UN Photo: Isaac Billy

An internally displaced woman voluntarily returning to her home in Bentiu, South Sudan, is being checked for fever.

Kronikk: Koronapandemien: FN må beskytte sitt personell

Publisert: 9. apr. 2020

(Forsvarets Forum, 2. april, 2020) Fredsoperasjoner må raskt tilpasse seg koronapandemien, både for å beskytte eget personell og for å kunne fortsette kritiske operasjoner.

For to uker siden fokuserte fredsoperasjoner fra Kypros til Somalia fremdeles på hvordan de kunne hindre spredning av COVID-19-viruset. I dag er oppdragene i full krisehåndteringsmodus og forsøker å raskt tilpasse seg en radikalt ny situasjon. De fleste landene med pågående fredsoperasjoner har stengt grensene og innført tiltak for sosial distansering.

Flere land har gjort som Sør-Sudan og bedt FN om ikke å rotere inn nye tropper, særlig fra land som blir sett på som høyrisiko som Kina, Italia, Sør-Korea og Spania.

Som svar på krisen er mange fredsoperasjoner nå i gang med betydelige endringer i måten de jobber på. Det vurderes nå hvilke funksjoner og operasjonelle aktiviteter som er kritiske og må fortsette, og hvilke som er viktige, men ikke kritiske, og som kan stoppes til krisen er over. Viktige funksjoner på tvers av oppdrag inkluderer beskyttelse av sivile, konvoi-eskorter og annen form for støtte til humanitær bistand, styrkebeskyttelse, beskyttelse av nøkkelinfrastruktur, og støtte til vertsstatsinstitusjoner og lokale myndigheter.

Noen oppdrag har suspendert kortsiktige prosjekter og omdirigerer nå midlene fra disse for å støtte innsatsen til lokale og nasjonale institusjoner i kampen mot COVID-19.

Må holde avstand

En rekke fredsoperasjoner har også innført sin egen politikk for sosiale distansering, både for å unngå å spre sykdommen i lokalsamfunnene de befinner seg i, og for å beskytte eget personell. Etter kolera-episoden på Haiti i 2010, er FNs oppdrag akutt klar over faren de kan utgjøre for vertspopulasjoner. For eksempel har Den afrikanske unions oppdrag i Somalia (AMISOM) redusert all bevegelse av personell til det helt essensielle. Alle styrkerotasjoner og nye utsendinger er suspendert. Sivilt personell utenfor Somalia jobber hjemmefra og ikke-kritisk personell har blitt flyttet ut av Mogadishu.

I AMISOM-hovedkvarteret er kun nøkkelpersoner igjen, og disse spiser take-away, og har begrensninger på størrelsen og antall møter. Personer som alt befant seg i felt før reiserestriksjonene inntrådte er satt i karantene. For øyeblikket inkluderer dette også sjefen for AMISOM som nylig har returnert til oppdraget. De fleste FN-oppdrag har vedtatt lignende tiltak. I FN-oppdraget i Libanon (UNIFIL) er en hel bataljon som nylig har blitt rotert inn i landet satt i 14 dagers karantene. I FNs fredsoperasjon i Mali (MINUSMA) har ikke-nødvendig personale som tidligere jobbet på feltkontorer blitt flyttet til Bamako.

Flere har returnert hjem

De fleste nasjonale og internasjonale ansatte jobber nå hjemme eller fra midlertidige overnattingssteder. Noen steder hemmes dette av ingen eller dårlig internettforbindelse og hyppige strømbrudd. En del ikke-kritisk personell og personell i medisinske risikogrupper fikk tidlig returnere hjem, men nå er denne muligheten borte på grunn av stengte grenser. Dette betyr inndragelser av permisjoner, også der hvor disse ble gitt av medisinske grunner.

Les også denne: FN mangler penger for å betale for fredsbevarende operasjoner. Konsekvensen kan bli at færre land vil sende sine soldater til utlandet, skriver Morten Bøås.

Fredsoppdrag planlegger normalt for muligheten for storskala evakueringer dersom situasjonen skulle kreve det, men i denne globale krisen har man ikke noe sted å evakuere til. Hvor vil det være trygt, og hvem vil være villig til å ta imot flere hundre eller tusen evakuerte? Et oppdrag som FNs fredsoperasjon i DRC (MONUSCO) har omtrent 3000 sivile ansatte, 1000 politifolk og 13 500 tropper.

Også de som jobber med oppdragsstøtte er påvirket. For eksempel gjelder dette både FNs globale servicesenter i Brindisi og det regionale servicesenteret i Entebbe som begge har innført reiseforbud, grensestengninger, og sosial distansering. Likevel ytes fremdeles viktig støtte herfra, og i de fleste land påvirkes ikke lastefly av reiseforbudene.

Begrensede ressurser

Fredsoperasjoner har egne helsetjenester og sykehus, men disse fasilitetene er begrensede og ikke laget for den typen nødssituasjon man nå befinner seg i. Svært få har utstyr for testing. De begrensede helsefasilitetene kommer raskt til å bli overveldet hvis de ansatte begynner å bli syke. Så langt er bare en person i felt bekreftet positiv med COVID-19 og isolert i Libanon.

I slutten av mars er det imidlertid rundt 90 FN-ansatte verden over som har testet positivt for viruset. Det er ikke utenkelig at FNs landteam i noen sammenhenger vil måtte henvende seg til lokale fredsbevarende styrker for medisinsk hjelp, hvis de nasjonale helsesystemene er utilstrekkelige. Akuttmedisinsk evakuering kan foreløpig fremdeles ordnes, men landene FN normalt sender pasienter til har nå i økende grad stengt grensene sine.

FNs hovedkvarter i New York har også innført tiltak for sosial distansering, og bortsett fra enkelte nøkkelpersonell, jobber nå også alle i New York hjemmefra. New York er imidlertid for øyeblikket mye hardere rammet av COVID-19 enn noen av fredsoperasjonene til FN. FNs sikkerhetsråd har kunnet fortsette å fungere ved å avholde møter eksternt og sørge for skriftlig stemmegivning når det trengs. I de fleste tilfeller der mandatfornyelse skal utføres, blir disse teknisk overført til neste fornyelsesdato.

Krisehåndtering er naturligvis ikke noe nytt for fredsoperasjoner, og en rekke ansatte har kunnskap fra tidligere helserelaterte kriser. Blant annet Ebola-virusutbruddet 2014-2016 i Liberia og Sierra Leone og utbruddet i 2018-2019 i Nord Kivus (DRC), ga verdifulle erfaringer. Likevel har omleggingene i arbeidsform som fredsoperasjonene har måttet håndtere de siste to ukene vært uten sidestykke. Omfanget av pandemien, som betyr at operasjonene også må håndtere denne krisen samtidig med sitt opprinnelige mandat, er også en enorm belastning for hovedkvarteret.

Må gjøre endringer

De siste FN-reformene, og særlig reformen med delegering av myndighet til misjonssjefer, har imidlertid gjort det mulig for fredsoppdragene å gjøre denne typen tilpasninger mye raskere enn det som var tilfelle tidligere. Selv om mange av landene med pågående fredsoperasjoner for øyeblikket befinner seg i periferien av pandemien, vil dette endre seg. Når viruset sprer seg til disse landene, vil fredsoperasjonene der måtte gjøre ytterligere endringer i arbeidet, både for å beskytte eget personell og for å kunne fortsette å utføre oppdraget sitt.

Utvilsomt begynner de nå verden over å planlegge for dette.