Improving the impact of the UN Peacebuilding Commission and enhancing the synergy of the Peacebuilding Architecture - Input Paper for the 2025 (...
FN sin Fredsbyggingsarkitektur vart etablert i 2005 og består av Fredsbyggingskommisjonen, Fredsbyggingsfondet og Kontoret for fredsbygging. I 2025 fyller Fredsbyggingsarkitekturen 20 år og skal i samanheng med dette jubileet bli evaluert. Denne rapporten er eit innspel til denne evalueringa og skriven av forskarar ved Norsk utanrikspolitisk institutt (NUPI). Den er informert av NUPI sin omfattande forsking på konflikt og fred, inkludert forsking som vart utført i samband med Fredsbyggingsarkitekturen sine evalueringar under eigne 5, 10 og 15 års-jubileum. Hovudutfordringane som denne forskinga syner er ei oppfatning av at Fredsbyggingskommusjonen manglar gjennomslag og relevanse. Etter vår vurdering er den merksemda som Fredsbyggingskommisjonen gir til enkeltland og regionar på sin dagsorden for vilkårleg og flyktig til å produsere meiningsfull informasjon og analyse. Dette er eitt av hovudområda som analysa peikar mot for mogleg forbetringa. Denne rapporten legg difor vekt på å framskaffe eit utval med praktiske tilrådingar med omsyn til korleis Fredsbyggingskommisjonen kan få meir gjennomslag, samt korleis synergiane i Fredsbyggingsarkitekturen kan gjerast sterkare.
Changing transatlantic relations – and what it means for Europe
I en mer usikker verden og med krig i Europa er det viktigere enn noen gang for Europa å sikre et sterkt forhold til sin tradisjonelle partner og allierte, USA. Samtidig står Europa overfor en reell mulighet for at transatlantiske relasjoner nå svekkes. I denne SIEPS rapporten (2024:21epa) diskuterer Riddervold allerede pågående endringer i det transatlantiske forholdet, hva dette forteller oss om den fremtidige retningen, og hva et endret transatlantisk forhold innebærer for Europa. Riddervold diskuterer hva en Trump eller Harris-presidentskap betyr for amerikansk utenrikspolitikk, implikasjonen for europeisk forsvars- og sikkerhetspolitikk, og hva som må gjøres for å møte nye utfordringer.
USA etter valget: Konsekvenser for Norden og det geopolitiske landskapet
14. november samles forskere fra fem ledende utenrikspolitiske institutter i Norden for å analysere konsekvensene av valget i USA.
USA etter valget: Konsekvenser for Norden og det geopolitiske landskapet
14. november samles forskere fra fem ledende utenrikspolitiske institutter i Norden for å analysere konsekvensene av valget i USA.
Improving UN peacekeeping performance through evidence-based impact assessments
I denne episoden tar vi et dypdykk inn i det såkalte "Comprehensive Planning and Performance Assessment System for UN Peacekeeping Operations (CPA...
G20 og framveksande makter: Kva betyr utviklinga for Noreg?
Framveksande stormakter blir stadig viktigare i internasjonal politikk. Kva betyr dette for organisasjonar som G20? Og korleis kan og bør Noreg forhalde seg til denne utviklinga? NUPI har gleda av å invitere til ope arrangement med deltaking frå utanriksminister Espen Barth Eide på Sentralen i Oslo.
Prestige and punishment: Status symbols and the danger of white elephants
Denne artikkelen identifiserer og analyserer det iboende potensialet for backlash i staters søken på statussymboler. Selv om tap av status ofte har blitt forbundet med innenlandsk motstand og svekket legitimitet for regjerende myndigheter, har litteraturen om status hittil ikke utforsket hvordan søken etter status kan slå tilbake, selv når en stat faktisk lykkes i å oppnå et slikt symbol. Vi argumenterer for at backlash er en iboende risiko ved søken på status, grunnet multivokaliteten til kostbare statussymboler. Vårt heuristiske rammeverk legger til rette for å undersøke kritikkformer som fremstiller statussymboler som irrasjonelle eller uberettigede, kostbare tiltak, noe som undergraver deres legitimerende funksjon og potensielt kan omgjøre dem til stigma. Empirisk identifiserer vi tre former for kritikk i reaksjonene på Brasils vertskap for VM i 2014 og OL i 2016. Til tross for anerkjennelsen av den symbolske verdien ved å være vert for disse mega-arrangementene, kritiserte det brasilianske publikummet også regjeringen for alternativkostnader, særinteresser og den underdanigheten som fulgte med. Gjennom to skygge-casestudier – om backlash mot Storbritannias fornyelse av Trident atomvåpensystemet og Norges militære intervensjoner mellom 1999 og 2012 – dokumenterer vi hvordan disse kritikkformene knyttet til statussymboler kan overføres på tvers av kontekster.
Prospects for Europe’s green transition after the 2024 European Parliament elections
18. juli 2024 ble Ursula Von der Leyen gjenvalgt for en ny periode som leder av Europakommisjonen, med et sterkere mandat enn i 2019, og 401 stemmer i Europaparlamentet. 17. september samme år ble den nye kommisjonen annonsert, med forutsetning om godkjenning hos Europaparlamentet. Hva kan vi forvente av den nye "EU-regjeringen”, og hvilke utfordringer er de viktigste som VdL2-kommisjonen vil stå overfor innen klima, energi og bærekraftig forvaltning?