Hopp til innhold
NUPI skole

Global styring

Hva er de sentrale spørsmålene knyttet til global styring?
Hvor hender det?
Det er no ti år sidan den arabiske våren velta inn over fleire land i Midtausten. Har det vorte meir demokrati?
  • The Middle East and North Africa
  • Humanitarian issues
  • Conflict
  • Migration
  • Human rights
  • Governance
Hvor hender det?
Det er no ti år sidan den arabiske våren velta inn over fleire land i Midtausten. Har det vorte meir demokrati?
  • The Middle East and North Africa
  • Humanitarian issues
  • Conflict
  • Migration
  • Human rights
  • Governance
Publikasjoner
Publikasjoner
Rapport

In the shadow of the virus Varieties of power in the COVID-19 crisis in Venezuela

While all states face massive challenges when responding to COVID-19, some are in a more precarious position than others. In Venezuela, the pandemic arrived at the worst possible time for its citizens. Facing one of the deepest economic crises outside of wartime in recent years, its consequences have spilled over to all aspect of social life.1 However, the timing seems to have suited the leaders of the Venezuelan regime well. Rather than constituting a threat to the stability of a regime that has lost both democratic legitimacy and the capacity to provide services and security, the government of Nicolas Maduro (2013-present) has seemingly managed to consolidate itself after several years of instability. The starting point of the discussion is an apparent paradox: how can a regime with neither legitimacy nor capacity, two commonly invoked criteria for effective crisis management, strengthen itself during a crisis such as that spurred by COVID-19? The brief presents an overview of how the Venezuelan regime has responded to COVID-19, and how the government of Nicolás Maduro has applied different strategies to consolidate a favorable political status quo. It takes as its starting point three concepts, namely “state capacity,” “legitimacy,” and “power,” all of which are frequently upheld as fundamental for understanding the varying ways in which states have responded to the pandemic. It highlights how relative power relations have shifted in recent years, and how the pandemic has contributed to skewing the balance of power further in favor of the Maduro government.

  • Sør- og Mellom-Amerika
  • Sårbare stater
  • Pandemier
  • Styring
  • Sør- og Mellom-Amerika
  • Sårbare stater
  • Pandemier
  • Styring
Media
Media
Foredrag

Strategic dimension of Russian energy policy

Denne forelesningen var en del av Statkrafts forskningsdag hvor selskapets ansatte skulle få anledning til å fordype seg i forskjellige aspekter av energipolitikk. Hovedtema var å vise hvilken rolle Russlands energiressurser spiller i landets strategiske valg.

  • Sikkerhetspolitikk
  • NATO
  • Internasjonal økonomi
  • Russland og Eurasia
  • Energi
  • EU
  • Sikkerhetspolitikk
  • NATO
  • Internasjonal økonomi
  • Russland og Eurasia
  • Energi
  • EU
Publikasjoner
Publikasjoner
Vitenskapelig artikkel

Digitale trusler blir kinkig for Norge i Sikkerhetsrådet

De fleste land rangerer trusler via det digitale rom som en av de største utfordringene for det 21. århundret. På tross av dette har tematikken knapt vært nevnt i FNs sikkerhetsråd. Hva kommer det av? Og kan Norge gjøre noe med det? spør Niels Nagelhus Schia og Erik Kursetgjerde i denne DN-kronikken.

  • Sikkerhetspolitikk
  • Cyber
  • Internasjonale organisasjoner
  • FN
  • Sikkerhetspolitikk
  • Cyber
  • Internasjonale organisasjoner
  • FN
Andrew E. Yaw Tchie
Forskere

Andrew E. Yaw Tchie

Seniorforsker

Andrew E. Yaw Tchie er seniorforsker i Forskningsgruppen for fred, konflikt og utvikling. På NUPI arbeider han med stabilisering, fredsoperasjoner...

  • Security policy
  • Africa
  • Peace operations
  • Conflict
  • Fragile states
  • United Nations
  • AU
  • Security policy
  • Africa
  • Peace operations
  • Conflict
  • Fragile states
  • United Nations
  • AU
Publikasjoner
Publikasjoner
kapittel

Utenlandsinvesteringer i sjømatnæringen og norsk tilknytning til EU

I kapittelet drøfter vi utenlandsinvesteringer i sjømatnæringen og Norges forhold til EU. Mens eierskap i fangst hovedsakelig er nasjonalt, er oppdrettsnæringen preget av multinasjonale selskaper. Norge og mange EU-land har begrensninger på utenlandsk eierskap i fangst. Derimot er det ikke tilsvarende begrensninger på utenlandsk eierskap i foredling eller i oppdrett. Alternative tilknytningsformer til EU kan påvirke investeringsstrømmer i fiskerisektoren.

  • Handel
  • Internasjonale investeringer
  • Regional integrasjon
  • Utenrikspolitikk
  • Europa
  • Internasjonale organisasjoner
  • EU
  • Handel
  • Internasjonale investeringer
  • Regional integrasjon
  • Utenrikspolitikk
  • Europa
  • Internasjonale organisasjoner
  • EU
Paul  Beaumont
Forskere

Paul Beaumont

Seniorforsker

Paul Beaumont har en doktorgrad i internasjonale relasjoner/International Environmental Studies and Development fra Norges miljø- og biovitenskape...

  • Defence
  • Security policy
  • Europe
  • North America
  • The Arctic
  • Humanitarian issues
  • Conflict
  • Nationalism
  • Oceans
  • Governance
  • International organizations
  • The EU
  • Historical IR
  • Defence
  • Security policy
  • Europe
  • North America
  • The Arctic
  • Humanitarian issues
  • Conflict
  • Nationalism
  • Oceans
  • Governance
  • International organizations
  • The EU
  • Historical IR
851 - 860 av 2347 oppføringer