Foto: Jorge Cabrera/NTB Scanpix

STRANDET: Eksperter venter at koronakrisen vil gi en kraftig økning av antall mennesker som lever i fattigdom, skriver Ulf Sverdrup. Bildet er fra Honduras, hvor migranter fra Afrika, Cuba og Haiti er strandet etter grensestengninger som følge av covid-19-pandemien. Verden over er mennesker i samme situasjon.

Kronikk: Koronakrisen forsterker forskjellene i verden

Publisert: 17. juni 2020

Pandemien flytter seg fra de rikeste til de fattigste landene. Ulikhet og urettferdighet blir enda mer synlig – og forsterkes, skriver NUPI-direktør Ulf Sverdrup.

(Dagens Næringsliv): Norge og Europa synes å ha fått en viss kontroll med pandemien. Samfunnet og økonomien her hjemme er gradvis på vei tilbake.

Men vi må ikke forledes til å tro at verden dermed er ferdig med koronapandemien.

De fattigste landene dårligere rustet for covid-19

Tvert om, mens situasjonen i Europa forbedres, skjer det en forverring globalt nå. Og når pandemien flytter seg fra de rikeste til de fattigste landene, synliggjøres og forsterkes globale ulikheter og urettferdigheter. De fattigste landene er dårligere rustet til å møte helseutfordringene, de har svakere helsevesen, mindre og dårligere medisinsk utstyr, og de har færre helsearbeidere.

Vi kan håpe at en relativt stor andel unge i befolkningen, kombinert med varme, kan dempe de verste helseutfordringene, men de vil uansett være formidable.

Økonomiene krymper

Utviklingsland forsøker, som oss, på ulike måter å balansere mellom sosial distansering og økonomisk aktivitet. Men det store mønstret er tydelig: Økonomiene krymper, nedstengningen koster, investeringer og aktivitet stopper opp og kapitalstrømmer reverseres. Prisen på råvarer de selger til globale markeder har falt, mens prisen på noen av varene de importerer stiger.

Min NUPI-kollega Hildegunn Nordås har estimert de store negative effektene et kraftig bortfall av turisme har for mange fattige land. Tilsvarende har hun studert effektene av det forventede fallet i inntektsoverføringer fra migranter. Normalt utgjør slike inntektsoverføringer tre ganger så mye som offisiell internasjonal utviklingshjelp.

Resultatet er nedslående, med mange tapte arbeidsplasser og bortfall av inntekter for familier.

Koronakrisen vil gi kraftig økning i fattigdom

Eksperter venter at koronakrisen vil gi en kraftig økning av antall mennesker som lever i fattigdom. Og veien fra fattig til ekstrem fattigdom er svært kort. Enkelte har beregnet at nær en halv milliard mennesker – 420 millioner – kan fordrives til ekstrem fattigdom. Og Verdens matvareprogram venter en dobling av antall mennesker som lever med akutt hunger, til bortimot 250 millioner mennesker ved slutten av året. Insektsvermer er en del av årsaken.

Les Hvor hender det?

De fattigste landene har ikke, som oss rike, anledning til å sette i gang økonomiske redningspakker og tiltak som kan stimulere aktivitet og etterspørsel. Gjeldsbyrden er allerede stor, og de mangler likviditet. FN advarer mot at vi kan forvente en bølge av land som ikke lenger kan betale sin gjeld.

Det digitale skillet forsterker global ulikhet

I stedet for å stimulere økonomien står mange land i fare for å måtte kutte viktige programmer for helse, sosial utvikling og utdannelse. Allerede vet vi at en svært stor andel av barn i denne perioden heller ikke har hatt tilgang til skole eller utdannelse. Og de har selvsagt ikke samme tilgang til digitale nettverk eller digitale hjelpemidler som vi: Det digitale skillet forsterker global ulikhet.

  • Se vårt seminar om utviklingspolitikk om covid-19 og norsk utviklingspolitikk med utiklingsminister Dag-Inge Ulstein, NUPI-direktør Ulf Sverdrup, daglig leder i ForUM Kathrine Sund-Henriksen og professor Andy Sumner: 

Politisk stabilitet og konfliktsituasjonen påvirkes også. I en tidlig fase av pandemien samlet mange seg om en global våpenhvile. I første fase syntes dette å ha effekt, og mange steder innførte man våpenhviler. Systematisk måling av forekomsten av protester og opptøyer, i regi av Accord, viser at man i Afrika først så en nedgang, men at protestene har tiltatt igjen i de siste ukene.

Rammer også fredsbevaring

De fleste våpenhviler er uansett svært skjøre. FNs fredsbevarende tropper og internasjonale hjelpeorganisasjoner, som kan virke stabiliserende, har også vært rammet av karantenebestemmelser og logistikkutfordringer.

Det er ikke usannsynlig at sosial uro, økt fattigdom og tøffere kamp om knappe ressurser kan fungere som en konfliktforsterker.

Pandemien reverserer den gode utviklingen

Pandemien reverserer altså mye av den gode økonomiske utviklingen i mange fattige land de siste tiårene. FNs generalsekretær António Guterres var klar i sin advarsel i slutten av mai: «Unless countries across the world act together now, the Covid-pandemic will cause unimaginable devastation and suffering around the world».

Les flere kronikker om covid-19-pandemien av Ulf Sverdrup:

Det er selvsagt begrenset hva Norge kan gjøre alene, men også vi kan og bør bidra på ulike måter.

Tre ting synes åpenbare:

  • Norge bør bidra til å rette internasjonal oppmerksomhet mot utfordringene. I mange land er man fortsatt mest opptatt av seg selv og sine, det er ikke unaturlig, men i kampen mot en global epidemi er det viktig å ha et globalt utsyn.
  • Det er åpenbart at det trengs store internasjonale fellesløft for å avhjelpe den humanitære situasjonen og ikke minst gi mer økonomisk handlingsrom til de statene som kan være i fred med å drukne i gjeld. Store og kraftige initiativer som retter seg inn mot frys på renter og nedbetalinger bør prioriteres. Gjeldslette kan bli aktuelt, men det kan i neste omgang også gi økte redusert tilgang til internasjonale finansmarkeder og enda høyere rentekostnader.
  • Vi bør tenke nøye gjennom hvordan norsk utviklingspolitikk best kan innrettes for å best møte en ny tid, med nye behov og andre virkemidler. Målet må være å hindre at krisen blir dypere enn det den trenger å være.
  • PS! Fikk du med deg seminaret Covid-19, internasjonal politikk og Norge med utenriksminister Ine Eriksen Eøreide og NUPI-direktør Ulf Sverdrup? Se opptak her:

Denne kronikken sto først på trykk i Dagens Næringsliv 14.06.2020.