Foto: Puzzlepix / REX / NTB Scanpix

En soldat fra opprørsgruppen Free Syrian Army speider mot frontlinjen utenfor Aleppo i 2013. Borgerkrigen i Syria har nå vart i over åtte år. Hvorfor starter slike borgerkriger? Og hvordan kan vi avverge dem?

Hvordan forhindre borgerkrig?

Publisert: 20. Nov 2019

FN vil øke innsatsen for å avverge at borgerkriger bryter ut. Men hva skal til for å løse denne vanskelige oppgaven?

  • Hva skiller borgerkriger fra mellomstatlige kriger, og hvor vanlige er de?
  • Hva er de viktigste årsakene til borgerkrig?
  • Hva er konsekvensene av borgerkrig?
  • Hvordan forhindrer vi at slike kriger bryter ut?

Det er vanlig å skille mellom to hovedformer for krig. Den ene formen er mellomstatlige kriger, eller kriger mellom to suverene stater . Fra 1945 har antallet mellomstatlige kriger gått ned. Slike kriger forekommer sjeldent i dag. Den andre formen for kriger er interne kriger, det vi gjerne kaller borgerkriger. Disse utspiller seg i ett og samme land, mellom staten på den ene siden og en eller flere opprørsgrupper på den andre.

Borgerkrigers opphav, varighet og omfang varierer fra land til land og krig til krig. Flertallet av dagens borgerkriger omfatter en rekke ulike aktører og grupper. Konfliktene kan være landsdekkende eller foregå i visse områder av et land. I stadig flere borgerkriger er også andre land direkte eller indirekte involvert. Et eksempel er den andre Kongo-krigen, som startet i 1998 og involverte over 25 væpnede grupper og åtte afrikanske land.

I motsetning til mellomstatlige kriger, har antallet borgerkriger gått opp. Det store flertallet av dagens borgerkriger er gjentagende kriger. Det betyr at borgerkriger som regel bryter ut i stater som allerede har vært gjennom borgerkrig tidligere.

2: Underliggende årsaker og drivkrefter

Hvorfor starter borgerkriger? Ofte utpekes to ulike hovedforklaringer. Den ene forklaringen er at økonomiske motiver og muligheter fører til konflikt. Basert på et ønske om egen vinning, kan grupper og enkeltpersoner motiveres til å slutte seg til en væpnet gruppe eller starte en konflikt. For eksempel kan maktkamp over hvem som skal eie og tjene på landets naturressurser – som kobber, diamanter og gull – være en årsak til konflikt. I Angola kjempet ulike militser om kontroll over gruvene, i Nigeria og Sør-Sudan har kampen handlet om olje, mens Sierra Leone opplevde konflikt om diamanter. 

For å starte en konflikt er de stridende partene også avhengige av å ha tilgang til våpen, finansiering og mulighet til å rekruttere krigere. Også her spiller økonomiske faktorer en viktig rolle. I land med utbredt fattigdom, lav skoledeltakelse og høy arbeidsledighet, er det lettere å rekruttere personer til å slutte seg til en væpnet gruppe. Løfter om en bedre fremtid eller økonomiske fordeler kan være forlokkende, og brukes aktivt som rekrutteringsstrategi.

Økonomi kan også motivere stridende parter til å forlenge en konflikt. Borgerkriger bryter ned statlige institusjoner og danner en form for lovløshet. Dette gir grobunn for ulovlig virksomhet, for eksempel narkotika- og våpenhandel, som enkelte kan tjene godt på. Fredsforhandlinger kan derfor gå i stå fordi personer motarbeider en fredelig løsning på grunn av egen økonomiske vinning.

Illustrasjon: Jørn Rune Buljo / NUPI

Kartet viser Council on Foreign Relations (CFR) sin oversikt over pågående borgerkriger (per 22. november 2019). CFR er en amerikansk tankesmie som fokuserer på konfliktene som har størst betydning for USA, så andre fagmiljøer kan ha andre definisjoner. Situasjonen i Irak defineres som politisk ustabilitet, de andre som borgerkriger.

