Bendik Mogens Manum
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Bendik jobbet som forsker i Forskningsgruppen for Øst-Europa og Asia på NUPI i 2025.
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreUtviklingstrekk i den russiske eliten etter 2022
Utformingen av norsk russlandspolitikk forutsetter innsikt i de interne utviklingene blant russiske beslutningstakere og i den russiske eliten. Dette kunnskapsnotatet flytter blikket vekk fra «kremlologien» og spekulasjoner om palassintriger i Putins indre krets og leverer heller en sammenfattet oppdatering på utviklingene i årene etter fullskalainvasjonen av Ukraina, basert på ledende forskning på strukturelle dynamikker i den russiske politiske og administrative eliten. Kunnskapsnotatet innledes med en kort oppsummering av sentrale paradigmer innen forskningen på russiske eliter: forståelsen av siloviker og teknokrater og skilnadene mellom regionale politiske eliter og føderale administrative eliter. Deretter løfter notatet frem fire sentrale utviklingstrekk i den russiske eliten med utspring i krigen i Ukraina, og vurderer utsiktene fremtiden kan bringe.
Russiskspråklige i Estland: En minoritet uten agens
Denne artikkelen utforsker forholdene til den russisk-språklige minoriteten i Estland, og hvordan utviklingen av disse forholdene er et produkt av et samspill mellom den nasjonaliserende staten, den russisk-språklige minoriteten, minoritetens «hjemland» og det internasjonale samfunnet; et rammeverk som har blitt kalt et kvadratisk samspill («quadratic nexus») av David J. Smith, og som er en videreføring av teoriene til Rogers Brubaker. Denne artikkelen fremlegger en oppdatert empirisk analyse av påvirkningen til den kvadratiske dynamikken på estiske minoritetsforhold, da Russlands fullskalainvasjon av Ukrainia i 2022 har forskjøvet maktbalansen mellom aktørene i Smiths samspill. Resultatet av denne omveltningen er at forholdene til den russisk-språklige minoriteten i all hovedsak er bestemt av den nasjonaliserende staten, under innflytelse av russisk aggresjon. Den russiske føderasjonen har gjort beskyttelsen av minoritetsrettigheter i Estland stadig vanskeligere ved å presse den estiske politiske eliten til å innta en stadig mer konservativ holdning i nasjonalitetspolitikk som en respons til den oppfattede trusselen fra deres nabo i øst, i tillegg til å forsterke det internasjonale samfunnets likegyldighet til minoritetsrettigheter i Estland. Dette, kombinert med de sosioøkonomiske forholdene til den russisk-språklige minoriteten, har ledet til at den står igjen nærmest maktesløs.