Sjømatnæringen og Europa. EØS og alternativene
Boken analyserer betydningen av EØS for sjømatnæringen og konsekvensene dersom EØS blir erstattet av EU-medlemskap eller en annen form for handelsavtale: NOREXIT. Dette belyses på områder av særlig betydning for sjømatnæringen, som toll, veterinær- og grensekontroll; utenlandsk arbeidskraft i foredlingsindustrien; fangstkvoter etter Brexit og utenlandsinvesteringer. I tillegg inneholder boken utdypende kapitler om EØS-avtalen, forhandlingshistorien med EU og EØS-jussen. Boken er resultat av et tverrfaglig prosjekt med vekt på økonomi og statsvitenskap. Bidragene er skrevet av framstående eksperter fra norske universiteter og forskningsinstitusjoner. Boken har ingen politisk agenda for å avskaffe EØS til fordel for bestemte alternativer; den er et fagfellevurdert akademisk bidrag til økt kunnskap om EØS og alternativene.
Fra «fiskebrevet» til EØS: Betydningen av toll for norsk sjømateksport til EU
En «tollens arkeologi» viser hvordan dagens toll for norsk sjømat er basert på ulike handelsavtaler inngått med EU over 50 år. Videre tallfestes den økonomiske virkningen av toll og tollkvoter med EØS, EU-medlemskap eller bortfall av EØS. Handelsavtalene reduserte tollen fra 2,3 til en milliard NOK i 2018. EØS-avtalen sto for 2/3 av tollinnsparingen, mens «fiskebrevet» fra 1973 utgjorde mindre enn 1/10. Bortfall av EØS kan føre til et eksporttap på inntil mer enn tre milliarder kroner for fangstnæringen, mens EU-medlemskap kan bety økt eksport, særlig for oppdrettsnæringen.
The Nordic Balance Revisited: Differentiation and the Foreign Policy Repertoires of the Nordic States
Nordens regjeringssjefer uttrykker ofte ønske om å gjøre mere sammen på den internasjonale arena. De fem nordiske landene, Danmark, Finland, Island, Sverige og Norge, deler også mange felles mål som utenrikspolitiske aktører, herunder en uttalt og sterk forpliktelse til å opprettholde en regelbasert internajonal orden. Gitt dette bakteppet, hvorfor ser vi ikke mer organisert nordisk utenrikspolitisk samarbeid, for eksempel i form av en felles strategi om utenrikspolitiske kjernespørsmål, i relasjon til stormakter eller internasjonale organisasjoner? I denne artikkelen trekker vi på Charles Tillys ide om repertoarer, for å addressere forholdet mellom ambisjoner og utvikling i nordisk utenrikspolitisk samarbeid.
Liberal fred
De siste årene har EU blitt en langt viktigere aktør i internasjonal politikk. Tidligere var EUs fredsoppgave å hindre at den europeiske fortiden gjentok seg. I dag er unionen i økende grad en forsvarer av liberale verdier og den internasjonal rettsordenen. I Norge har ikke denne sikkerhetspolitiske siden stått sentralt i EU-debatten. Men det bør den gjøre nå.
Hvorfor sier regjeringen nei til forsvarsfondet?
Hvorfor vil ikke Norge være med på det kanskje viktigste initiativet i europeisk forsvarssamarbeid noensinne, det europeiske forsvarsfonded (EDF)? Om det anses for dyrt, eller ikke viktig nok, hvorfor har ikke det vært den offisielle politikken hele veien?
Intergovernmental checkmate on cyber? Processes on cyberspace in the United Nations
Det digitale rom er eit stadig meir omdiskutert felt på den internasjonale agendaen. Til tross for at det har pågått prosessar i FN på tematikken siden 1998 er framleis mykje knytt til grunnprinsipp i det digitale rom uklart. Attribueringa av dei antatte russiske cyberoperasjonene mot Stortinget tidligare denne månaden aktualiserer og mogleggjer for Noreg å løfte denne tematikken i FN. Om det skulle være aktuelt, kan Noreg følge i fotspora til Estland som sitt i Sikkerhetsrådet 2020-2021. Policy briefen diskuterer forhandlingane i FNs ekspertgrupper (GGE)på det digitale rom i 2015 og 2017 - og trekk det opp mot dagens situasjon.
“Irregular” Migration and Divergent Understandings of Security in the Sahel
Med utgangspunkt i EUs nye Pact on Migration and Asylum, lansert 23. september i år, ser Osland og Erstad nærmere på diskursen rundt migrasjon og voldelig ekstremisme i det sentrale Sahel. De påpeker at mens statlige og eksterne aktører oppfatter ”irregulær” migrasjon som en trussel, har migrasjon i lang tid vært en del av folks tilpasningsstrategi i møtet med nye trusler og utfordringer. Også måten voldelig ekstremisme håndteres på av statlige og eksterne aktører, ser ut til å undergrave folks mestringsmekanisme og fører i verste fall til at flere slutter seg til voldelige ekstremistiske grupper. Hovedargumentene i denne kommentaren baserer seg på en nylig utgitt artikkel i International Spectator.
Security Council Resolution 1325 at 20: What Next for the Women Peace and Security (WPS) Agenda?
Dette notatet gjør opp status for hva som har blitt oppnådd innenfor Kvinner, Fred og Sikkerhets-agendaen (KFS) siden sikkerhetsrådsresolusjon 1325 ble vedtatt for 20 år siden. Det greier ut for de utfordringer dette arbeidet står overfor i dag, som implementasjonsgapet, det globale tilbakeslaget for kvinnerettigheter og multilateralt samarbeid, økningen i den sterkt kjønnete nasjonalpopulismen, det politiske klimaet blant FNs medlemstater og innen sikkerhetsrådet, samt Covid-19-pandemien. Det diskuterer hvorvidt denne krevende situasjonen gjør at man bør prioritere å opprettholde det man har oppnådd på feltet KFS siden sikkerhetsrådsresolusjon 1325 ble vedtatt, istedenfor å presse for å få til progressive endringer. Det argumenteres for at dagens situasjon gjør det mer relevant og nødvendig enn aldri før å ta i bruk en mer helhetlig forståelse av kjønnsbegrepet og hvordan dette er helt sentralt i politikk, konflikt og fredsarbeid. Denne tilnærmingen bør utgjøre grunnlaget for analyser av konfliktsituasjoner, samt for å forstå de utfordringer som KFS-agendaen står ovenfor nå. Fremmingen og anvendelsen av denne tilnærmingen bør være en prioritet for KFS-agendaen i årene som kommer.
Myanmar: How to Become an Attractive Destination for Renewable Energy Investment?
Myanmar is endowed with abundant renewable energy resources, and its solar potential is the greatest in the Greater Mekong Subregion – yet, this potential remains largely untapped. The country’s 50% electrification rate remains the lowest in ASEAN, and the government plans to electrify the entire country by 2030. The share of renewable energy in the energy mix is expected to rise from less than 1% in 2020 to 12% in 2025. In addition to expanding electricity access, renewable energy could also stimulate much-needed employment and economic growth in Myanmar. We propose five actions that can improve the investment climate in Myanmar for renewable energy investment: strengthen renewable energy governance; join IRENA and intensify capacity building; adopt a feed-in tariff or auction mechanism; build a regulatory framework for renewable energy; simplify the business environment for investors.