How Lebanon’s security sector works amidst state collapse
Denne artikkelen undersøker hvordan Libanons hybride sikkerhetsordener har blitt reforhandlet under nyere kriser, særlig landets økonomiske sammenbrudd fra 2019 til 2023 og den regionale krigen mellom Israel og Hizbollah i 2023–2024. Analysen bygger på rammeverket "Areas of Limited Statehood" for å vise hvordan formelle og uformelle styringsformer sameksisterer når statens kapasitet svekkes. Studien bidrar til forståelsen av styring i sårbare stater ved å rette oppmerksomheten mot såkalte state effects, det vil si de fysiske og observerbare manifestasjonene av staten i hverdagen. Funnene viser at Libanons hybride sikkerhetssystem tok i bruk en rekke strategier for å overleve den økonomiske krisen. Sikkerhetssektoren ble mer avhengig av internasjonal bistand, og mange ansatte måtte supplere inntektene sine med ekstraarbeid utenfor tjenesten, ofte med ledelsens stilltiende aksept. Samtidig ble aktiviteter nedskalert, og tilkarringsvirksomhet (rent seeking) økte. På kort sikt bidro disse strategiene til å holde sikkerhetssektoren i drift. På lengre sikt har de imidlertid forsterket korrupsjon og dermed undergravd den stabiliteten som tiltakene i utgangspunktet skulle sikre. Artikkelen drøfter også den libanesiske hærens utvidede rolle etter den siste konflikten med Israel. I henhold til våpenhvilen som ble inngått mot slutten av 2024 har hæren fått ansvar for å avvæpne Hizbollah og håndheve FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1701. Dette setter hæren i en krevende posisjon: Den må balansere mellom å oppfylle internasjonale forpliktelser og å bevare internt samhold i en situasjon preget av økende misnøye blant Hizbollahs tilhengere.
Reacting to a geopolitical setback: NATO expansion in Sweden and Finland through the lens of Russian geopolitical culture
Sveriges og Finlands tiltredelse til NATO blir vanligvis sett på som et alvorlig geopolitisk tilbakeslag for Russland – det stikk motsatte av Moskvas mål om å begrense alliansens utvidelse østover. I motsetning til Russlands holdninger til Ukraina og Georgia, er imidlertid reaksjonen på NATOs nordiske utvidelse mer tvetydig. Denne artikkelen bruker et rammeverk fra kritisk geopolitikk for å analysere flere lag i Russlands diskursive reaksjon: det praktiske, det formelle og det folkelige. Studien finner at mye av den folkelige geopolitikken viderefører tendenser fra før 2022, der NATO fremstilles på en sikkerhetspolitisk og nasjonalistisk måte som en truende «Andre». Samtidig balanseres dette i den formelle geopolitikken av mer moderate og pragmatiske vurderinger, som demper den aggressive retorikken og fremhever de nordiske landenes egen handlekraft – noe som antyder at Russland kan vende tilbake til fredelig samarbeid. I den praktiske geopolitikken finnes det et gap mellom diskurs og praksis. Samtidig som den offisielle retorikken om NATOs nordiske utvidelse ble mer negativ, ble russisk militær aktivitet redusert, og provoserende tiltak ble unngått. Disse to sidene – realisme og pragmatisme på den ene, og sikkerhetisering og nasjonalistisk trusselretorikk på den andre – gjenspeiler strukturen i Russlands geopolitiske kultur slik den kommer til uttrykk i nordområdene og i møtet med NATOs nordiske utvidelse.
Reacting to a geopolitical setback: NATO expansion in Sweden and Finland through the lens of Russian geopolitical culture”
Sveriges og Finlands tiltredelse til NATO blir vanligvis sett på som et alvorlig geopolitisk tilbakeslag for Russland – det stikk motsatte av Moskvas mål om å begrense alliansens utvidelse østover. I motsetning til Russlands holdninger til Ukraina og Georgia, er imidlertid reaksjonen på NATOs nordiske utvidelse mer tvetydig. Denne artikkelen bruker et rammeverk fra kritisk geopolitikk for å analysere flere lag i Russlands diskursive reaksjon: det praktiske, det formelle og det folkelige. Studien finner at mye av den folkelige geopolitikken viderefører tendenser fra før 2022, der NATO fremstilles på en sikkerhetspolitisk og nasjonalistisk måte som en truende «Andre». Samtidig balanseres dette i den formelle geopolitikken av mer moderate og pragmatiske vurderinger, som demper den aggressive retorikken og fremhever de nordiske landenes egen handlekraft – noe som antyder at Russland kan vende tilbake til fredelig samarbeid. I den praktiske geopolitikken finnes det et gap mellom diskurs og praksis. Samtidig som den offisielle retorikken om NATOs nordiske utvidelse ble mer negativ, ble russisk militær aktivitet redusert, og provoserende tiltak ble unngått. Disse to sidene – realisme og pragmatisme på den ene, og sikkerhetisering og nasjonalistisk trusselretorikk på den andre – gjenspeiler strukturen i Russlands geopolitiske kultur slik den kommer til uttrykk i nordområdene og i møtet med NATOs nordiske utvidelse.
En kommende storm? Advarsler fra historien
Verden vi kjenner er i endring. Hvordan kan historien hjelpe oss å forstå de spenningene som preger internasjonal politikk i dag?
En kommende storm? Advarsler fra historien
Verden vi kjenner er i endring. Hvordan kan historien hjelpe oss å forstå de spenningene som preger internasjonal politikk i dag?
Frokostseminar: Russland og atomrisiko: Våpen, sivile anlegg og spredning
Hvordan kan åpen og transparent forskning bidra til å informere politiske beslutninger knyttet til kjernefysiske utfordringer og risikoer?
Erik Skare
Erik Skare (PhD) er seniorforsker og historiker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI). Han spesialiserer seg på palestinsk historie med særl...