Forsker
Lunting Wu
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Lunting Wu er seniorforsker i forskningsgruppen for Øst-Europa og Asia ved NUPI, samt tilknyttet GIGA (German Institute for Global and Area Studies). Hans forskningsinteresser omfatter utenrikspolitisk analyse, politisk økonomi, diplomati og global styring, og dekker regioner som Kina, Sørøst-Asia, EU og Latin-Amerika. Han har en doktorgrad i internasjonale relasjoner (2023) fra Freie Universität Berlin. Wu er forfatter av boken Belt and Road Initiative in South America: Explaining the varying responses (Palgrave 2024), og hans arbeid har blitt publisert eller vil bli publisert i fagfellevurderte tidsskrifter som International Affairs, Foreign Policy Analysis, Global Studies Quarterly, Global Policy og International Politics.
Ekspertise
Utdanning
2023 PhD in International Relations, Freie Universität Berlin
2018 Master i International Relations, University of Lisbon
2016 BA i Foreign Language Studies, Macau University of Science and Technology
Arbeidserfaring
2024-2025 Gjesteforsker, Zeppelin University
2024 Universitetslektor, Berlin School of Economics and Law
2023-2024 Postdoktor, Centre for East European and International Studies (ZOiS)
2019-2023 Stipendiat, SCRIPTS Cluster of Excellence, Freie Universität Berlin
2019 Vitenskapelig assistent (H2020), University of Lisbon
2018 Forskningspraktikant, United Nations University Institute on Comparative Regional Integration Studies
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreStatus preservation vis-à-vis hegemonic misrecognition
Hva skjer når hegemonen feilaktig tillegger sine allierte eller partnere en annen status enn den de faktisk har? Denne artikkelen argumenterer for at hegemonisk anerkjennelse er avgjørende for å stabilisere alliertes sosiale posisjon i det etablerte internasjonale hierarkiet. Når slik anerkjennelse trekkes tilbake, og særlig når det skjer i strid med den alliertes suverenitet og med de grunnleggende normene statusgruppen deler, risikerer staten som rammes både en rettslig uthuling av egen suverenitet og en statususikkerhet som utspiller seg relasjonelt: usikkerhet om hvordan den nå er posisjonert overfor hegemonen, overfor stater med tilsvarende status og overfor stater utenfor statusgruppen. Som svar på denne sammensatte trusselen mobiliserer allierte et knippe statusbevarende strategier for å bekrefte sin legitime plass og posisjon i den bestående ordenen. Med utgangspunkt i tidligere statusforskning identifiserer artikkelen fire slike strategier: statusfremvisning og signalgivning, normativ gjenbekreftelse, internasjonal posisjonering og selektiv tilpasning. Gjennom en kvalitativ analyse av to utvalgte tilfeller viser artikkelen hvordan Canada og Danmark forsøker å bevare sin suverene status uten å gi etter for hegemonisk tvang. Studien bidrar dermed til statusforskningen ved å flytte oppmerksomheten fra statusstreben til statusbevarende atferd, og ved å undersøke hva feilaktig statusanerkjennelse gjør når den kommer fra en normbrytende hegemonisk alliert framfor fra en strategisk motstander.
How Equitable and Inclusive? Comparing High-Speed Railway Projects in Indonesia and Thailand
Sørøstasiatiske regjeringer kan i noen tilfeller bruke sin forhandlingsmakt når de inngår infrastrukturavtaler med eksterne finansieringskilder som Kina, men mange av disse prosjektene gir likevel verken rettferdige eller inkluderende resultater. Denne artikkelen argumenterer for at autonomi alene, selv om det er en nødvendig forutsetning, ikke er nok til å sikre en sosialt rettferdig infrastrukturutvikling. Vi viser at den kinesiske utviklingsstatsmodellen, som fortsatt styres ovenfra og ned, kombinert med vertslandenes egen tilslutning til samme utviklingstenkning, ofte skyver hensynet til medvirkning og fordelingsrettferdighet til side. Gjennom en sammenligning av høyhastighetsbanen mellom Jakarta og Bandung i Indonesia og høyhastighetsbanen mellom Bangkok og Nong Khai i Thailand finner vi at kinesiske investorers oppslutning om utviklingsstatstenkningen på den ene siden, og indonesiske og thailandske myndigheters utviklingsorienterte praksis på den andre, har gitt de samme negative følgene for lokalsamfunn: tvangsflytting, miljøforringelse og begrenset offentlig medvirkning. Vi argumenterer derfor for at oppmerksomheten bør flyttes fra statlig autonomi alene til ideene og tankesettene som ligger til grunn for resultatene av infrastrukturprosjektene, og etterlyser en tydeligere plass til rettferdighet og inkludering både i forskningen og i den politiske debatten.
