Guns, Butter and Karl Polanyi: Securing Europe in the post-neoliberal world
Trump 2.0 har utfordret og forsøkt å velte den såkalte liberale internasjonale orden. I europeisk sammenheng har dette blant annet kommet til uttrykk gjennom bruk av geoøkonomisk avhengighet for å presse NATO-land til offentlig å forplikte seg til å bruke 5 prosent av BNP på forsvar, og til å drive EU inn i en asymmetrisk handelsavtale. Europa står dermed i en skjerpet «våpen eller smør»-debatt som setter både den sosiale kontrakten og statenes soliditet under press. Med utgangspunkt i den pågående mobiliseringen i Europa for å holde NATO samlet – og med støtte i forskning som viser hvordan transnasjonale og økonomiske forhold har bidratt til ytre høyres fremvekst – argumenterer dette essayet for at et effektivt svar på Trump 2.0 og de voksende antidemokratiske strømningene krever en ny vurdering av EUs dominerende økonomiske tenkning, ofte (ufullkomment) beskrevet som nyliberalisme. En slik kursendring innebærer en systematisk vurdering av hvor langt og hvor dypt markeder og markedslogikker bør institusjonaliseres i europeiske samfunn. Kort sagt bør Europa sikte mot å forme den fremvoksende post-nyliberale utviklingen på en proaktiv måte, slik at det som vokser frem viderefører den eksisterende ordenens erklærte forpliktelser til demokrati, toleranse og menneskeverd. Unnlater man å revurdere Europas binding til nyliberalismen, risikerer man derimot å styrke dem som mener at status quo har lite som er verdt å bevare.
Populism and the Future of Transatlantic Relations: Challenges and Policy Options
Denne rapporten vurderer hvordan endringer i amerikansk utenrikspolitikk under en høyrepopulistisk president påvirker forholdet mellom EU og USA, og gir konkrete politiske anbefalinger om presserende spørsmål. Med fokus på sammenhengen mellom utenrikspolitiske skifter, innenrikspolitisk polarisering og antiliberale demokratiske strømninger, analyserer rapporten hvordan innenrikspolitiske dynamikker kan utgjøre den mest alvorlige langsiktige utfordringen for transatlantisk samarbeid. Den vurderer også konkrete politiske utfordringer og muligheter for å styrke dette samarbeidet i årene som kommer. Ved å undersøke utviklingen i amerikansk utenrikspolitikk og hvordan denne henger sammen med innenrikspolitisk polarisering og antiliberale demokratiske ideer, belyser kapitlene i rapporten hvordan denne innenrikspolitiske faktoren utgjør en alvorlig utfordring for det transatlantiske forholdet. Forfatterne fokuserer på hvordan fremveksten av høyrepopulisme – der en stadig større del av befolkningen motsetter seg globalisering, internasjonale institusjoner, frihandel og til og med demokratiske verdier på begge sider av Atlanterhavet – påvirker det transatlantiske samarbeidet. Innenfor hver del av rapporten presenterer et bakgrunnskapittel den overordnede debatten, etterfulgt av tre casestudier som fokuserer på observerte endringer, politiske implikasjoner og anbefalinger for EUs respons. Avslutningen oppsummerer hovedfunnene og gir anbefalinger for hvordan EU bør forholde seg til endrede transatlantiske relasjoner.
Europe's Selective Blindness on Gas - US LNG and the Limits of Supply Diversification
Den europeiske union (EU) har som mål å diversifisere sine forsyninger av gass og olje og er fast bestemt på å avslutte sin energiimport fra Russland, hvis inntekter finansierer landets angrepskrig mot Ukraina. Til tross for den retoriske forpliktelsen til diversifisering behandler imidlertid ny EU-lovgivning paradoksalt nok energi som er hentet fra ett enkelt land – så lenge det ikke er Russland – som fullt ut diversifisert. Dette risikerer å tilsløre Europas raskt økende avhengighet av amerikansk LNG-import. Når Norge regnes som «innenlandsk» på grunn av sin tette integrasjon og politiske tilknytning gjennom Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS), blir denne utviklingen enda tydeligere: I 2025 kommer over 59 prosent av LNG-importen fra USA. En slik avhengighet utsetter Europa for risiko knyttet til høye kostnader, prisvolatilitet og geopolitisk press. Den viktigste veien til å styrke EUs strategiske autonomi i energisektoren er en fremskyndet overgang til et effektivt energisystem basert på innenlandske fornybare energikilder. Så lenge EU forblir avhengig av store mengder importerte energiressurser, vil det å redusere de tilhørende risikoene kreve reell leverandørdiversifisering, forankret i en bredere energisikkerhetsstrategi. En slik strategi må bygge på en solid definisjon av diversifisering og gjenspeile dagens geopolitiske realiteter.
Norsk kompetanse for Ukrainas framtid (FRAM)
FRAM – Norsk kompetanse for Ukrainas framtid har som hovedmål å styrke kompetansen om Ukraina i norsk bistandsforvaltning, sivilsamfunn, forskning og privat sektor, som deltar i den si...
Trust, anger and the limits of EU democracy promotion
NUPI-forskar Morten Bøås og Jessica Hendrick går bak kulissane i RE-ENGAGE sitt feltarbeid i seks EU-kandidatland – og viser kva innbyggjarane fak...