Forsker
Cedric H. de Coning
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Cedric de Coning er forsker I i Forskningsgruppen for fred, konflikt og utvikling på NUPI.
Han leder NUPIs Senter for FN og global styring og Klima, fred og sikkerhets-prosjektet. Han leder også Effectiveness of Peace Operations-nettverket (EPON), og bidrar til Training for Peace-programmet, FNs Fredsoperasjoner prosjekt (UNPO), m.m. Cedric er også seniorrådgiver for fredsbevaring og fredsbygging for ACCORD. Cedric tvitrer på @CedricdeConing.
Cedric har 20 års erfaring innen forskning, policyrådgivning, utvikling og utdanning innen konfliktløsning, fredsbevaring, fredsbygging og freds- og konfliktstudier. Cedric har doktorgrad i Applied Ethics fra University of Stellenbosch og mastergrad (cum laude) i konflikthåndtering og fredsstudier fra University of KwaZulu-Natal.
Ekspertise
Utdanning
2012 PhD, Applied Ethics, Department of Philosophy, University of Stellenbosch
2005 M.A., Conflict Management and Peace Studies, University of KwaZula-Natal
Arbeidserfaring
2020- Forsker I, NUPI 2012-2020 Seniorforsker, NUPI
2006-2012 Forsker, NUPI
2002- Seniorrådgiver (konsulent), ACCORD
2002 Opplæringsrådgiver, FNs avdeling for fredsbevarende operasjoner (DPKO)
2001-2002 Politisk rådgiver, FNs spesialutsendings kontor (Office of the Special Representative of the Secretary-General, SRSG), FNs overgangsmyndighet i Øst-Timor (UNTAET)
1999-2001 Civil Affairs Officer for FNs overgangsmyndighet i Øst-Timor (UNTAET)
2000 Assisterende direktør, ACCORD
1997-1999 Leder for ACCORDs fredsbevaringprogram
1988-1997 Sør-Afrikas utenriksdepartement
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtre
Improving UN peacekeeping performance through evidence-based impact assessments
I denne episoden tar vi et dypdykk inn i det såkalte "Comprehensive Planning and Performance Assessment System for UN Peacekeeping Operations (CPA...
G20 og framveksande makter: Kva betyr utviklinga for Noreg?
Framveksande stormakter blir stadig viktigare i internasjonal politikk. Kva betyr dette for organisasjonar som G20? Og korleis kan og bør Noreg forhalde seg til denne utviklinga? NUPI har gleda av å invitere til ope arrangement med deltaking frå utanriksminister Espen Barth Eide på Sentralen i Oslo.
Women, Peace and Security in MONUSCO: Trends, Lessons and Emerging Practices
For nearly 25 years, the United Nations (UN) has had a peacekeeping mission deployed in the Democratic Republic of the Congo (DRC). The UN Organization Mission in the DRC (MONUC) was deployed in 1999. The deployment of MONUC coincided with an evolution taking place in the UN Security Council regarding the centrality of women’s political participation in peace processes and the importance of considering women’s protection needs as part of the maintenance of international peace and security. The adoption of Security Council Resolution 1325 and the establishment of the Women, Peace and Security (WPS) agenda in the year 2000 would have an instrumental impact on the mandates of UN peacekeeping missions, including those deployed in the DRC over the following two decades. This report examines how MONUSCO has worked to implement the WPS dimensions of its mandate in the period 2010 to 2021. Assessing the approach to the mandate and its more recent implementation offers insights into the contribution and limitations of UN peacekeeping when it comes to advancing women’s protection and meaningful participation in a conflict-affected environment. MONUSCO’s approach to WPS has evolved in the period under study. The mandate had a rather narrow understanding of WPS at the outset, with provisions to address violence and threats towards women, reflective of the insecurity and gendered threats within the DRC. These threats have remained, as have more comprehensive provisions in the mandate to address them, but the mandate has also evolved in recent years to include a more substantive focus on women’s participation in conflict prevention and political processes. The mission has developed a range of innovative practices targeted at improving women’s security and equality in the country, as part of the WPS provisions in MONUSCO’s mandate. These have included developing a women mediators’ network, mapping security threats to women, supporting initiatives to address discriminatory media coverage, and implementing positive masculinity programmes. This report offers recommendations to MONUSCO, UN Headquarters, the Security Council and Member States, troop- and police-contributing countries (T/PCCs), and the national authorities when it comes to strengthening the implementation of the WPS aspects of the mission’s mandate in the DRC, with wider lessons for other UN peacekeeping missions in terms of their approach to WPS.
