Responskonferansen: Norsk utenrikspolitikk for en ny tid
Dette notatet er et sammendrag av Utenriksdepartementets Respons-konferanse som ble avholdt på Høgskolen i Innlandets campus på Lillehammer. Konferansen hadde et variert program som inneholdt åpningsinnlegg fra utenriksminister Anniken Huitfeldt, spørsmål til utenriksministeren fra Innlandets befolkning via en digital løsning, en lenestolsamtale og innlegg fra Knut Storberget (leder av Forsvarskommisjonen), Kristian Berg Harpviken (Forsker 1 ved PRIO), Gregory Ferguson-Cradler (førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet) og Marianne Riddervold (professor ved Høgskolen i Innlandet).
Utviklingspolitikk ved et veiskille
RESPONS-prosjektets tredje arrangement var en del av hovedprogrammet i Arendalsuka, med Utenriksdepartementet og Arendalsuka som arrangører. Seminaret ble streamet. Invitasjonsteksten reiste tre overordnede spørsmål: 1. Hvordan brukes utviklingspolitikken i det geopolitiske spillet? 2. Hva skjer på utviklingsfeltet når den globale tilliten er under press? 3. Kan Norge holde fast ved et langsiktig perspektiv – i en tid preget av stor endring? Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) innledet, etterfulgt av debatt mellom Tvinnereim, Dagfinn Høybråten (generalsekretær, Kirkens Nødhjelp), Ole Jacob Sending (forskningssjef, NUPI), Hedda Bryn Langemyr (daglig leder, UTSYN) og Christian Tybring-Gjedde (stortingsrepresentant, FrP). Ordstyrer var utenrikssjournalist Tove Gravdal.
«Møte med NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg og utenriksminister Anniken Huitfeldt»
Den norske Atlanterhavskomité og Utenriksdepartementet inviterte til foredrag og samtale med NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg og utenriksminister Anniken Huitfeldt i Gamle Logen. Anledningen var NATOs uformelle utenriksministermøte som fant sted i Oslo den samme uken. Invitasjonsteksten reiste følgende overordnede spørsmål: Hva står på spill for transatlantisk og norsk sikkerhet i en verden preget av stormaktsrivalisering og krig? Hvilken virkning vil Finlands og Sveriges NATO-medlemskap ha for Norges nærområder og for NATO som helhet? Hvordan skal vi verne om vestlige, demokratiske verdier i møte med stadig flere autoritære krefter som finner sammen i et tettere og mer forpliktende samarbeid? Arrangementet startet med korte innledninger fra Huitfeldt og Stoltenberg, etterfulgt av panelsamtale ledet av Kate Hansen Bundt. Til sist fikk Halvor Tjønn (frilansjournalist), Robin Allers (IFS) og Karsten Friis (NUPI) stille forberedte spørsmål fra salen.
Går verden slik vi kjenner den i oppløsning?
De fleste av oss har vokst opp med tanken om at verden blir bedre og bedre, det blir mindre fattigdom og krig og demokratiet sprer seg. Men nå er...
PODKAST: Går verden slik vi kjenner den i oppløsning?
Valget i USA og global sikkerhet
Hva er status for demokratiet i USA, og hvilke følger har dette for global sikkerhetspolitikk i årene som kommer?
Mental health exemptions to criminal responsibility - between law, medicine, politics and security
Psykisk helse kan frita individer fra strafferettslig ansvar ved at de blir funnet utilregnelige. Selv i tilfeller hvor det ikke er tvil om tiltalte har begått lovbruddet, kan personen bli fullstendig eller delvis fritatt strafferettslig ansvar, funnet ikke skyldig eller få en redusert eller spesiell dom på grunnlag av psykisk helse. Slike utfall kan imidlertid bety psykisk helsebehandling eller innleggelse i stedet for fengselsstraff, og i noen tilfeller også løslatelse. Det er vanlig at psykologer eller psykiatere vurderer diagnosen og alvorlighetsgraden i saker hvor det kan være aktuelt med psykisk helsefritak. Dette kan virke relativt enkelt både medisinsk og juridisk. Men denne artikkelen viser hvordan disse sakene kan være betydelig mer komplekse. Med henvisning til Norge og Storbritannia, fremhever artikkelen forskjeller i rammeverk og implementering av blant annet bevisbyrde, bevisets natur og kausalitet. Konkrete terrorrelaterte saker blir brukt som eksempler for å vise iboende spenninger mellom teori og praksis i forbindelse med utilregnelighet.
Framtidig forsvar for Norge: Innspill til langtidsplan og forsvarskonsept
Denne rapporten gir flere innspill til debatten om hvordan det norske forsvaret skal dimensjoneres og organiseres i årene som kommer. Den foreslår også noen supplementer og endringer til "Forsvarsløftet", langtidsplanen for Forsvaret 2025-2036.
President Maia Sandu og HKH kronprins Haakon besøkte NUPI
Living up to expectations? German political ambitions and military role in the Baltic Sea and North Atlantic
Prosjektet vil bidra med kunnskap og kompetansebygging om Tysklands fremvoksende rolle som militær aktør i Østersjøen og Nord-Atlanteren....