Hopp til innhold
NUPI skole

Natasja Rupesinghe får pris for beste doktoravhandling

Tidligere NUPI-stipendiat Natasja Rupesinghe har vunnet den prestisjefylte BISA Michael Nicholson-prisen for beste doktoravhandling.
natasja.jpg

Prisen deles ut årlig av British International Studies Association (BISA) til den beste doktoravhandlingen innen internasjonale studier, og er oppkalt etter den britiske professoren i internasjonale relasjoner Michael Nicholson.

Rupesinghe avla doktorgraden ved University of Oxford, men var samtidig tilknyttet NUPI gjennom FRIPRO-prosjektet JIGOV-Sahel. Prosjektet studerer hvordan jihadistiske opprørsgrupper styrer i Burkina Faso, Mali, Niger og Nigeria.

– Det er en stor ære å motta prisen og få en slik anerkjennelse for arbeidet mitt. Jeg er så takknemlig for all støtten jeg har fått gjennom JIGOV-Sahel-prosjektet på NUPI. Det gjorde det mulig å gjennomføre et krevende feltarbeid, forteller Natasja Rupesinghe.

Hvordan lokalsamfunn i Mali reagerte på jihadistene

Borgerkrigen i Mali begynte i 2012 med et tuaregopprør i nord, men utviklet seg raskt til en langvarig konflikt der jihadistgrupper fikk stadig større innflytelse. Konflikten flyttet seg gradvis sørover, og fra 2015 ble sentral Mali hovedområdet for konflikten.

I doktorgradsprosjektet Community Responses to Jihadist Mobilisation in Central Mali undersøker Rupesinghe hvordan lokalsamfunn i det sentrale Mali reagerte på fremveksten av den lokale jihadistgruppen Katiba Macina, som er tilknyttet Jama'at Nusrat ul-Islam wa al-Muslimin (JNIM). I dag er JNIM den mest innflytelsesrike jihadist-gruppen i Mali og Sahel.

– Prosjektet ser på hvordan folk i landsbyer håndterte den økende volden. Spørsmålet er hvorfor noen valgte å samarbeide med jihadistene, mens andre gjorde motstand, ofte ved å danne selvforsvarsgrupper eller militser, forklarer Rupesinghe.

Avhandlingen stiller spørsmål ved de vanlige forklaringene, som ofte peker på religion, økonomisk vinning eller etniske motsetninger som årsaker til at folk slutter seg til jihadistene. I stedet viser den at små, lokale konflikter og selve krigens utvikling spilte en avgjørende rolle for hvordan lokalsamfunn valgte å samarbeide med, støtte eller gjøre motstand mot opprørerne.

– Jeg er takknemlig for forskningspartnerne mine i Mali, og for alle malierne jeg har intervjuet. De har delt sine erfaringer fra krigen, ofte mens de selv levde under svært vanskelige forhold. Jeg håper avhandlingen kan bidra til å dokumentere en konflikt vi fortsatt vet lite om, sier Rupesinghe.

Juryens tilbakemelding

«Dette er en fremragende avhandling. Basert på omfattende etnografisk feltarbeid under krevende forhold, presenterer Rupesinghe en mikroanalyse av hvordan lokalsamfunn forholder seg til opprørsgrupper i borgerkriger. Hun fremhever betydningen av lokale misnøyer, politiske økonomier og de skiftende dynamikkene i krigen. I tillegg til sitt rike empiriske bidrag og metodiske grundighet, utvikler avhandlingen en original ramme for å forstå hvordan lokalsamfunn responderer på vold. Den gir viktige teoretiske bidrag til litteraturen om mellom-etnisk og lokalt forankret vold, lokalsamfunns handlekraft i borgerkriger og konfliktens politiske økonomi. Alt i alt er dette et usedvanlig imponerende og helhetlig arbeid.»