Rom for endring? EUs rompolitiske premiss
EUs rompolitikk har siden 2009 i stor grad vært tuftet på prinsipper knyttet til EUs klima- og miljøagenda, med utgangspunkt i en fredelig orientert utnyttelse av verdensrommet. Den pågående endringen i Europa, der realpolitikken slår sterkere inn, kan beskrives som en kursendring i retning vekk fra EU som en normativ romaktør, som har vært det institusjonaliserte premisset for EUs rompolitikk. Artikkelen problematiserer at til tross for mer fokus på sikkerhet og forsvar i rompolitikken, skjer ikke endringen i praksis. Artikkelen diskuterer hvilke faktorer som opprettholder stabilitet og forhindrer rask endring gjennom institusjonell teori, for å forklare hvordan stabilitet i EUs rompolitikk vanskeliggjør endring. Basert på EUs to romstrategier fra 2016 og 2023 og intervjuer med rompolitiske byråkrater i EU-systemet, analyserer artikkelen hvorvidt sikkerhet og forsvar er blitt et forsterket premiss for EUs rompolitikk. Funnene baserer seg på sporbare strukturelle og strategiske skifter som kan påvise betydelig endring. Artikkelen analyserer hvordan manglende operasjonalisering i EUs romstrategier, intern politisk uenighet blant EUs medlemsland om EUs mandat, samt teknologisk låsing i utvikling av romkapasiteter, utfordrer EU i gjennomføringsevnen av sin forsvars- og sikkerhetsagenda i rompolitikken. Funnene viser at EU ikke klarer å iverksette nye sikkerhets- og forsvarsambisjoner i sin rompolitikk i forventet tempo.
Militær KI, risikokapital og "krigshype"
Hvordan påvirker risikokapital utviklingen av militær kunstig intelligens – og hva skjer når Silicon Valleys logikk entrer krigens domene?
Fokusnummer: Norge og EU i endring
Hva gjør man når EØS ikke lenger er tilstrekkelig? Dette fokusnummeret av tidsskriftet Internasjonal politikk setter søkelyset på de utfordringene Norge står overfor når EU endrer seg og en krevende tid setter norske interesser under press. Marianne Riddervold, Pernille Rieker og Tine Elisabeth Johnsen Brøgger har skrevet om utfordringene innenfor sikkerhet og forsvar, Guri Rosén om handel og økonomisk sikkerhet, Frode Veggeland og Martin Stangborli Time om helseberedskap, Merethe Dotterud Leiren, Marie Byskov Lindberg og Kacper Szulecki om energiomstilling, og John Erik Fossum og Trym Fjørtoft om demokratiets stilling i Europa. Redaktør Pernille Rieker har også skrevet nummerets leder.
Diplomatiets nye grenser: Hvordan bygge relasjoner med krevende aktører i dagens verden?
Hva er effektivt og pålitelig diplomati i dagens verden?
Ghana and Côte d’Ivoire: Geopolitical upheaval and democracy under strain
Områdene rundt Ghana og Elfenbenskysten, to av Vest-Afrikas mest stabile demokratier, har blitt stadig mer ustabilt. Denne rapporten tar utgangspunkt i empiriske data fra feltarbeid gjennomført i Accra og Abidjan i juni 2025. Forfatterne løfter her frem et sett av tverrgående og sammenkoblede utfordringer som Ghana og Elfenbenskysten må håndtere. Rapporten er en del av et prosjekt finansiert av Utenriksdepartementet.
Thea Virginia McConnell
Thea er vitenskapelig assistent ved NUPI i forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar. Hun har mastergrad i statsvitenskap fra Universitetet i Osl...