All on the Same Page? Comparing European Populist Radical Right Governments’ Foreign Policy towards China
Konvergerer europeiske populistiske radikalhøyreregjeringer (EPRR) i sin tilnærming til Kina? Hvis ikke, hva forklarer forskjellene mellom dem? Tidligere forskning har undersøkt populistisk utenrikspolitikk, men Kina-strategiene til disse regjeringene har fått begrenset oppmerksomhet, og likeså hva som former strategiene når EPRR-partier først kommer til makten. Denne studien sammenligner tilnærmingene til tre EPRR-regjeringer, Fratelli d'Italia, Lov og rettferdighet og Fidesz, og argumenterer for at variasjonen mellom dem skyldes to forhold: styrken i de transnasjonale næringsinteressene som opprettholder økonomisk gjensidig avhengighet med Kina, og hvor sentralisert de utenrikspolitiske beslutningsprosessene er. Gjennom en empirisk analyse av de tre tilfellene bidrar artikkelen til debatten om populistisk utenrikspolitikk og forholdet til Beijing. Analysen viser at selv regjeringer med sterkt sammenfallende ideologi kan handle ulikt i praksis, ettersom institusjonelle og kontekstuelle begrensninger avgjør hvor langt populistiske ledere kan gå i retning av sine partipolitiske preferanser.
Building influence: China's Belt and Road Initiative and the geopolitics of infrastructure
I løpet av det siste tiåret har Kinas Belte- og vei-initatiav (BRI) tegnet om fysiske, økonomiske og politiske kart. Fra havner i Det indiske hav...
Kinesisk infrastrukturmakt og dets alternativer i et globalt landskap i endring
Dette seminaret bygger på fem års forskning og undersøker Kinas Belt and Road Initiative og dets alternativer, fra Europa og Latin-Amerika til Sørøst-Asia og MENA-regionen.
Ghosting diplomacy: China's silent treatment amid great power competition
Hvis diplomati handler om kommunikasjon, hvordan kommuniserer da det å «ghoste» noen? Kina har i økende grad brukt ghosting, eller taushetsstrategi, i sin diplomatiske praksis. Landet har bevisst kuttet i kommunikasjonskanaler på høynivå med sine «betydningsfulle andre» de siste årene. Når og hvorfor ghoster Kina andre stater, inkludert sine viktigste partnere? Hvordan passer strategisk ghosting inn i den mer konfronterende vendingen i Kinas såkalte «ulvekriger-diplomati» under Xi Jinping? Eksisterende forskning på emosjonelt diplomati fokuserer i stor grad på synlige følelsesuttrykk, men tar sjelden for seg diplomati der følelsesuttrykkene er skjulte. Denne artikkelen argumenterer for at ghosting-diplomati vanligvis følger det som oppfattes som et alvorlig brudd på kjerneinteresser. I stedet for å uttrykke følelser som sinne direkte, fungerer taushet som en form for skjult aggresjon med en straffende karakter. Med utgangspunkt i forskning på emosjonelt diplomati, sikkerhetsstudier og sosialpsykologi bidrar artikkelen til å begrepsfeste og teoretisere staters bruk av taushetsstrategi i internasjonale relasjoner, og belyser hvorfor stater velger å ta i bruk denne strategien. Gjennom diskursanalyse av en enkelt casestudie – Kinas taushetsstrategi overfor USA i etterkant av daværende speaker i Representantenes hus, Nancy Pelosis, besøk til Taiwan i 2022 og hendelsen med mistenkte overvåkingsballonger i 2023 – gir studien en inngående beskrivelse og forklaring av hvordan Kinas ghosting-diplomati utviklet seg i en periode med økende geopolitisk spenning mellom de to stormaktene. Artikkelen er dermed relevant både for forskere og beslutningstakere innen utenrikspolitikk, fordi den belyser denne skjulte og aggressive formen for diplomati og hvordan stater best kan respondere på den.
“BRIexit”: Unravelling Withdrawals from the Belt and Road Initiative
Tolv år etter lanseringen av Kinas Belt and Road-initiativ (BRI) har over 140 land sluttet seg til, men noen få har også trukket seg ut. Disse utmeldingene – ofte omtalt som «BRIexit» – er foreløpig få, men reiser viktige spørsmål om fremtidsutsiktene for Beijings flaggskipinitiativ og det skiftende geopolitiske landskapet det opererer i. Hva forklarer uttrekkene? Og, enda viktigere: Har de hatt noen innvirkning på BRI-initiativets legitimitet? Mens noen BRI-exits kan forklares med økonomiske vurderinger, gjenspeiler andre endrede statlige preferanser eller økende eksternt press – utviklingstrekk som kan komme til å forme BRI videre, særlig under en mer offensiv andre Trump-administrasjon.