Hvem utgjør en terrorist?
Etter 11. september har stadig flere ikke-statlige grupper fått merkelappen terrorister. I Myanmar ser vi hvor mye vold det begrepet kan legitimere.
Renewable Energy and Geopolitics
Dette prosjektet undersøker de geopolitiske konsekvensene av den omfattende overgangen til fornybar energi, både med tanke på utfasing av gamle energikilder og geopoligiske mønstre og ...
Det frie internettet er under angrep
Kronikk: Kina og Russland prøver allerede å ta kontroll over «sitt» internett. Vil Vesten nå, etter USA-hackingen og foran vårens valg i Europa, følge etter?
Statsbygging, sårbare stater og internasjonal krisehandtering
Dette kapitlet går gjennom og skisserer de viktigste utfordringene det internasjonale samfunn står ovenfor i forsøk på krisehandtering i fattige og sårbare stater. Dette betyr at den type krisehandtering som dette kapitelet er opptatt av er knyttet til internasjonale operasjoner i land hvor statsmakt er svært svekket og omstridt. Dette er land som befinner seg i en langvarig politisk, sosial og økonomisk krise. Slike land er ikke kun fattige, men også i tilstand av stor politisk og sosial sårbarhet preget av en eller flere politiske konflikter som har en voldelig karakter. Dettte innebærer at kapitlet vil først diskutere hva det innebærer å være en sårbar stat. Deretter vil ulike konseptuelle posisjoner innenfor debatten om statsbygging, internasjonale intervensjoner og krisehandtering presentert. Dette vil også gi leseren et kort riss av hovedtrekkene i debatten mellom posisjoner som grunnleggende er positive til dagens regime av internasjonale liberale intervensjoner og de som stiller kritiske spørsmål ved selve fundamentet for dette regimet. Kapitlet skisserer deretter utfordringene det internasjonale samfunn står ovenfor gjennom empiriske eksempler fra internasjonale intervensjoner og krisehandtering som på ulike måter griper inn i eller påvirkes av statsbyggingsprosjekter og prosesser.
Securitisation of research: fieldwork under new restrictions in Darfur and Mali
Knowledge on conflict-affected areas is becoming increasingly important for scholarship and policy. This article identifies a recent change in knowledge production regarding 'zones of danger', attributing it not only to the external environment, but also to an on-going process of securitisation of research resulting from institutional and disciplinary practices. Research is increasingly framed by security concerns and is becoming a security concern in itself, although the implications are not readily acknowledged. To illustrate these developments, we draw on fieldwork in Mali and Darfur.
Den globale flyktningkrisen - de synlige og de usynlige
Den europeiske delen av den globale flyktningkirsen har skapt et nyy geografisk hierarki av synlige og unsynlige flyktninger. De synlige er de som kommer til Europa eller har en mulighet til det. De usynlige er de som ikke har denne muligheten. Dette hierarkiet har store implikasjoner både med tanke på hvilke dimensjoner av den globale flyktningkirsen som synes og hvilke som forblir unsynlige, men også for hvilke typer av politikk som benyttes og hvilke prioriteringer som gjøres
Displacement, belonging, and land rights in Grand Gedeh, Liberia: almost at home abroad?
Conflicts over local land rights between groups considered as “sons of the soil” and newcomers such as refugees can trigger autochthony-inspired violence. However, such conflicts are not always manifested, even when the conditions are in place. The question we explore in this article is whether such conflicts are less likely to emerge if the “other” is from a group with a longstanding bond of interethnic allegiance with the host community. Based on ethnographic data from host–refugee communities in Grand Gedeh, Liberia, we revisit previous attempts to explain economic and social relations between majority and minority groups. Our main finding is that in this part of Africa no prior special status will fundamentally alter the established ways of incorporating strangers into the community.