Women, Peace and Security in MONUSCO: Trends, Lessons and Emerging Practices
For nearly 25 years, the United Nations (UN) has had a peacekeeping mission deployed in the Democratic Republic of the Congo (DRC). The UN Organization Mission in the DRC (MONUC) was deployed in 1999. The deployment of MONUC coincided with an evolution taking place in the UN Security Council regarding the centrality of women’s political participation in peace processes and the importance of considering women’s protection needs as part of the maintenance of international peace and security. The adoption of Security Council Resolution 1325 and the establishment of the Women, Peace and Security (WPS) agenda in the year 2000 would have an instrumental impact on the mandates of UN peacekeeping missions, including those deployed in the DRC over the following two decades. This report examines how MONUSCO has worked to implement the WPS dimensions of its mandate in the period 2010 to 2021. This is based on an analysis of the mandate resolution texts during this time to identify trends over time and key themes, as well as an analysis of documents and interviews with MONUSCO personnel carried out in 2021. Assessing the approach to the mandate and its more recent implementation offers insights into the contribution and limitations of UN peacekeeping when it comes to advancing women’s protection and meaningful participation in a conflict-affected environment. MONUSCO’s approach to WPS has evolved in the period under study. The mandate had a rather narrow understanding of WPS at the outset, with provisions to address violence and threats towards women, reflective of the insecurity and gendered threats within the DRC. These threats have remained, as have more comprehensive provisions in the mandate to address them, but the mandate has also evolved in recent years to include a more substantive focus on women’s participation in conflict prevention and political processes. The report offers recommendations to MONUSCO, UN Headquarters, the Security Council and Member States, troop- and police-contributing countries (T/PCCs), and the national authorities when it comes to strengthening the implementation of the WPS aspects of the mission’s mandate in the DRC, with wider lessons for other UN peacekeeping missions in terms of their approach to WPS.
Climate, Peace and Security Fact Sheet: Central African Republic
Den sentralafrikanske republikk (SAR) er svært utsatt for virkningene av klimaendringene på grunn av sosioøkologiske sårbarheter og vedvarende usikkerhet. Faktorer som bidrar til sårbarhet er blant annet fraværet av statlig tilstedeværelse, mangel på forvaltning av naturressurser, og lav motstandsdyktighet på lokalt – og husholdningsnivå. Selv om sikkerhetssituasjonen i landet har forbedret seg de siste årene, er den fortsatt ustabil; fraksjoner av opprørsgruppen Koalisjonen av patrioter for endring (CPC), selvforsvarsgrupper og andre væpnede aktører ender regelmessig opp i konfrontasjoner med regjeringsstyrker, allierte og leiesoldater som Wagner-gruppen (nå Africa Corps) i rurale områder. Et skiftende klima og den forverrede sikkerhetssituasjonen i Sahel og Great Lakes-regionen har drevet pastoralister lengre inn i SAR, og tidligere i sesongen, og bidrar til ytterligere spenninger. I tillegg har ringvirkningene av krigen i Sudan forverret den humanitære situasjonen i SAR, særlig i Vakaga og Haute-Kotto distriktene.
Climate, Peace and Security Fact Sheet: Colombia
Colombias langvarige konflikt resulterte i fredsavtalen mellom den colombianske regjeringen og geriljagruppen Colombias revolusjonære væpnede styrker (FARC) i 2016. Avtalen inkluderte mål om å oppnå fred gjennom landreformer, reintegrering av tidligere stridende, håndtering av ulovlig dyrking, sikre utbedring av skadet jord samt sikre frivillig tilbakevending for internt fordrevne. En kombinasjon av tilstedeværelsen til ikke-statlige væpnede grupper, vold, sosial ulikhet og miljøutfordringer er imidlertid med på å hindre gjennomføringen av fredsavtalen, særlig i rurale områder. Siden 2022 har den nåværende regjeringen fulgt en politikk som innebærer ‘Absolutt Fred’, sammen med gjennomføringen av fredsavtalen. Dette innebærer blant annet fredssamtaler med væpnede grupper og håndteringen av strukturell vold, rasistisk motivert diskriminering, kjønnsulikhet, sosiale ulikheter og miljøhensyn. Dette faktaarket fokuserer på hvordan klimarelatert risiko for fred og sikkerhet samhandler med spesifikke bestemmelser i fredsavtalen, og gir en oppdatering på situasjonen siden 2022.
PODKAST: Afrika i en endret verden: G20-medlemskap og vanskelig fred i Somalia og Sudan
Africa in a changing global order: G20 membership and elusive peace in Somalia and Sudan
How can we understand the African Union’s evolving position in a changing global order from its role in the G20 and its peace initiatives in Somal...
Klima, fred og sikkerhet i Libya
Climate, Peace and Security Fact Sheet: Libya
Libya er utsatt for en rekke klimautfordringer. I september 2023, forårsaket stormen Daniel kraftig nedbør og flom, og utløste kollapsen av to eldre demninger i det østlige Libya. Dette etterlot et spor av ødeleggelse i byen Derna og områdene rundt. Libya er også et av de tørreste og mest vann-stressede landene i verden; det er utsatt for tørke og mindre enn to prosent av landet får nok regn til opprettholde jordbruket. Klimastressfaktorer forverres i sin tur av politisk uro, splittede myndigheter, langvarig konflikt og tilstedeværelsen av en mengde væpnede grupper. Disse faktorene, som har bidratt til korrupsjon og mangel på god styring, påvirker innsatser for å håndtere klimarelaterte risikoer, inkludert de som kan påvirke freds- og sikkerhetsdynamikken.