Slik innføres et fullstendig forbud mot maritime tjenester til russisk olje
EU vurderer et fullstendig forbud mot maritime tjenester til russisk olje. Selv om det endelige forslaget og beslutningen fortsatt er under behandling, vil tiltaket erstatte det gjeldende pristak-regimet ved å forby europeiske og allierte selskaper å tilby maritime tjenester for russisk oljeeksport, uavhengig av salgspris. Forbudet vil omfatte transport, forsikring, finansiering og andre relaterte tjenester. Dette notatet beskriver hvordan et slikt fullstendig tjenesteforbud kan utformes og gjennomføres effektivt, og hvordan man kan håndtere potensielle negative bivirkninger og mulige russiske mottiltak. Dette notatet er en del av NB8-instituttserien med aktuelle policynotater (The Nordic–Baltic Eight (NB8) Institute Series of Topical Briefs).
Sahel – The Perfect Storm
Sahel er grenseområdet på rundt tre millioner kvadratkilometer mellom Saharaørkenen, den afrikanske savannen og skogsområdene lenger sør. Store deler av dette enorme området er ugjestmildt. Opprør er utbredt, og det samme er migrasjon og smugling. Jobber er like sjeldne som effektiv statlig tilstedeværelse – statsmakten gjør seg bare sporadisk gjeldende, og regionen motstår forsøk på å slå ned på militante grupper, menneskehandlere, nomadiske gjetere eller andre som står utenfor makten. De sårbare statene i Vest-Sahel står overfor økende folkelig misnøye, ytterligere forsterket av både klimaendringer og militær inngripen fra Frankrike og andre makter. Mali er episenteret i Sahel-krisen. Morten Bøås kartlegger i denne boken historien til Mali og landets sårbare naboland. Den peker på at landenes skrøpelighet skyldes ustabile stater uten legitime samfunnskontrakter eller politisk konsensus. Dette har igjen skapt konkurrerende identiteter og økonomiske interesser, som gir opphav til konflikter om ressurser som beiteområder, vann, mineralforekomster og smuglerruter. Slike lokale rivaliseringer har blitt manipulert av eliter som først og fremst er opptatt av å bevare sin egen makt, og utnyttet av jihadistiske opprørsgrupper som forsøker å integrere seg i lokalsamfunnene. Hva skjer dersom alle ingrediensene i denne perfekte stormen faller på plass samtidig? Hva vil konsekvensene bli for Sahel, nabolandene, Europa og resten av verden?
Energy as a tool of statecraft after Ukraine and Gaza
Krigene i Ukraina og Gaza har endret hvordan energi fungerer som et verktøy for statsmakt, og viser at moderne energirelatert makt strekker seg langt utover handels manipulasjon. Direkte angrep på elektrisitetssystemer, drivstoffinfrastruktur og til og med kjernekraftanlegg har blitt et sentralt trekk ved moderne krigføring, og avslører sårbarheten til høyt elektrifiserte samfunn. Disse angrepene, kombinert med skjerpede former for økonomisk tvang som sanksjoner, prisgrenser og omstrukturering av markeder, understreker utilstrekkeligheten i det tradisjonelle begrepet om «energivåpen», som snevert fokuserer på forsyningsavbrudd fra eksportstater. I stedet formes dagens energisikkerhetslandskap av gjensidig avhengighet, infrastruktursårbarhet, cyberrisiko og endringer utløst av det globale energiskiftet. Etter hvert som avkarboniseringen skrider frem, flyttes sårbarheter fra brensler til teknologier, verdikjeder og kritiske råmaterialer, noe som skaper nye geopolitiske asymmetrier og strategiske avhengighetsforhold. For europeiske beslutningstakere krever disse utviklingene en nytenkning av energisikkerhet som prioriterer systemisk motstandskraft, beskyttelse av sivil energiinfrastruktur og integrerte tilnærminger til økonomisk statshåndverk, forsvarsplanlegging og klimapolitikk. Å forstå energi som både en strategisk ressurs og et potensielt angrepsmål er avgjørende for å navigere i en fremtid der energisystemer blir stadig mer sentrale for konflikt, tvang og geopolitisk konkurranse.
Energy as a tool of statecraft after Ukraine and Gaza
Krigene i Ukraina og Gaza har endret hvordan energi fungerer som et verktøy for statsmakt, og viser at moderne energirelatert makt strekker seg langt utover handels manipulasjon. Direkte angrep på elektrisitetssystemer, drivstoffinfrastruktur og til og med kjernekraftanlegg har blitt et sentralt trekk ved moderne krigføring, og avslører sårbarheten til høyt elektrifiserte samfunn. Disse angrepene, kombinert med skjerpede former for økonomisk tvang som sanksjoner, prisgrenser og omstrukturering av markeder, understreker utilstrekkeligheten i det tradisjonelle begrepet om «energivåpen», som snevert fokuserer på forsyningsavbrudd fra eksportstater. I stedet formes dagens energisikkerhetslandskap av gjensidig avhengighet, infrastruktursårbarhet, cyberrisiko og endringer utløst av det globale energiskiftet. Etter hvert som avkarboniseringen skrider frem, flyttes sårbarheter fra brensler til teknologier, verdikjeder og kritiske råmaterialer, noe som skaper nye geopolitiske asymmetrier og strategiske avhengighetsforhold. For europeiske beslutningstakere krever disse utviklingene en nytenkning av energisikkerhet som prioriterer systemisk motstandskraft, beskyttelse av sivil energiinfrastruktur og integrerte tilnærminger til økonomisk statshåndverk, forsvarsplanlegging og klimapolitikk. Å forstå energi som både en strategisk ressurs og et potensielt angrepsmål er avgjørende for å navigere i en fremtid der energisystemer blir stadig mer sentrale for konflikt, tvang og geopolitisk konkurranse.
Krise og krig: Hva gjør Norge?
Akkurat nå føles det som at utenrikspolitikk ikke lenger er noe som “skjer der ute”, men at det angår hver og en av oss. Valgene som tas nå, er he...