Forsker
Marianne Riddervold
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Marianne Riddervold er forsker I (bistilling) i Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar hos NUPI. I tillegg er hun professor i statsvitenskap og internasjonal politikk ved Høgskolen i Innlandet og Senior Fellow ved University of California, Berkeley.
Riddervold er ekspert på europeisk utenriks, sikkerhet- og forsvarspolitikk, EU, EU-kriser, NATO, maritim sikkerhet og transatlantiske relasjoner. Hun er også interessert i teoriutvikling innen internasjonal politikk og europeisk integrasjon.
Ekspertise
Utdanning
2011 PhD, Universitetet i Oslo
1998 Cand Polit, statsvitenskap, Universitetet i Oslo
Arbeidserfaring
2019- Forsker I, NUPI
2018- Professor, Høgskolen i Innlandet
2015- Senior Fellow, University of California, Berkeley, USA
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreAdapting to turbulent waters: EU maritime security and implications for Norway
Maritime security has become a top priority for the EU, as evident in its Strategic Compass for security and defence (2022) where it was identified as a strategic domain. The intensification of geopolitical tensions has further extended strategic competition to the seas. At the same time, a proliferation of threats has emerged at sea, including the security of migration routes, human rights at sea, implications of climate change and global warming, and the pressing challenges posed by organised crime and marine terrorism. The attacks on the Nord Stream pipelines have heightened the urgency for safeguarding critical infrastructure at sea, for surveillance, and coastal and offshore patrolling. Governance of the high seas invites further challenges. They are considered part of the Global Commons that, as with outer space, the atmosphere and the poles, are largely beyond the jurisdiction of nation states. Against the backdrop of escalating tensions and decline in international cooperation, enhancing the EU’s maritime presence has been recognised not only as a paramount security imperative, but also as an economic interest of the Member States: The EU has the largest maritime territory in the world (counting exclusive economic zones), is home to 329 key seaports and most goods to and from Europe travel via the sea (90% of trade exports). In addition, up to 99% of global dataflows travel via subsea cables, and the EU’s energy dependence on oil and gas, which largely travels to the EU via the sea, remains high. Maritime security is thus among the fastest-growing EU policy areas. In addition to the threats listed above, Russia and China's increasing assertiveness at sea has intensified longer term processes towards an increasingly robust and multifaceted EU maritime foreign and security policy.
Hvordan kan EU fremme demokrati i Øst-Europa og på Vest-Balkan?
Blog Post | The EU as a diplomatic actor in space
Space diplomacy, defined as ‘processed of dialogue that result in outcomes of cooperation or conflict on a given space issue’, has shielded space from great power conflicts playing out elsewhere – both during the Cold War and in the decades that followed.
Riddervold: Avtaler med EU – lettere sagt enn gjort
EU utvikler nye mekanismer for beredskap og krisehåndtering på alt fra helse til sikker kommunikasjon, sikring av infrastruktur og tilgang til kritiske råvarer. Norge vil som vanlig være med. Men er det en selvfølge at Norge får avtaler på bestilling? Og hvorfor drøyer det på områder der både EU og Norge ønsker en avtale, spør forsker Marianne Riddervold i denne kronikken.
The European Union's space diplomacy: Contributing to peaceful co-operation?
Den europeiske union (EU) har blitt en nøkkelspiller i verdensrommet, nest etter USA. Denne artikkelen diskuterer hvilken type diplomatisk aktør EU er i verdensrommet ved å utforske om det bidrar til fredelig samarbeid eller om EU – på grunn av økende geopolitisk konkurranse på jorden – er i ferd med å utvikle seg til en tradisjonell realistisk aktør. For dette formålet bruker artikelen tre analytisk distinkte modeller for EUs rompolitikk, som også gjelder andre Global Commons-områder. Artikkelen finner at EU ikke behandler verdensrommet som et område med geopolitisk konkurranse. I stedet bidrar den til romdiplomati gjennom sitt fokus på å regulere og institusjonalisere romvirksomhet. Men i stedet for å være drevet av «romfluktideen», er EU forpliktet til fredelig utvikling av verdensrommet hovedsakelig for økonomiske, strategiske og samfunnsmessige formål, i tråd med det man kan forvente av en liberal institusjonalistisk aktør.
Failing through: European migration governance across the central Mediterranean
En viktig del av Europas eksterne migrasjonspolitikk i Middelhavet, både under Gaddafi og senere, har vært å eksternalisere kontroll med migrasjonsstrømmene gjennom bilaterale samarbeidsavtaler med Libya. På bakgrunn av Libyas demokratiske og institusjonelle utfordringer, de libyske sikkerhetsstyrkenes ofte dårlige beredskap og ikke minst gjentatte dokumenterte overgrep mot migranter har denne politikken vist seg å være både ineffektiv og politisk omstridt. Hvorfor har EU og europeiske medlemsland likevel opprettholdt avtaler med Libya i forsøket på å begrense irregulær migrasjon til Europa? I denne artikkelen argumenterer vi for at EU ved å holde fast ved disse avtalene har ‘failed through’ i forsøket på å håndtere migrasjonskrisen i det sentrale Middelhavet. Sammenbruddet av Libyas statsapparat, Den europeiske menneskerettighetsdomstolens kritikk av Italias ulovlige tilbakeføringer av migranter til Libya og press fra opinionen har periodevis ført til mindre endringer i EUs tilnærming. Men slike endringer har kun vært kortvarige og EUs overordnede og svært restriktive tilnærming til irregulær migrasjon gjennom samarbeid med den libyske kystvakten har ligget fast. Denne utviklingen kan forstås gjennom vårt konsept om failing through, som kombinerer failing forward mekanismen med institusjonell innsikt om stiavhengighet: På grunn av stiavhengighet og mangelen på alternative felles-europeiske løsninger har EU og medlemslandene falt tilbake på allerede eksisterende institusjonelle ordninger, til tross for deres problematiske juridiske, etiske og politiske implikasjoner.
Våre eksperter på Russland og krigen i Ukraina
Er Norge klar for en ny pandemi uten et EU-samarbeid?
I møte med en rekke kriser, og særlig etter erfaringene med koronapandemien, har Europa tatt flere grep for å styrke sin felles motstandsdyktighet. Hva betyr dette for Norge?
Norge må se det nye EU
I denne kronikken presenterer Svendsen og Riddervold de nyeste utviklingstrekkene i EU, særlig knyttet til helsepolitikk. Forfatterne presenterer og diskuterer begrepet strategisk autonomi og argumenterer for at den norske europadebatten i større grad må basere seg på nettopp dette begrepet.
Norge og EU mot 2030
Dette prosjektet ser nærmere på utviklingen på viktige områder i forholdet mellom Norge og EU mot 2030....