Den andre hovedforklaringen på at borgerkriger bryter ut, er at systematisk forskjellsbehandling og ulikhet mellom grupper i samfunnet kan føre til væpnet konflikt. Grupper som er diskriminert eller holdt utenfor fellesskapet – enten politisk, økonomisk eller sosialt – kan benytte voldelige midler for å gjøre motstand mot dem som undertrykker. Det folkelige opprøret som spredte seg i Midtøsten i 2010 og 2011, ofte kalt «den arabiske våren», og som førte til flere borgerkriger i regionen, var til dels et utrykk for dette.

Systematisk forskjellbehandling kan arte seg i ulike former, og varierer fra ulik adgang til politiske posisjoner og status i samfunnet, til favorisering av enkelte språk eller religiøse høytider. Det kan også være tilfeller av grove menneskerettighetsbrudd, som tortur, politiske fengslinger og drap, mot marginaliserte grupper eller opposisjonelle. Samtidig kan et diskriminerende styresett også motivere privilegerte grupper til å slutte seg til væpnede grupper for å bevare eller forsvare sin gunstige situasjon.

En skoleklasse kan tjene som eksempel. Se for deg at en liten gruppe i klassen er blitt tildelt fordeler av læreren. De har lengre friminutt, får gratis skolemat og får ta del i viktige avgjørelser. En annen gruppe i klassen får motsatt behandling. De må gjøre mer lekser, får ikke gratis skolemat og får ikke ta del i beslutninger. Se også for deg at disse fordelene blir tildelt ut fra familiebakgrunn eller hva elevene tror på. Gruppen som har alle fordelene, ønsker å bevare disse og opprettholde systemet som gir dem fordelene. Gruppen som blir diskriminert jobber for å endre systemet. Dette skjer også mellom ulike befolkningsgrupper i noen land, og kan være en underliggende årsak til konflikt. Borgerkrigene i Sierra Leone, Syria og Filippinene er alle eksempler på dette.

Ulikhet mellom grupper vil ikke automatisk føre til voldelig konflikt. Fagfolk peker på flere faktorer som må være til stede. En felles identitet blant gruppen som blir undertrykket og en kollektiv oppfattelse om at man blir holdt utenfor fellesskapet, er avgjørende. Hvis en annen gruppe eller myndighetene i tillegg anses som ansvarlig for den urettferdige behandlingen, har ulikhet en konfliktskapende effekt. Hvordan staten behandler krav om forandring på, har også stor betydning for utfallet. Dersom staten imøtegår protester og demonstrasjoner med politiske reformer, heller enn med vold, reduseres sjansene for borgerkrig.  

Det er viktig å understreke at disse hovedforklaringene ikke er enten-eller, ei heller de eneste mulige årsakene: Én og samme konflikt kan forklares av begge teorier og av andre forhold. Et eksempel er den libanesiske borgerkrigen som utspilte seg mellom 1975 og 1990. Ulike rettigheter og økonomiske utsikter mellom kristne og muslimske grupper var en av de underliggende årsakene til at borgerkrigen brøt ut, samtidig som økonomiske motiver gjorde at ulike militser tjente på at borgerkrigen vedvarte i femten år.

Foto: NTB Scanpix/AFP/Abdulmonam Eassa

En familie flykter fra flyangrepene mot Øst-Ghouta utenfor Syrias hovedstad Damaskus i 2018.

3: Konsekvenser av borgerkrig

FN har som hovedoppgave å fremme fredelige og inkluderende samfunn. Det er ikke uten grunn. Borgerkriger har en rekke grufulle direkte og indirekte konsekvenser. De direkte konsekvensene er de vi oftest forbinder med krig, som tap av menneskeliv og store flyktningstrømmer. Om lag 70 millioner mennesker er på flukt i dag, enten i sitt eget hjemland eller som flyktninger og asylsøkere i andre land. Antallet mennesker på flukt har ikke vært høyere enn siden slutten av andre verdenskrig. 

Borgerkrig fører også til humanitære kriser , som innebærer utbredt sult, sykdommer og mangel på medisiner. Dagens situasjon i Jemen blir beskrevet som verdens største humanitære krise. FN anslår at hele 24 millioner mennesker, eller 80 prosent av Jemens befolkning, trenger humanitær hjelp og beskyttelse.

