Global økonomi

Nepal: A Political Economy Analysis

This report is an integrated political economy analysis of Nepal. The main finding is that economic growth and poverty reduction have been steady in Nepal since the mid-1980s independently of a number of political upheavals, including ten years of civil war. The growth has been driven by remittances and an upward pressure on wages in local labor markets. As a result, poverty has declined and social indicators have improved. Despite the availability of private capital and increases in wages for the poor, there is still a massive need for public investments in infrastructure, agriculture, health, and education. In the political domain the recent local elections will reintroduce local democracy after 20 years. Elected local politicians are expected to boost local development efforts. The leading political forces in Nepal are the political parties. There are close links between politicians and business leaders, the political parties control the trade-unions, have links to civil society organizations, and the parties select high-level government officials. The civil war and the post-war ethnic uprising led to demands for an ethnic based federal republic. A compromise federal map was decided in 2015, with provincial elections scheduled for the fall of 2017. There are concerns that the ethnic agenda may escalate ethnic conflicts, and it will be essential for all parties to work for participation of all social groups within the recently established local units, as well as in the economy at large.

Mali: A Political Economy Analysis

Handelspolitikken under Trump

Artikkelen analyserer USAs handelspolitikk under president Trump, nærmere ett år etter Trumps valgseier. Trumps handelspolitikk innebærer slutten på 70 år med USA i ledelsen for det globale handelssystemet. Trumps politikk er fortsatt i utvikling, og bare ¼ av nøkkelstillingene i Trumps administrasjon er besatt. Trumps handelspolitikk er i noen grad en fortsettelse av en trend som har vært synlig det siste tiåret, med gryende polarisering mellom USA og Kina, og strid om hvor bindende det internasjonale samarbeidet i WTO (Verdens Handelsorganisasjon) skal være. Trumps handelspolitikk hviler på en forenklet analyse av USAs handelsunderskudd der handelsavtalene gis skylden; og en tilhørende aggressiv handelspolitikk det handelsavtaler skal reforhandles for å redusere det amerikanske handelsunderskuddet. Analysen gir støtte til at ubalanserte handelsavtaler kan ramme arbeidsplassene, og at ubalansert handel er et problem som bør tas mer alvorlig i handelslitteraturen. Kinas har også satt vestlig industri under press, men dette skyldes Kinas vekst snarere enn handelsavtalene. Balanserte handelsavtaler kan gi både arbeidsplasser og billigere import, og er derfor oftest en del av løsningen snarere enn problemet. Ved å bygge på handelsavtalene kan man dessuten utvikle globale regelverk som skaper like vilkår i den globale konkurransen. I motsetning til sine forgjengere kan Trump komme til å bryte med det internasjonale handelssystemet og svekke internasjonalt samarbeid. Trumps økonomiske nasjonalisme kan være til skade for både handelspartnere og det globale handelssystemet. I tillegg kan USA komme til å skyte seg selv i foten fordi proteksjonismen kan ha en betydelig kostnad; spesielt i en tid med omfattende internasjonale verdikjeder.

Investeringer og sikkerhet - Utenlandske oppkjøp og investeringer er også sikkerhetspolitikk. Hvordan skal Norge balansere mellom ulike hensyn

