The Maritime Zeitenwende: Germany in the Northern Waters
I denne rapporten undersøker forfatterne utviklingen i tysk maritim forsvarspolitikk og -praksis, med et spesielt blikk på tysk-norske samarbeid. Disse forholdene er avgjørende nå når sikkerhetslandskapet utfordrer gamle geografiske domener. Spesielt ser man stor forskjell mellom operasjonene i Østersjøen og i Nordsjøen. Disse områdene blir nå redefinert gjennom militær aktivitet og teknologiske fremskritt for å svare på sikkerhetssituasjonen – inkludert økt viktighet av å beskytte kritisk infrastruktur – som vil bidra til politikkutvikling på kort og lang sikt.
Franske tilstander
Politisk drama har preget Frankrike i mange måneder, og fransk politikk er mer usikker enn vi har sett på mange tiår. Det kan kaste Europa ut i en...
Differentiating Hybrid Threats against the High North and Baltic Sea regions
Russlands fysiske og digitale gråsonetrusler og -angrep er en stor bekymring for nabolandene. Denne policybriefen ser nærmere på hvordan slike hybride trusler påvirker land i Nordområdene og Østersjø-regionen, og vurderer utfordringene knyttet til respons og mottiltak. NATOs politikk er at hvert medlemsland selv har ansvar for å bygge motstandskraft og håndtere hybride trusler. For å unngå misforståelser eller passivitet, må disse truslene vurderes og håndteres separat, i stedet for å behandles som én samlet utfordring. Denne briefen er en del av prosjektet ‘Norway as an in-between for Russia: Ambivalent space, hybrid measures’ som er finansiert av Forsvarsdepartementet.
The Construction of Status in Security Politics: Rules, Comparisons and Second-Guessing Collective Beliefs
Med utgangspunkt i forskningens brede forankring innen internasjonale relasjoner, argumenterer dette kapittelet for en "thick constructivist" tilnærming til internasjonal statusdynamikk, der konstruksjonen av regler og sammenligninger står sentralt i analysen. Ved å bygge på arbeidet til Robert Gilpin og Nicholas Onuf, muliggjør kapittelets perspektiv en utforskning av hvordan reglene for statuskonkurranser oppstår, hvorfor noen regler blir akseptert mens andre bestrides, samt hvilke konsekvenser disse prosessene for regeldannelse har. Selv om dette rammeverket krever en "gestalt switch" i forhold til tradisjonell statusforskning, hevder kapittelet at en slik omstilling er mulig uten å bryte med statusforskningens kjernedefinisjon av status. Rammeverkets analytiske verdi illustreres gjennom en studie av hvordan reglene for konkurransen om kjernefysisk status oppstod og ble sementert under Strategic Arms Limitation Talks (SALT) mellom Sovjetunionen og USA i perioden 1969–1979.
Vil et mer ydmykt Nato være et sterkere Nato?
Natos fortelling om seg selv har forandret seg. Men denne fortellingen får neppe mye støtte andre steder i verden, skriver forfatterene av denne kronikken i Aftenposten. Nato fyller 75 år og omtaler seg selv som «verdens mest vellykkede militærallianse». Som alle andre levedyktige internasjonale aktører må Nato kunne se seg selv i speilet, reflektere kritisk over egne handlinger for fortsatt å ha legitimitet i egen befolkning og i verden der utenfor, og om nødvendig justere kursen. Denne kronikken, som er basert på en lengre analyse i tidsskriftet Contemporary Security Policy, er et forsøk på å bidra til denne refleksjonen.