Polen og krigen i Ukraina: Er stemningen i ferd med å snu?
Hovedmålet med denne artikkelen er å kartlegge hvordan den russiske invasjonen av Ukraina har påvirket polske holdninger og dermed polsk politikk. Artikkelen begynner med en grundig gjennomgang av polakkenes holdninger til Ukraina, ukrainere og krigen. Her analyseres det også hvorvidt polakkenes holdninger skiller seg fra holdninger i andre NATO- og EU-land. Denne analysen av holdninger er etterfulgt av en eklektisk analyse av tiltak polske styresmakter har satt i gang i respons til krigen basert på forskjellige forståelser av krefter som former internasjonale relasjoner med stor vekt lagt på forklaringer forankret i de realistiske, liberal-institusjonelle og konstruktivistiske forståelser av internasjonale relasjoner.
Krig i Europa og franske bidrag til europeisk sikkerhet
Etter den russiske invasjonen av Ukraina 24. februar 2022 har flere europeiske land måttet revurdere sin sikkerhets- og forsvarspolitikk. Dette gjelder også Frankrike. Selv om endringen i fransk sikkerhet- og forsvarspolitikk ikke representere et regelrett brudd med tidligere politikk, har trusselen fra øst nå fått økt betydning også for fransk forsvarsplanlegging. De viktigste endringene i fransk sikkerhets- og forsvarspolitikk er knyttet til en omlegging av Russlandspolitikken, økning i støtten til Ukraina, og sist, men ikke minst en endret trusselvurdering og en betydelig økning i forsvarsbudsjettene. Med Russland aggresjon og usikkerhet rundt amerikansk langsiktig forpliktelse til europeisk sikkerhet, har Frankrikes fokus på strategisk autonomi også fått bredere støtte blant de europeiske allierte.
Krig i Europa: Hvor betydelig endres europeisk sikkerhetspolitikk?
Russlands folkerettsstridige invasjon av Ukraina i 2022 har bidratt til en ny og forverret sikkerhetssituasjon i Europa. De fleste land i Europa har støttet Ukraina i krigen mot Russland, men hvor omfattende er de bredere endringene i europeiske land og aktørers forsvars- og sikkerhetspolitikk? I dette fokusnummeret byr bidragsyterne på inngående analyser av en rekke aktører: Danmark, Frankrike, Tyskland, Polen og Europakommisjonen. Det er noe variasjon på tvers de ulike analysene, men et hovedfunn er at endringene europeisk forsvars- og sikkerhetspolitikk er mer fundamentale enn som respons på krigen i Ukraina alene.
The Maritime Zeitenwende: Germany in the Northern Waters
I denne rapporten undersøker forfatterne utviklingen i tysk maritim forsvarspolitikk og -praksis, med et spesielt blikk på tysk-norske samarbeid. Disse forholdene er avgjørende nå når sikkerhetslandskapet utfordrer gamle geografiske domener. Spesielt ser man stor forskjell mellom operasjonene i Østersjøen og i Nordsjøen. Disse områdene blir nå redefinert gjennom militær aktivitet og teknologiske fremskritt for å svare på sikkerhetssituasjonen – inkludert økt viktighet av å beskytte kritisk infrastruktur – som vil bidra til politikkutvikling på kort og lang sikt.
Franske tilstander
Politisk drama har preget Frankrike i mange måneder, og fransk politikk er mer usikker enn vi har sett på mange tiår. Det kan kaste Europa ut i en...
Differentiating Hybrid Threats against the High North and Baltic Sea regions
Russlands fysiske og digitale gråsonetrusler og -angrep er en stor bekymring for nabolandene. Denne policybriefen ser nærmere på hvordan slike hybride trusler påvirker land i Nordområdene og Østersjø-regionen, og vurderer utfordringene knyttet til respons og mottiltak. NATOs politikk er at hvert medlemsland selv har ansvar for å bygge motstandskraft og håndtere hybride trusler. For å unngå misforståelser eller passivitet, må disse truslene vurderes og håndteres separat, i stedet for å behandles som én samlet utfordring. Denne briefen er en del av prosjektet ‘Norway as an in-between for Russia: Ambivalent space, hybrid measures’ som er finansiert av Forsvarsdepartementet.