South Sudan’s battle for Democracy
Fredsprosessen i Sør-Sudan er stadig gjenstand for forhandlinger. Et nytt Sør-Sudan må vokse frem gjennom en sivil, teknokratisk regjering. Dette forutsetter en endring i måten sikkerhetsstyrker kontrollerer staten på. Det betyr også at man må ta på alvor de opprinnelige årsakene til konflikt, å implementere en overgangsregjering, utforme en ny grunnlov, avgjøre hvilken form for føderalisme som best passer landet, samt styrke valgkommisjonen, skriver Andrew E. Yaw Tchie i denne analysen.
Hybrid Media and Hybrid Politics: Contesting Informational Uncertainty in Lebanon and Tunisia
This paper investigates the dynamic relationship between hybrid media and hybrid politics in Lebanon and Tunisia. While previous research on the media in hybrid regimes has mainly focused on regime strategies of restricting and manipulating public debate, our analysis moves beyond repression. We argue that the ambiguities of hybrid politics, which combines democratic and authoritarian elements, not only constrain independent and critical reporting but also open up opportunities for journalistic agencies. We draw on Schedler’s concept of informational uncertainty to capture the epistemological instability of hybrid regimes and the strategies of political actors to control public knowledge. Distinguishing between three dimensions of media hybridity - economic, cultural and technological - we show how the new hybrid media environment significantly increases the volatility of hybrid politics and informational uncertainty for political actors. Our empirical analysis is based on seventy-one semistructured interviews with journalists in Lebanon and Tunisia conducted between 2016 and 2019. The material reveals a broad range of strategies used by journalists who employ the internal contradictions of hybrid politics to pursue their own agenda. The comparison between Lebanon and Tunisia also highlights contextual conditions that enable, or limit, journalistic agency, such as clientelistic dependencies, economic resources, and civil society alliances.
Resilience in the age of crises
Denne forskningsrapporten undersøker konseptet 'resiliens' som en respons på ustabilitet og turbulens. Mens 'resiliens' brukes av flere internasjonale organisasjoner og nasjonalstater, hersker det usikkerhet og mangel på enighet om hva konseptet egentlig betyr – det betegner både evnen til å motsette seg endring, samtidig som det betyr det å være tilpasningsdyktig. Denne rapporten gir klarhet i debatten rundt 'resiliens' og argumenterer for at det er nødvendig å inkludere tid som en dimensjon når 'resiliens' skal brukes.
Det svakaste leddet? Digital teknologi og kapasitetsbygging i utviklingsland
Bli med på webinar for å lære om behovet for å byggje sikkerheitsstandardar på tvers av land for å minimere digitale trugslar.
Leangkollen Security Conference 2021 | DAY 2 – “Building Resilience to Foreign Interference”
Debatt om digital sikkerhet og påvirkningsoperasjoner
The EU's comprehensive response to out of area crises: Plugging the capability-expectations gap
Siden EU vedtok en “helhetlig tilnærming” til krisehåndtering i 2013, har EU brukt betydelig tid og energi på å effektivisere tilnærmingen. Nylig har vi også sett et skifte i terminologi fra "omfattende" til "integrert", noe som indikerer en utvidelse av tilnærmingen utover utviklingssikkerhetssammenheng for å omfatte forpliktelsen til synergistisk bruk av alle tilgjengelige verktøy på alle stadier av konfliktsyklusen. Denne endringen anerkjenner også behovet for å overvinne EUs egne juridiske, institusjonelle og budsjettmessige interne / eksterne dikotomier som tidligere har plaget en virkelig tilnærmet tilnærming. Men har denne endringen forbedret Unionens evne til å handle? Med utgangspunkt i institusjonell teori analyserer dette kapittelet hvorvidt EU har den administrative kapasiteten som trengs for å være en effektiv aktør på dette området.
Norway – optimising EU non-membership to maximise mutual European added value
Flere land utenfor EU har samarbeidsavtaler med EU som i ulik grad integrerer dem i europeiske prosjekter etter eget valg. Et av de 'tredje' landene som er mest integrert i EUs aktiviteter og regelverk er Norge. Hva er det som motiverer nordmennene - hvis land lett ville være kvalifisert for EU-medlemskap i alle henseender - til å velge et slikt vidtrekkende samarbeid, uten medbestemmelse i utformingen av de regler og forskrifter de må følge? Pernille Rieker er Forsker I ved norsk utenriskpolitisk institutt med fokus på europeisk integrasjon og europeisk utenriks- og sikkerhetspolitikk. I denne artikkelen forklarer hun hvordan søket etter europeisk merverdi bringer Norge svært nær EU-medlemskap, og hvorfor landet velger ikke å gå lenger.
UN peace operations in a multipolar order: Building peace through the rule of law and bottom-up approaches
FNs fredsoperasjoner trenger en ny fredsbyggende agenda som anerkjenner både konfliktdrivernes grenseoverskridende natur og den nye multipolare globale orden. En slik agenda vil innebære å forkaste den nåværende tilnærmingen til stabiliseringsoperasjoner, men også å forlate liberal fredsbygging slik vi kjenner det fra den unipolare perioden vi er i ferd med å legge bak oss. En mer realistisk agenda vil innebære at FNs fredsoperasjoner prioriterer rettsstaten og tilnærminger nedenfra og opp, og dermed skaper potensialet for å bli omfavnet av et bredere spekter av medlemsland. I denne artikkelen bringer vi liberal fredsbyggingskritikk inn i en diskusjon om den globale orden. Mens liberal fredsbyggingskritikk er forankret i nedenfra og opp-problematisering av internasjonale intervensjoner og viser hva slags fredsbygging som er ønskelig, avslører debattene om den globale ordrens multipolare karakter ovenfra og ned-begrensninger for hva slags fredsbygging som er mulig.
Climate, Peace and Security Fact Sheet: South Sudan
Flooding and droughts significantly disrupt livelihood patterns and food-security and may result in temporary displacement or longer-term migration. Such shocks exacerbate vulnerabilities and weaken the resilience and adaptive capacity of agriculture-dependent communities; they can heighten competition over natural resources, sometimes leading to cattle raiding and communal conflict. Unpredictable annual variation and extreme weather events, like flooding and droughts, affect pastoralist mobility patterns and routes, and farmers’ agricultural production. These changes may exacerbate tensions between herders and farmers, often in connection with land, grazing, water and communal conflicts. Female-headed households are especially vulnerable to the effects of climate change, as most depend on agriculture to sustain their families, and rely on natural resources like firewood and water. Climate-related livestock losses compound ongoing rivalries, increasing the risk of cattle raiding, which can trigger retaliations, communal conflicts, displacement and the growth of new or existing armed groups.