Selvforståelse og rolleforventning under ulike regimer : en studie av den russiske intelligentsiaens før og etter kommunismens fall sett i lys av...
Denne studien undersøker rollemønstre og selvforståelse som intellektuelle utvikler under henholdsvis et totalitært og et demokratisk regime. Mer bestemt rettes søkelyset mot den intellektuelle forstått som en samfunnskritiker, en som bidrar til dannelsen av en kritisk og våken offentlig sfære. Sentralt for studien er videre hvordan en gradvis overgang fra et totalitært til et demokratisk regime stiller de intellektuelle overfor nye og ukjente problemer med hensyn til å bli hørt og kunne delta i den offentlige debatt. Dette forholdet har berørt mange av de intellektuelle som var underlagt et kommunistisk system i Sovjetunionen og Øst-Europa. Her drøftes og analyseres hvordan den russiske intelligentsiaen har blitt konfrontert med demokratiets inntreden etter over 70 år med en sterk undertrykking av det frie ord og det sivile samfunn. Studien av intelligentsiaens skjebne gjøres med utgangspunkt i Zygmunt Baumans og Pierre Bourdieus kultursosiologi. Baumans bidrag er konsentrert om hans forståelse av det han definerer som en moderne (Sovjetunionen) og postmoderne (Russland etter 1991) samfunnstilstand og på hvilken måte disse tilstandene definerer intellektuelles roller og selvforståelse. Fra Bourdieu anvendes hans innsikter om intellektuelle som besittere av kulturell kapital og deres posisjon innenfor det han definerer som det sosiale rom. En av studiens hovedkonklusjoner er at sovjetregimet formet en selvforståelse og rolleforventning hos intelligentsiaen som la grunnlag for dens identitetskrise etter 1991.
Bulwark, Bridge, or Periphery? Polish discourse on Poland and Europe
After the Communist regime started crumbling in 1989, the official foreign policy of Poland has been redefined. A central characteristic in this process has been Polish involvement in the process of European integration and an application for membership in the European Union. These policies have not been undisputed in Polish political debates. Analyses of Polish European policy tend to concentrate on the official foreign policy of Poland and the strategies of cooperation and integration proposed by EU member states. What they seem to forget is that debates on Europe and what shape the relations between Poland and Europe should take exist within Poland as well. This thesis is an attempt to fill in this gap. What kind of Europe do Poles promote? This thesis argues that foreign policies are conditioned by the ways in which certain concepts are represented in discourse. Its purpose is to present you with an overview of the existing Polish European policy positions, analyze the representations on which they rest and, on the basis of the analysis, draw some conclusions about the preconditions of Polish European policies and make some tentative predictions for they may develop in the future. The purpose of the analysis is thus both explanatory and predicative. Discourses are closely related to the discourses that precede them. I believe that a background study of Polish discourse during Communism is an important background study in order to explicate the foundations of today’s discourse. I will therefore devote a considerable part of the thesis to the discourse of this period.
Security, integration and identity change
In this working paper Pernille Rieker attempts to contribute to a better understanding of both how the EU functions as a security system and what kind of impact the integration process has on national security identities. While security has always been the main reason behind the integration process, security and integration have usually been studied separately. Integration specialists have given more attention to economy than to security, and security experts have studied traditional security institutions and overlooked the EU. Rieker attempts to combine these two theoretical traditions by drawing on a combination of recent work on security communities and international socialisation. While the development in the Nordic countries will be used as brief examples in the final part of the paper, a more detailed analysis of these countries’ security identities will follow in a forthcoming study.
Mot demokratisk konsolidering i Russland? En studie av politisk kultur og demokratisering i det post-sovjetiske Russland
Norden i felt: På oppdrag for FN og NATO
Rapporten fokuserer på ulike sider ved nordisk forsvarssamarbeid. Introduksjonen i del I gir bakgrunnen for rapporten. Del II inneholder en kort historisk gjennomgang av nordisk samarbeid i fredsstøttende operasjoner. Hovedfokuset i denne delen er likevel på den nordisk-polske brigaden i Bosnia (NPBDE).Del III ser på forsvarspolitikk og på nåværende og planlagte forsvarsvarsstrukturer i Danmark, Finland og Sverige med tanke på framtidig samarbeid mellom Norge og disse statene. Konklusjonen her er at selv om det finnes mange felter der samarbeidet kan og bør økes, har nordisk samarbeid klare begrensninger. Nordisk samarbeid kan ikke dekke alle norske sikkerhetsbehov. Det faktum at både Sverige og Finland står utenfor NATO og at framtidig medlemskap fortsatt er politisk sensitivt, blokkerer og legger klare begrensinger på samarbeidet. Danmarks ikke-deltakelse i den europeisk forsvars- og sikkerhetspolitikk (ESDP) og Norges utenforskap i forhold til EU er også slike begrensende faktorer. Nordisk samarbeid på forsvarsområdet kan bare utvikles i små skritt, ikke i store og omfattende visjoner. Svensk og finsk sensitivitet i forhold til NATO kan lede til at disse statene innenfor EU vil arbeide for en ESDP med en viss avstand til NATO. Dette er i direkte konflikt med uttalte norske interesser. Nordisk forsvarssamarbeid kan ikke nå sitt fulle potensial før alle fire nordiske stater er medlemmer av både NATO og ESDP.