Hopp til innhold
NUPI skole

Flere ledende kvinnelige forskere

Det er flere kvinner enn menn som tar doktorgrader i Norge, men det er flere menn enn kvinner som er professorer. NUPI er ett av instituttene som nå jobber målrettet med å rette opp kjønnsubalansen.

BALANSE: NUPI er ett av instituttene som nå jobber målrettet med å rette opp kjønnsubalanse i akademia, etter å ha mottatt midler fra Forskningsrådet gjennom BALANSE-prosjektet.

Foto: Jaume Escofet/Creative Commons/CC BY 2.0

BALANSE: NUPI er ett av instituttene som nå jobber målrettet med å rette opp kjønnsubalanse i akademia, etter å ha mottatt midler fra Forskningsrådet gjennom BALANSE-prosjektet.

Foto: Jaume Escofet/Creative Commons/CC BY 2.0

- Målet for oss er å sikre sterke, ledende, kvinnelige forskere for fremtiden. NUPI har fått støtte fra Forskningsrådets BALANSE-program og bruker også egne midler for å få til dette, opplyser NUPIs direktør og leder for BALANSE-prosjektet, Ulf Sverdrup. 

- Det helt konkrete målet nå er å få tre kvinner med professorkompetanse innen utgangen av 2016, legger han til.

Som en del av prosjektet har NUPI også satt i gang tiltak for å stimulere kvinnelige forskere som akkurat er ferdig med doktorgraden til raskere å etablere seg som ledende på sitt felt. Flere kvinnelige prosjektledere og enda flere kvinner i ledende posisjoner i NUPIs organisasjon, er andre mål forskningsinstituttet har satt seg. 

Økt bevissthet

- Det er avgjørende at vi ikke får en utvikling der kvinnelige forskere er i undervisningsstillinger på universitetene, mens mannlige forskere er på forskningsinstituttene, påpekte Sverdrup i en kommentar til Forskningsrådet etter tildelingen av BALANSE-midlene.

Han mener prosjektet allerede har bidratt til å utvikle instituttet.

NUPI har blant annet satt i gang en rekke tiltak for å styrke organisasjonskulturen, fjerne «glasstak», og tilrettelegge for at det blir lettere for kvinner å prioritere ledelse. I dette arbeidet har NUPI hatt god bistand fra to eksterne organisasjonskonsulenter fra BALANSE-prosjektet, forteller direktøren.

Sverdrup mener tiltakene har ført til økt bevissthet på NUPI.

- Vi ser betydningen av å få frem ledende kvinnelige forskere. Når vi blir dyktigere på å håndtere kjønnsforskjeller, blir det også lettere for oss å håndtere metodisk og faglig mangfold, og vi blir et bedre forskningsinstitutt, oppsumerer Sverdrup.

En ærlig vurdering

Ved utformingen av prosjektet analyserte vi noen av funnene fra kjønnsforskningen som viser at flere menn blir professorer og hadde en ærlig vurdering av våre behov og tiltak, sier Elana Wilson Rowe, som har vært en av drivkreftene bak NUPIs BALANSE-prosjekt.

- Vi fant ut at vi ønsket å lage målrettede tiltak knyttet til to kritiske faser når det gjelder å få en suksessrik akademisk karriere: De kvinnene som er ganske nær ved å ha professorkompetanse, og de kvinnene som akkurat er ferdige med doktorgraden. Forskning viser at tiltak i disse fasene kan gi ekstra god uttelling, sier Wilson Rowe.

- Vi visste også at frikjøp av forskningstid var det de kvinnelige forskerne ved NUPI etterspurte mest og hadde størst behov for. Derfor går mesteparten av BALANSE-midlene som øremerkede stipender til kvinner i disse karrierefasene, legger Sverdrup til.

Alle kvinnene ved NUPI ble invitert til å søke om midler. Søknadene var utformet som en opprykksøknad. Forskerne Pernille Rieker, Nina Græger, Julie Wilhelmsen, Elana Wilson Rowe og Francesca Refsum Jensenius er de som får mulighet til jobbe seg nærmere professor-tittelen.

Fra doktorgrad til professor

Seniorforsker Jensenius ble ferdig med doktorgraden sin for to og et halvt år siden. Doktoravhandlingen hennes handlet om bruken av kvotering for kasteløse i India. Med BALANSE-prosjektet får hun i seks måneder mulighet til å jobbe utelukkende med et bokprosjekt basert på doktorgraden og publikasjoner som kan hjelpe henne videre i prosessen mot en professortittel. 

- Det er antall publikasjoner som teller. Og det tar tid å få nok publikasjoner til å søke om å bli professor, sier Jensenius.

- BALANSE-midlene gir meg mulighet til å sette av tid til publikasjoner jeg vanligvis ikke ville hatt mulighet til å jobbe med, men som er viktig for bredden når jeg skal søke om å bli professor, legger hun til. 

Jensenius trekker også frem mentorordningen.

- Ved å ha jevnlige samtaler med mentor får du struktur og støtte. Det synes jeg i seg selv er veldig positivt.

Rollemodelleffekt

For NUPI som institutt mener hun også BALANSE-prosjektet er viktig.

- NUPI er mye i mediene. Vi er synlige. Da er det viktig at det ikke bare er menn som vises frem på øverste forskernivå. Med ledende kvinner i forskning blir det derimot en positiv rollemodelleffekt, avslutter Jensenius.  

- Vi må  huske at BALANSE-prosjektet krever stor egenandel fra NUPIs knappe ressurser. Det har derfor vært svært positivt at også de mannlige ansatte på NUPI har vært  støttende til at NUPI bruker relativt store ressurser som går til våre kvinnelige forskere. Vi er overbesvist om at tiltaket kommer hele organisasjonen til gode. 

Ringvirkninger

Gjennom BALANSE-prosjektet har det blitt skapt samarbeid på tvers av institutter og institusjoner som i utgangspunktet ikke alltid samhandler eller har så mye til felles, vektlegger Sverdrup.

- NUPI har for eksempel fått mye inspirasjon fra SINTEFs BALANSE-prosjekt. PRIOs BALANSE-prosjekt er innrettet på en helt ulik måte. Det har også gitt oss på NUPI inspirasjon som vi blant annet brukte da vi arrangerte  vår egen kvinnedag for første gang våren 2015, avslutter Sverdrup.  

Temaer