Status preservation vis-à-vis hegemonic misrecognition
Sammendrag:
Hva skjer når hegemonen feilaktig tillegger sine allierte eller partnere en annen status enn den de faktisk har?
Denne artikkelen argumenterer for at hegemonisk anerkjennelse er avgjørende for å stabilisere alliertes sosiale posisjon i det etablerte internasjonale hierarkiet. Når slik anerkjennelse trekkes tilbake, og særlig når det skjer i strid med den alliertes suverenitet og med de grunnleggende normene statusgruppen deler, risikerer staten som rammes både en rettslig uthuling av egen suverenitet og en statususikkerhet som utspiller seg relasjonelt: usikkerhet om hvordan den nå er posisjonert overfor hegemonen, overfor stater med tilsvarende status og overfor stater utenfor statusgruppen.
Som svar på denne sammensatte trusselen mobiliserer allierte et knippe statusbevarende strategier for å bekrefte sin legitime plass og posisjon i den bestående ordenen. Med utgangspunkt i tidligere statusforskning identifiserer artikkelen fire slike strategier: statusfremvisning og signalgivning, normativ gjenbekreftelse, internasjonal posisjonering og selektiv tilpasning.
Gjennom en kvalitativ analyse av to utvalgte tilfeller viser artikkelen hvordan Canada og Danmark forsøker å bevare sin suverene status uten å gi etter for hegemonisk tvang. Studien bidrar dermed til statusforskningen ved å flytte oppmerksomheten fra statusstreben til statusbevarende atferd, og ved å undersøke hva feilaktig statusanerkjennelse gjør når den kommer fra en normbrytende hegemonisk alliert framfor fra en strategisk motstander.
Denne artikkelen argumenterer for at hegemonisk anerkjennelse er avgjørende for å stabilisere alliertes sosiale posisjon i det etablerte internasjonale hierarkiet. Når slik anerkjennelse trekkes tilbake, og særlig når det skjer i strid med den alliertes suverenitet og med de grunnleggende normene statusgruppen deler, risikerer staten som rammes både en rettslig uthuling av egen suverenitet og en statususikkerhet som utspiller seg relasjonelt: usikkerhet om hvordan den nå er posisjonert overfor hegemonen, overfor stater med tilsvarende status og overfor stater utenfor statusgruppen.
Som svar på denne sammensatte trusselen mobiliserer allierte et knippe statusbevarende strategier for å bekrefte sin legitime plass og posisjon i den bestående ordenen. Med utgangspunkt i tidligere statusforskning identifiserer artikkelen fire slike strategier: statusfremvisning og signalgivning, normativ gjenbekreftelse, internasjonal posisjonering og selektiv tilpasning.
Gjennom en kvalitativ analyse av to utvalgte tilfeller viser artikkelen hvordan Canada og Danmark forsøker å bevare sin suverene status uten å gi etter for hegemonisk tvang. Studien bidrar dermed til statusforskningen ved å flytte oppmerksomheten fra statusstreben til statusbevarende atferd, og ved å undersøke hva feilaktig statusanerkjennelse gjør når den kommer fra en normbrytende hegemonisk alliert framfor fra en strategisk motstander.
- Publiseringsår: 2026
- Fullversjon: Klikk her for å laste ned artikkelen
-
DOI:
https://doi.org/10.1177/00108367261432922
- Utgiver: Sage Journals
- Antall sider: 25
- Språk: Engelsk
- Tidsskrift: Cooperation and Conflict
Skrevet av
Lunting Wu
Seniorforsker