Klimaendringer i Arktis: Sikkerhetsimplikasjoner og konsekvenser for militære operasjoner – et MCDC-prosjekt (CLIMARCSEC)

Klimaendringene åpner opp Arktis for konkurranse i et tempo som utfordrer eksisterende styringsstrukturer og nasjonale militære kapasiteter. Dette har CLIMARCSEC sett nærmere på.

Temaer

Noen av verdens aller raskeste klimaendringer finner sted i Arktis, noe som åpner opp for både nye muligheter og risikoer. Når Arktis åpner seg får både arktiske og ikke-arktiske stater og aktører lettere tilgang til Polhavet. I lys av endrede geopolitiske og strategiske forhold, kombinert med økende politiske og militære spenninger, bidrar klimaendringer til å gjøre Arktis strategisk viktig for multinasjonale styrker (MNF). Samtidig forsterker de et allerede krevende operasjonsmiljø. Så langt har ulike kapasitets- og koordinasjonsmangler (for eksempel utilstrekkelige ressurser og mangel på moderne utstyr eller fravær av felles kommandostrukturer) begrenset MNFs evne til å møte utfordringene på en tilstrekkelig måte.

CLIMARCSEC-prosjektets hovedmål var å identifisere kapasitets- og styringsutfordringer i militære operasjoner, sett i lys av klimaendringer og endrede miljømessige og geopolitiske forhold i Arktis, og å utvikle forslag til multinasjonale løsninger som nasjonale forsvar kan bruke for å møte disse utfordringene. Prosjektet fokuserte primært på evner innen kommando, kontroll, kommunikasjon og styring, som alle er nødvendige for å lede effektive MNF operasjoner i Arktis. Av Arktis' mange militære utfordringer og operasjonelle områder, har CLIMARCSEC identifisert militær søk og redning (SAR) som særlig viktig. Derfor retter det multinasjonale konseptet som har blitt utarbeidet i prosjektet ("Multinational Military Search and Rescue (SAR) Capabilities in the Arctic") spesiell oppmerksomhet mot SAR og relaterte utfordringer, selv om det også gir relevant bakgrunn for planleggingen av et bredt spekter av militære operasjoner i Arktis.

SAR-utfordringen i Arktis ventes å øke etter hvert som konsekvensene av klimaendringene blir tydeligere, og både aktivitetsnivået og antallet aktører i regionen fortsetter å vokse. Antallet operasjoner vil øke på grunn av den forventede økningen i nødssituasjoner, som også vil bli mer komplekse og kostbare. Selv om SAR fortsatt er et nasjonalt ansvar, blir SAR i Arktis stadig mer et felles anliggende for flere stater og organisasjoner. Dette grunnet at hendelser ofte er transnasjonale og krysser grenser, at regionen byr på ekstreme avstander og værforhold, og at ingen nasjonal SAR-organisasjon alene har tilstrekkelig tilpasset sine ressurser til regionen.

Prosjektets hovedspørsmål har vært hvordan både nasjonale og multinasjonale, statlige og ikke-statlige – inkludert militære – SAR-kapasiteter i europeiske og nordamerikanske deler av Arktis kan utvides og forbedres på en effektiv og koordinert måte. Hensikten med dette har vært å redusere kapasitetsbegrensninger, for eksempel knyttet til C2, koordinasjon og styring, kommunikasjon og informasjonsdeling, sett i lys av klimaendringer og relaterte utfordringer. Arbeidet har konkludert med at – som for alle militære operasjoner i Arktis – krever vellykkede og effektive SAR-operasjoner et solid, konkret, robust og bærekraftig rammeverk for politikk, styring og koordinering. Dette må samtidig være fleksibelt nok til å tilpasse seg nye endringer og utviklinger i operasjonsmiljøet, og inkludere stabile kommandostrukturer, solid infrastruktur og logistikk samt fungerende og robuste kommunikasjonsløsninger.

I tillegg til Norge deltok ti MCDC-medlemslang i prosjektet: Canada, Finland, Frankrike, Polen, Romania, Storbritannia, Sverige, Tyskland, USA og Østerrike. Australia, Brasil, Spania, Nederland, Sør-Korea, NATO-ACT og EU-EDA/MS deltok som observatører.

Prosjektet ble finansiert av Forsvarsdepartementet i Norge.

Multinational Capability Development Campaign (MCDC) er et program som samler 24 land og internasjonale organisasjoner (IGO) for å utvikle og vurdere ikke-materielle (ikke-våpenrelaterte) løsninger for kapasitetsutvikling. Dette gjøres gjennom samarbeid på tvers av landegrenser for å møte nåværende og fremtidige operative behov knyttet til felles, multinasjonale og koalisjonsoperasjoner. Programmet bidrar til multinasjonal interoperabilitet ved å identifisere og evaluere potensielle løsninger på kapasitetshull.