«Subprime-lån» er et finansuttrykk for kreditt til låntakere som blir ansett som «under prima» (lav inntekt, ingen jobb …). De har større sannsynlighet enn andre for å misligholde lånene sine. «Subprime» omfatter både boliglån, billån og kredittkortlån.

Omfanget av subprime-lån utviklet seg raskt da det stadig hetere boligmarkedet utover på 1990- og 2000-tallet førte til stor etterspørsel etter lån også fra mindre prima kunder. Mange finansinstitusjoner gikk inn i dette markedet da rentene var lave og amerikanske myndigheter lempet på regelverket. Utlånerne (og låntakerne) tenkte at i et oppadstigende
boligmarked ville også subprime-låntakere klare å betale for seg.

Når fast og svært lav rente etter de første årene ble erstattet med flytende og vesentlig høyere rente, fikk mange låntakere problemer. I tredje kvartal 2007 utgjorde subprime-lån om lag 13 % av utestående boliggjeld i USA og hele 55 % av tvangssalgene.

Tradisjonelt har banker gitt lån og selv blitt sittende med risikoen. «Securitization» betydde at lånene ble solgt videre og  risikoen overført til investorer. Den delen av subprime-lån som ble solgt videre som verdipapirer, var 54 % i 2001 og 75 % i 2006.