I framtidens våpenkontroll- og nedrustningsarbeid blir det stadig viktigere å inkludere de asiatiske atommaktene. Selv om USA og Russland fortsatt har de største våpenarsenalene, investerer både Kina, India, Pakistan og Nord-Korea betydelig i både kjernevåpen og avanserte konvensjonelle kapasiteter. Med tiltakende rivalisering mellom Kina og USA, fortsatt uro på den koreanske halvøya, og sterke spenninger mellom India og Pakistan, er det betydelig fare for væpnet konflikter i Asia. I verste fall kan en slik konflikt eskalere, og lede til bruk av kjernevåpen.
Dette prosjektet utforsker hva som er de største hindringene for kjernefysisk nedrustning i Asia, og hvordan man kan engasjere asiatiske stater i framtidige våpenkontrollavtaler. Forskerne mener en grunnleggende drivkraft for opprustningen i Asia er at aktørene ser den strategiske stabiliteten som truet. Denne trusselen skyldes blant annet framveksten av nye avanserte konvensjonelle kapasiteter som kan true våpenarsenalene til atomstatene, som høypresisjonsvåpen, missilforsvar, anti-satelittvåpen, cybertrusler mot kommando- og kontrollsystemer og anti-satelittvåpen. Den økende sammenkoblingen mellom konvensjonelle og kjernefysiske våpen, og det økte antallet aktører, gjør det mer krevende å få i stand forhandlinger om våpenkontroll.
Prosjektet har som mål å produsere policy-relevant kunnskap om hvordan man kan styrke stabiliteten og dempe opprustningen i Asia, for eksempel gjennom tillitsbyggende tiltak eller våpenkontroll. Forskerne i prosjektet legger særlig vekt på utfordringene fra ny ikke-kjernefysisk teknologi, og hvordan slike teknologier kan bli en del av våpenkontroll-agendaen. Prosjektet søker videre å styrke samarbeid og debatt mellom forskere, sivilsamfunn og beslutningstakere knyttet til kjernevåpenspørsmål.
Sør-Korea ruster opp sine militære kapasiteter. Hvilke signaler sender det?
Christopher R. Hill var amerikanernes sjefsforhandler da USA forhandlet med Nord-Korea i 2005. I denne spesialepisoden av NUPI podcast deler han sine viktigste erfaringer - og tanker om fremtiden for amerikansk diplomati og utenrikspolitikk.
– Situasjonen er mer komplisert nå enn under den kalde krigen, sier Henrik Stålhane Hiim. Sammen med Sverre Lodgaard har han fått 8 millioner kroner fra UD til å forske på drivkreftene bak atomvåpenopprustning i Asia.
Tidligere ansatt
Yun Sun, The Stimson Center
Atomavtalen med Iran er i krise, og samtalar om Nord-Koreas atomprogram har gitt liten framgang. Samtidig er Kina på god veg til å bli ein av dei viktigaste og mektigaste statane i verda. Kor viktig er det for Kina å forhindre spreiing av kjernevåpen?