Forsker
Marianne Riddervold
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Marianne Riddervold er forsker I (bistilling) i Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar hos NUPI. I tillegg er hun forsker 1 ved ARENA Senter for europaforskning ved Universitetet i Oslo og Senior Fellow ved University of California, Berkeley.
Riddervold er ekspert på transatlantiske relasjoner (inkludert forholdet mellom EU og USA), europeisk integrasjon, EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk, NATO, forholdet mellom EU og NATO og EU og Norge. Hun jobber også med maritim sikkerhet og internasjonale relasjoner i rommet, og hun er interessert i teoriutvikling innen internasjonal politikk og europeisk integrasjon.
Ekspertise
Utdanning
2011 PhD, Universitetet i Oslo
1998 Cand Polit, statsvitenskap, Universitetet i Oslo
Arbeidserfaring
2019 Forsker I, NUPI
2018 Professor, Høgskolen i Innlandet
2015 Senior Fellow, University of California, Berkeley, USA
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtre
Fokusnummer: Norge og EU i endring
Hva gjør man når EØS ikke lenger er tilstrekkelig? Dette fokusnummeret av tidsskriftet Internasjonal politikk setter søkelyset på de utfordringene Norge står overfor når EU endrer seg og en krevende tid setter norske interesser under press. Marianne Riddervold, Pernille Rieker og Tine Elisabeth Johnsen Brøgger har skrevet om utfordringene innenfor sikkerhet og forsvar, Guri Rosén om handel og økonomisk sikkerhet, Frode Veggeland og Martin Stangborli Time om helseberedskap, Merethe Dotterud Leiren, Marie Byskov Lindberg og Kacper Szulecki om energiomstilling, og John Erik Fossum og Trym Fjørtoft om demokratiets stilling i Europa. Redaktør Pernille Rieker har også skrevet nummerets leder.
Populism and the Future of Transatlantic Relations: Challenges and Policy Options
Denne rapporten vurderer hvordan endringer i amerikansk utenrikspolitikk under en høyrepopulistisk president påvirker forholdet mellom EU og USA, og gir konkrete politiske anbefalinger om presserende spørsmål. Med fokus på sammenhengen mellom utenrikspolitiske skifter, innenrikspolitisk polarisering og antiliberale demokratiske strømninger, analyserer rapporten hvordan innenrikspolitiske dynamikker kan utgjøre den mest alvorlige langsiktige utfordringen for transatlantisk samarbeid. Den vurderer også konkrete politiske utfordringer og muligheter for å styrke dette samarbeidet i årene som kommer. Ved å undersøke utviklingen i amerikansk utenrikspolitikk og hvordan denne henger sammen med innenrikspolitisk polarisering og antiliberale demokratiske ideer, belyser kapitlene i rapporten hvordan denne innenrikspolitiske faktoren utgjør en alvorlig utfordring for det transatlantiske forholdet. Forfatterne fokuserer på hvordan fremveksten av høyrepopulisme – der en stadig større del av befolkningen motsetter seg globalisering, internasjonale institusjoner, frihandel og til og med demokratiske verdier på begge sider av Atlanterhavet – påvirker det transatlantiske samarbeidet. Innenfor hver del av rapporten presenterer et bakgrunnskapittel den overordnede debatten, etterfulgt av tre casestudier som fokuserer på observerte endringer, politiske implikasjoner og anbefalinger for EUs respons. Avslutningen oppsummerer hovedfunnene og gir anbefalinger for hvordan EU bør forholde seg til endrede transatlantiske relasjoner.
Lanseringsseminar: Når rompolitikk blir sikkerhetspolitikk - Norsk deltakelse i EUs romprogram?
Hvor er Europas rompolitikk på vei? Finnes det er alternativer til fortsatt norsk deltakelse i EUs romprogram, og hvor enkelt er det for Norge å få en avtale om fortsatt deltakelse?
Når rompolitikk blir sikkerhetspolitikk: Norsk deltakelse i EUs romaktiviteter (EU Rom)
Denne rapporten er en evaluering av norsk deltakelse i EUs romaktiviteter utført på oppdrag av Nærings- og fiskeridepartementet. ...
Når rompolitikk blir sikkerhetspolitikk: Norsk deltakelse i EUs romaktiviteter
Denne rapporten er en evaluering av norsk deltakelse i EUs romaktiviteter utført på oppdrag av Nærings- og fiskeridepartementet. Oppdraget «Evaluering av EUs romprogram (2021-2027)» ønsket å bedre beslutningsgrunnlaget for eventuell videreføring av norsk deltakelse i EUs romaktiviteter for perioden 2028-2034, slik de er beskrevet i Konkurranseevnefondet gjennom «en evaluering av den samfunnsmessige nytten både for Norge og EU ved videre norsk deltakelse». Rapporten viser det norske samfunnets avhengighet av rombaserte kapasiterer, men også hvordan politiske, teknologiske og sikkerhetspolitiske endringer har endret rammene for romvirksomhet og Norges deltakelse i EUs romprogrammer. EU får nå en tydeligere sikkerhetspolitisk rolle, og rompolitikken kobles sterkere til strategisk autonomi. Dette gir Norge nye muligheter, men også mer krevende rammevilkår for deltakelse i europeisk romsamarbeid.
Transatlantiske sikkerhetsrelasjoner i endring: Implikasjoner for Europa og Norge (TransatDefence)
Transatlantiske relasjoner er hjørnesteinen i Norges sikkerhet og forsvar. TransatDefence undersøker hvordan endringer i USAs sikkerhetspolitiske fokus, økt polarisering og krigen i Uk...
Frokostseminar: Er internasjonalt samarbeid fortsatt mulig?
Dette seminaret diskuterer muligheten for internasjonalt samarbeid i dag, med vekt på transnasjonale nettverks rolle i å drive fram endring.