Miljø og konflikt i Tsjadsjø-regionen
Personer
Tørke og flaum i Tsjadsjø-regionen
Tsjadsjøen ligg i det sentrale Sahel, og grensar til Tsjad, Kamerun, Niger og Nigeria. Han er eit livsviktig økosystem og vassreservoar for titals millionar menneske i ein region prega av vassknappheit. Sahel er ein av regionane på kloden som er mest sårbare for klimaendringar, og som står overfor auka uvisse og større ekstremar av høg og låg nedbør.
Langvarig tørke på slutten av 1900-talet reduserte vasstilførselen til Tsjadsjøen så kraftig at overflatearealet skrumpa inn med over 90 prosent. Dette hundreåret har vassmengda stabilisert seg, men den noverande sjøen er framleis mindre enn ein tiandedel av storleiken sjøen hadde i 1960.
Det tidlegare sjøarealet er no eit rikt mosaikklandskap av våtmarker, øyer, vegeterte område og sesongmessig oversymde dammar og sjøar, der vassnivået svingar med opptil to meter mellom våt- og tørrsesongane.
Våtmarksvegetasjonen skaper eit rikt habitat for hundretusenvis av vatnfuglar, og sjøen legg til rette for fiske, flaumsesongbasert jordbruk og kvegbeite.
Lytt til podkast-episoden om rapporten her:
Opprør og vald
Opprørsdreven konflikt og utryggleik i regionen er kjenneteikna av lokal vald mot lokalbefolkninga, vald mellom opprørsgrupper og mellom opprørarar og kontraterrorismestyrkar. Det har vore gjentekne lokale bombeangrep, bruk av landminer, væpna angrep og målretta øydelegging og brenning av bygningar i landsbyar og busetjingar.
Naturområde med tett vegetasjonsdekke og vanskeleg tilgjengeleg terreng har blitt operasjonelle bastiоnar for opprørsgrupper, der naturleg vegetasjon og terreng gir dekning mot kontraopprørsstyrkar. Innanfor desse områda har valdelege hendingar og kampoperasjonar hatt lokale konsekvensar for miljøet, mellom anna gjennom bruk av ammunisjon, påsetting av brann og rydding av vegetasjon.
Konflikten i regionen er dessutan tett knytt til naturressursøkonomien. Opprørarane lever delvis av mat og husvære henta frå naturressursar, og av finansiering gjennom utpressing av fiskarar, nomadiske pastoralistar og åkerbrukarar. Opprørsgrupper kontrollerer tilgangen til beiteområde, område eigna for åkerdyrking og fiskeområde, og krev betaling for tilgang. Dei kontrollerer handelsnettverk og legg på skattar i byte mot marknadstilgang.
Det har vore ein prosess der opprørarar har diversifisert inntektskjeldene sine ved å ta kontroll over eit stadig breiare spekter av naturressursar, infiltrere og utpresse lovleg naturressursbruk, og knytte seg til transnasjonale organiserte kriminelle nettverk som driv med ulovleg handel med vilt og ulovleg gruvedrift.
Klimaendringar forsterkar konflikt
Truslar om vald knytt til utpressing fører til fordriving av pastoralistar, bønder og fiskarar, noko som legg press på miljøet på stadene folk blir drivne til. Desse truslane forstyrrar også tradisjonelle ressursforvaltning, og skapar konfliktar mellom bønder og pastoralistar som ønsker å bruke dei same områda til beite og åkerdyrking.
Klimaendringar forsterkar desse konfliktane ved å auke uvissa rundt nedbørsmønster og forverre mellombels vassknappheit, med påfølgande press på beite- og dyrkingsareal.
Dei miljømessige dimensjonane ved konflikten i og rundt Tsjadsjøen kan derfor ikkje analyserast isolert frå sosiale, økonomiske, politiske og kulturelle dimensjonar. Konflikten i denne regionen utfaldar seg innanfor eit breiare sosialt-økologisk system der miljø, klimaendringar, naturressursøkonomi og levebrød, styringsstrukturar, demografisk press og utryggleik samverkar på komplekse måtar.
Denne rapporten og podkastepisoden frå prosjektet «Handtering av klima-, freds- og tryggleiksutfordringar i grenseområda til Tsjadsjøen (CPS-Lake Chad)» er eit bidrag til ei systemforståing av konflikt og utryggleik i Tsjadsjø-regionen. Denne forståinga kan styrkast vidare gjennom tverrfaglege og deltakande tilnærmingar som også vil vere godt eigna til å samskape effektive strategiar for å byggje berekraftig fred og tryggleik i regionen.
Personer
Publikasjoner
Fakta
Rapporten og podkast-episoden er ein del av prosjektet "Handtering av klima-, freds- og tryggleiksutfordringar i grenseområda til Tsjadsjøen (CPS-Lake Chad)". Det er leia av NUPI, og det har som mål å studere effektiviteten til den såkalla Regional Strategy for the Stabilisation Resilience and Recovery (RS-SRR).