økonomisk sikkerhet og operasjonalisere begrepet, fremstår Japan som et unntak. Japan var det første landet som implementerte lovgivning om økonomisk sikkerhet med lovpakken Economic Security Protection Act (ESPA) i 2022. Som en ledende aktør skiller Japan seg ut som et av få tilfeller å se til i utviklingen av lærdommer og identifisering av utfordringene som oppstår i den praktiske anvendelsen av økonomisk sikkerhet. I denne rapporten ser vi på hvordan økonomisk sikkerhet har blitt implementert i Japan, samt utviklingen av en helhetlig tilnærming i offentlig sektor. Vi vektlegger videre viktigheten av å utvikle en helhetlig konseptualisering av økonomisk sikkerhet som kan anvendes konsekvent i både offentlige og private organisasjoner. Videre undersøker vi kort andre Nordiske perspektiver og deres respektive tilnærminger til økonomisk sikkerhet. Avslutningsvis presenterer vi noen sentrale lærdommer og erfaringer, samt diskuterer deres relevans for den norske konteksten.
Becoming allies: Finland and Norway after Russia's invasion of Ukraine
Høsten 2022 signaliserte finske og norske politiske ledere at det norsk-finske forholdet hadde gått inn i en ny fase. Statsminister Jonas Gahr Støre uttalte til og med at Norge ikke har «noen bedre venn» enn Finland. Slike lovord står i interessant kontrast til veletablerte historier om et tidvis anstrengt norsk-finsk forhold under den kalde krigen. I denne artikkelen analyserer vi den effektive fremveksten av et nytt narrativ om finsk-norsk vennskap i tiden før og etter Russlands invasjon av Ukraina. Innenfor den type regionale sikkerhetskomplekser som det de nordiske landene inngår i, er bi- og multilaterale relasjoner en viktig men understudert del. Eksemplet Finland-Norge gir oss mulighet til å studere samspillet mellom kollektiv identitet i et overordnet sikkerhetsfellesskap og identitetsutvikling mellom stater innad i de samme fellesskapene. Et hovedfunn i artikkelen er et nytt narrativ om finsk-norsk vennskap fant trygt ankerfeste i det allerede etablerte narrativet om det velfungerende og tillitsfulle nordiske sikkerhetsfellesskapet.
Training folk internationalists: Foreign policy identity and children’s news
Hvordan blir nye generasjoner av beslutningstakere og borgere introdusert til "verden der ute" – og til sin egen stats ambisjoner, praksiser og påvirkning på den internasjonale arena? Selv om flere studier har analysert nasjonal identitetsbygging gjennom utdanning, vet vi mindre om hvordan kunnskap om utenrikspolitikk formidles til barn og unge gjennom massemedier. Med Norge som case, bidrar denne artikkelen til å fylle dette kunnskapsbehovet. Vi kopler sammen forskning om hvordan utenrikspolitiske identiteter bygges og opprettholdes på daglig basis, og forskning på hvordan utdanning og massemedier former den offentlige debatten og aktørene som inngår i denne. Empirisk ser vi på hvordan kunnskap om det internasjonale og om norsk utenrikspolitikk formidles til norske barn og unge gjennom to populære, skreddersydde nyhetsmedier for barn: Aftenposten Junior og NRK Supernytt.