Hvordan bør Nato og EU reagere på Russlands antatte droneangrep på et medlem?

Denne kronikken ble først publisert i Aftenposten 11.09.2025.

Natt til 10. september ble det meldt om at flere ubemannede fartøyer hadde krysset Polens grense mot Ukraina. I Polen forstås dette som en tilsiktet krenkelse av landets suverenitet.

Hvordan skal man tolke situasjonen, og hva slags respons kan forventes av nasjonale myndigheter i Polen, Polens Nato-allierte og europeiske samarbeidspartnere? Det er viktig å forstå at denne situasjonen har mange dimensjoner og må tolkes i en større sammenheng.

Tester Nato og EU

For det første er det viktig å påpeke at denne krenkelsen av Polens luftrom også kan tolkes som en testing av ikke bare Polens, men også Natos og EUs evne og vilje til å reagere på en krenkelse av luftrommet langs Natos og EUs østflanke.

Både Nato og EU har satset tungt for å styrke beskyttelse av Polens grense mot Ukraina, Belarus og Russland. Dette er også Natos og EUs grense mot disse tre landene.

Både Nato og EU gir militær, politisk og økonomisk støtte til Ukraina i dets kamp mot den russiske aggresjonen. Polen er et viktig transittområde for at denne hjelpen kan komme frem til Ukraina. Et antatt russisk droneangrep på Polen må derfor betraktes som en russisk operasjon mot Nato og EU, og derfor som en måte å teste det europeiske og det transatlantiske samholdet på.

Signal til Washington

For det andre kan droneangrepet også tolkes som et signal sendt til Washington. Den polske presidenten Karol Nawrocki, som fikk direkte støtte fra Donald Trump under valgkampen i Polen, var på besøk i Det hvite hus for bare en uke siden. USAs samarbeid med Polen og hjelp til Ukraina var blant temaene som ble drøftet under disse samtalene.

Et planlagt droneangrep på Polen, som sannsynligvis måtte få godkjenning på et høyt politisk nivå i Moskva, kan derfor tolkes som en slags Putins nesestyver som skal minne USAs president om at hans makt har sine grenser.

Reaksjon mot grensestengning?

For det tredje må dette antatte angrepet på Polen også sees i en annen strategisk kontekst. Fredag 12. september starter Belarus og Russland Zapad 2025, som er militære øvelser nær Polens grense. Man antar at øvelsen blant annet skal rettes mot den så kalte Suwalki-korridoren, et grenseområde mellom Polen og Litauen. Den spiller en viktig rolle i Natos kriseplaner.

Polske myndigheter annonserte 9. september at grensen mellom Polen og Belarus skal stenges i perioden når denne øvelsen skal foregå. Dette ble møtt med en skarp kritikk fra det belarusiske regimet. Ble disse dronene sendt over grensen som en reaksjon for denne polske beskjeden om den planlagte grensestengningen?

Under hybrid angrep i flere år

For det fjerde har grensen mellom Polen og Belarus i flere år vært under et hybrid angrep. Siden 2021 har belarusiske myndigheter – sannsynligvis i samarbeid med russiske – satset på å frakte tusener av «turister» fra andre deler av verden til den polske grensen og få dem til å krysse grensen ulovlig. Det har tvunget polske myndigheter til å iverksette forskjellige mottiltak.

Droneangrepet kan derfor tolkes som en slags utvidelse av den russiske hybride krigføringen mot Polen, som allerede har resultert i mange branner påsatt i Polen av folk rekruttert av russiske hemmelige tjenester. Disse har også prøvd å organisere angrep på polsk transport og energiinfrastruktur.

Kan nøre opp under konflikt

For det femte kan droneangrepet også spille en rolle i polsk politikk ved å nøre opp under politisk konflikt i Polen, hvor den nyvalgte presidenten prøver å endre den politiske maktbalansen ved å undergrave troverdigheten til den sittende regjeringen gjennom å legge ned veto mot deres politikk.

Den nye polske presidenten har også vist seg å være mer kritisk til å yte mer hjelp til Ukraina og ukrainske flyktninger i Polen. Det kan av russiske myndigheter oppfattes som en gyllen anledning til å så mer splid i Polen.

Et viktig spørsmål som bør stilles, er derfor hvordan Polen og dets Nato- og EU-allierte skal reagere på det som antagelig er en russisk provokasjon. Er denne krenkelsen av Polens og Natos luftrom noe som bør utløse Natos artikkel 5, eller er det best å ikke la seg provosere og vise både evnen og viljen til å reagere på en balansert, men bestemt, måte?

Økonomiske sanksjoner

Polen har begrensede muligheter til å iverksette tiltak som kan endre den russiske tilnærmingen til krigen. Men det er viktig å vise vestlig samhold og de vestlige samfunns evne til å håndtere den type hybride utfordringer i en slik situasjon. Det er allerede kommet en del signaler fra forskjellige hold om at en slik provokasjon kunne utløse innføringen av nye økonomiske sanksjoner mot Russlands energisektor.

Dette vil kunne ramme landets evne og vilje til å fortsette undergravningen av den europeiske sikkerhetspolitiske ordenen og tvinge frem en løsning av denne konflikten, som allerede har kostet mange liv og skapt mye usikkerhet og uforutsigbarhet.

Det er også viktig å bruke anledningen til å få den amerikanske administrasjonen til å iverksette de allerede varslede tiltakene mot Russland. De kan påvirke Putins strategiske kalkyle og stoppe den blodsutgytelsen som president Trump har snakket så mye om.