Hva er nøkkelen til varig fred i en uforutsigbar verden?

Konflikter i dag er langvarige, uforutsigbare og komplekse. Likevel har mye internasjonal fredsbygging i flere tiår vært preget av «one size fits all»-løsninger. Tanken bak har vært at eksperter – fredsbyggere – kan kartlegge årsaken til en konflikt og deretter foreskrive ferdige løsninger, gjerne med utgangspunkt i tiltak som har fungert i konflikter andre steder.

Men å bygge fred er ikke som å bygge et hus hvor du kan følge en oppskrift og sette opp én og én planke etter en gitt tidslinje, advarer forskerne bak den nye boken «The Adaptive Peacebuilding Guidebook» (de Coning, Tsuchiya og Muto, 2026), som lanseres 2. oktober. Fredsbygging minner mer om hagearbeid, hvor man kan gjødsle, vanne og luke, men til syvende og sist må la hagen vokse i sitt eget tempo.

Den nye boken gir praktiske og konkrete råd om en metode å bygge fred på som tar hensyn til at alle konflikter er komplekse og unike. Metoden har altså fått navnet adaptiv fredsbygging. At noe er adaptivt, innebærer at det er fleksibelt og at man hele tiden underveis i en prosess lærer av tilbakemeldinger og kontinuerlig tilpasser det man gjør basert på lærdommene.

En grunnleggende feil

Kjernen er at varig fred ikke kan leveres eller tvinges på utenfra. Den må heller vokse frem innenfra.

– Jeg mener at de som jobber med fredsbygging, har gjort en grunnleggende kategorifeil de siste 20 til 30 årene. Vi forvekslet veldig komplekse problemer med «bare» kompliserte problemer, sier Cedric de Coning, og utdyper:

– Feilen er at vi har gått ut fred er et problem som kan løses. Vi trodde at eksperter på fred og utvikling kunne diagnostisere en konflikt og finne ett bestemt problem som måtte løses.

– Ikke som å reparere en bil

Det har imidlertid ikke fungert godt nok, ifølge NUPI-forskeren:

– Når intervensjoner ikke har løst konfliktene i Afghanistan, Mali, DR Kongo, Sør-Sudan eller Jemen, for å nevne noen, har vi gjerne skyldt på manglende data, dårlige analyser, svakt lederskap, manglende politisk vilje, dårlig koordinering, korrupsjon eller aktører som saboterer fredsprosessen, som væpnede grupper.

Alle disse problemene er viktige, understreker de Coning. Men han mener det er enda viktigere å ta et oppgjør med de grunnleggende antakelsene innen fredsbygging.

– Vi har behandlet konfliktrammede samfunn som en maskin vi kan reparere eller en pasient vi kan helbrede. Men sosiale konflikter følger verken en rett linje eller et forutsigbart mønster, og de lar seg ikke fikse slik man reparerer en bil eller en bro. Sosial-økologiske problemer, altså problemer der mennesker, samfunn og omgivelser påvirker hverandre, er komplekse. Det gjelder i bokstavelig og vitenskapelig forstand. De er svært dynamiske og ikke-lineære. De organiserer seg selv, utvikler nye egenskaper og tilpasser seg.

På grunn av dette er slike konflikter både usikre og uforutsigbare, forklarer de Coning.

– Man kan ikke utforme en løsning og vite med rimelig sikkerhet hvilke virkninger prosjektet får før det er gjennomført.

– Slo dramatisk feil

Tidligere forskning, blant annet publisert i boken «Adaptive Peacebuilding: A New Approach to Sustaining Peace in the 21st Century» (Palgrave Macmillan, 2023), viser at det er en kobling mellom hvorvidt forsøk på fredsbygging utformes spesielt for konteksten til den aktuelle konflikten, og hvorvidt resultatet faktisk blir bærekraftig fred. Den nye guideboken gjør forskningsfunnene herfra om til praktiske råd for fredsbyggere og bistandsarbeidere.

De Coning har selv utviklet begrepet adaptiv fredsbygging gjennom å bruke det som kalles kompleksitetsteori på studier av fred og konflikt. Han har flere tiår med relevant erfaring bak seg, både som forsker og på bakken. Han har blant annet bakgrunn som sørafrikansk diplomat og har tjenestegjort i FNs fredsbevarende styrker.

• Hør "The World Stage": Adaptive peace: A new way of thinking about peacebuilding

Men hvorfor trengs denne boken nå?

– Den internasjonale innsatsen i Afghanistan slo dramatisk feil, og det har vært militærkupp i Mali, Burkina Faso og Niger i Sahel. Etter dette har det internasjonale miljøet for fred og utvikling begynt å revurdere hvilken rolle freds- og utviklingsbistanden har, og hvor godt den virker. Den norske debatten om bistandens framtid er en del av denne bredere utviklingen, forklarer de Coning.

Farvel til gamle modeller

Mot dette bakteppet tilbyr adaptiv fredsbygging altså en ny tilnærming. Den er laget for å håndtere usikkerheten som alltid følger med når man skal støtte komplekse overganger fra konflikt til fred.

– Forståelsen av konflikten bygges nedenfra, ut fra det man faktisk observerer, og freden får vokse fram gradvis. Fredsbyggerne og de som er rammet av konflikten, samarbeider om å gjøre samfunnet mer motstandsdyktig og å opprettholde freden, og de lærer underveis av det de gjør. Slik vokser freden fram gjennom praksis og erfaring.

• Hør "The World Stage": Motstandskraft, fredsbygging og voldelig ekstremisme

Det innebærer å si farvel til modellen der fredsbygging er ferdig planlagte, donorfinansierte prosjekter hvor eksperter analyserer konflikten, utformer løsninger og gjennomfører dem i «konsultasjon» med lokalsamfunnene.

• Les også: Hva kan vi lære av tidligere fredsavtaler?

– Med adaptiv fredsbygging blir fredsbygging en prosess i stadig utvikling. Lokalsamfunnene har hovedrollen og styrer selv, mens de profesjonelle fredsbyggerne bidrar med faglig støtte, tilrettelegging og ressurser. Dette er et radikalt brudd med de styrende, hyllevaretilnærmingene som har preget fredsbygging de siste 20 til 30 årene, forklarer NUPI-forskeren.

Må ikke blande seg for mye

Mange organisasjoner tar i stadig større grad den adaptive metoden i bruk. Den nye boken har med case-studier fra både norske Norad, svenske Folke Bernadotteakademin, FNs fredsbyggingsfond, og Japan International Cooperation Agency (JICA).

– Likevel, generelt sett vil donorer og folkevalgte forsikre seg om at pengene de investerer i fred og utvikling blir brukt effektivt. Det er en helt rimelig forventning. Men dette har historisk sett skapt et system der de som jobber i felt, har måttet lage prosjekter med forhåndsbestemte resultater og årsakskjeder for å få finansiering.

• Hør "The World Stage": FNs fredsbevarende operasjoner under lupen

På spørsmål om hva den viktigste endringen fredsbyggere bør gjøre, er de Coning klar:

– At fredsbyggere forstår at varig fred må vokse fram fra samfunnenes egne erfaringer. Fredsbyggere kan støtte den prosessen. Men blander de seg for mye inn, ødelegger de faktisk muligheten lokalsamfunnene har til å bygge de sosiale institusjonene som trengs for å opprettholde freden. Endringen handler altså om hvor evnen og ansvaret for å skape varig fred ligger. Tett knyttet til dette er innsikten om at fred ikke kan planlegges og settes ut i livet etter en plan. Den må vokse fram gjennom en fleksibel prosess der man lærer av erfaring.