Utenlandske investeringer er i utgangspunktet et gode. Studier har vist at utenlandske oppkjøp og investeringer bidrar til økt produktivitet, kunnskapsoverføring og kan skape arbeidsplasser og skatteinntekter. For Norge er det viktig å være en attraktiv destinasjon for utenlandske investeringer. Attraktiviteten kan blant annet økes ved å ha få reguleringer, lave terskler og enkle prosedyrer. Tilsvarende ønsker vi at det er åpenhet, likebehandling, sikkerhet og forutberegnelighet for de mange norske utgående investeringene til andre land. Men, ikke alle utenlandske investeringer er like ønskelige. Noen kan svekke nasjonal sikkerhet. Det er for eksempel viktig å sikre kontroll med kritisk infrastruktur, det vil si, de anlegg og systemer, fysiske eller virtuelle, som er nødvendige for å opprettholde samfunnets behov og funksjoner. Investeringer og oppkjøp kan også på andre områder innebære en sikkerhetsrisiko. Dersom et oppkjøp skaper uheldige avhengigheter kan det påvirke nasjonal sikkerhet. Utenlandske oppkjøp kan også gi andre tilgang til teknologi eller kunnskap som kan virke negativt på nasjonal sikkerhet. Noen oppkjøp eller investeringer kan også muliggjøre overvåkning eller sabotasje, eller gi muligheter til å påføre samfunnet annen skade. For alle land gjelder det derfor å finne en god balanse mellom å sikre gode vilkår for økonomisk utvikling, samtidig som man skal ivareta nasjonale sikkerhetshensyn. Den internasjonale utviklingen har lenge gått i retning av liberalisering og lettere tilgang for utenlandske investeringer. Norge har lenge fulgt denne trenden. Tidligere hadde vi regler om eierskifte som diskriminerte mellom norske og utenlandske statsborgere, men disse bortfalt med inngåelsen av EØS-avtalen. Ervervsloven, som kom i 1995, skulle kontrollere eierskifte, men den ble fjernet i 2002. Danmark og Sverige har heller ikke noe omfattende regelverk, eller «screenings prosedyrer», som sikrer myndighetskontroll rundt investeringer ut fra sikkerhetsmessige hensyn, mens land som Australia og USA har adskillig mer velutviklede systemer. Med økte geopolitiske spenninger synes pendelen å være i ferd med å snu, også i Europa. I Storbritannia har Theresa May i sitt valgmanifest varslet at hun ønsker å styrke kontrollen rundt utenlandske oppkjøp, det samme har også den franske presidenten Emmanuel Macron varslet. I Norge er det også en debatt. (forts...))

Impact of Climate Change on ASEAN International Affairs: Risk and Opportunity Multiplier

This study examines the implications of climate change for international affairs in Southeast Asia and for ASEAN as a multilateral organization. Climate change and efforts to mitigate climate change give rise to major risks as well as opportunities in international affairs. It is therefore in the interest of all countries to be aware of the risks and prepare for them, and the overarching purpose of this study is to support ASEAN and its member states in this area. Given Southeast Asia’s complex geography—with numerous archipelagoes, long coastlines, intricate borders, and great-power neighbors—climate change is especially likely to affect interstate relations in the region.Climate change may impact on international affairs among the ASEAN countries at several levels. Firstly, changing climatic conditions may affect interstate relations through humanitarian crises, migration, and/or the need for greater imports of vital goods. Secondly, reducing greenhouse gas emissions requires international coordination and cooperation. Thirdly, the global energy transition driven by climate policy may lead to an altered geopolitical situation in the world, including ASEAN.

Norden og Storbritannia – et nytt avsnitt

I denne temautgaven av Internasjonal Politikk ser vi nærmere på hva Storbritannias EU-uttreden vil kunne bety for Norden og de enkelte nordiske land. Litt over et år er gått siden folkeavstemningen i Storbritannia, hvor et flertall av de stemmegivende gikk inn for å melde Storbritannia ut av EU. «Brexit» markerer etter alt å dømme et veiskille i europeisk politisk historie, og vil prege europeisk politikk i mange år fremover. Utfallet av forhandlingene er usikkert, de langsiktige konsekvensene av Storbritannias uttreden likeså. Men det som er sikkert er at brexit allerede har skapt uro og usikkerhet i Europa, og at det vil endre både Storbritannias rolle i Europa og dynamikken innad i EU. Brexit vil også med all sannsynlighet være av stor betydning for de nordiske landene – Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige – som hører til i det nordvestlige hjørnet av Europa og historisk sett har hatt tette bånd til Storbritannia. Uavhengig av sin formelle tilknytning til EU, vil de alle måtte redefinere sine forhold ikke bare til Storbritannia, men også til Europa og EU post-brexit.

Surviving Brexit: twelve lessons from Norway

One year after the referendum, after losing its majority in the general election, the UK government is revising what Foreign Secretary Boris Johnson famously labelled the ‘Cake-and-Eat-It’ approach to Brexit. In this context, it might be worth asking if there is anything the UK can learn from Norway’s quarter of a century experience as a ‘quasimember’ of the European Union.