Seksuelle overgrep mot kvinner, barn og menn, kan også være en følge av krig og konflikt. Overgrepene blir ofte brukt som en bevisst krigsstrategi for å ødelegge familier, utrydde folkegrupper og drive mennesker på flukt. Under borgerkrigen i Syria og Irak brukte IS seksuell vold som våpen, og holdt kvinner fra jesidi-folkegruppen som slaver. Seksuell vold har også blitt brukt som et våpen i krig på Balkan, i Kongo og Sør-Sudan, for å nevne noen.

Borgerkriger fører også til en rekke indirekte konsekvenser, som er mindre synlige, men også svært alvorlige. Underernæring og spebarnedødelighet øker, forventede leveår reduseres. Krig er utvikling i revers, og sammenhengen mellom krig og underutvikling kan vedvare lenge etter at partene har signert en fredsavtale. Dette er også en av årsakene til at borgerkriger ofte blusser opp på nytt.

Fra 2000-tallet har flertallet av borgerkrigene vært gjentagende kriger. Borgerkriger har nemlig vist seg å ha en selvforsterkende effekt: Årsakene til at krig blusser opp i utgangspunktet, blir også forsterket mens konflikten holder på. Land kan dermed havne i en såkalt «konfliktfelle», hvor borgerkrig fører til ny borgerkrig.

Sammenhengen mellom økonomisk vekst og konflikt er ett eksempel på dette. Et annet er sammenhengen mellom menneskerettighetsbrudd og borgerkrig. Manglende rettssikkerhet og brudd på menneskerettighetene skaper mistillit overfor myndighetene og sinne blant dem som blir undertrykket. Under og i etterkant av en borgerkrig øker forekomsten av menneskerettighetsbrudd og rettssikkerheten blir ytterligere svekket. Dette skaper grobunn for ny konflikt.

Å forhindre borgerkrig handler derfor om å endre på forholdene som fører til at krig bryter ut i det hele tatt, samt å jobbe mot tilbakefall i kjølvannet av konflikt. Nå skal vi se nærmere på noen mulige tiltak.

4: Hvordan forhindre borgerkrig?

I 2015 vedtok FN bærekraftsmålene . Disse skal veilede verdenspolitikken i en mer helhetlig og bærekraftig retning frem mot 2030. Hvis verdenssamfunnet skal nå bærekraftsmål 16, som er viet til å skape fredelige og inkluderende samfunn, er konfliktforebygging helt avgjørende. Dette ble også understreket av FN og Verdensbanken i 2018, i deres felles rapport «Pathways for Peace: Inclusive Approaches to Preventing Violent Conflict». Ettersom det er ulike årsaker til borgerkrig, finnes det ikke en universal løsning. Variasjon i opphav fører også til variasjon i mulige og treffende tiltak.



Tar vi et skritt tilbake og ser på årsakene til hvorfor borgerkriger bryter ut, er likevel et sentralt poeng at væpnede grupper er avhengige av støttespillere. Til tross for at opprørsledere, eller politiske og militære eliter, gjerne står i spissen for en konflikt, kan de ikke gå til krig alene. De er avhengige av at andre er villige til å ta opp våpen.

Som vi har sett, kan økonomiske faktorer eller systematisk forskjellsbehandling være årsaker til at grupper og personer slutter seg til en væpnet gruppe. For å forebygge konflikt, må man få bukt med grunnene mennesker har til å starte eller slutte seg til opprøret.

En faktor som kan ha en fredsskapende effekt er innføring av demokrati . Ved å åpne opp for at alle over en viss alder får være med å bestemme gjennom frie og rettferdige valg, vil man i større grad forhindre at deler av befolkningen blir utelatt fra politikk og beslutninger som berører dem. Demokratiske styresett kan redusere sjansen for borgerkrig fordi det tillater at flere grupper i samfunnet har makt og innflytelse. Fagfolk er riktignok ikke enige om i hvilken grad mer demokrati fører til mer fred, og viser til at borgerkrig ofte oppstår i «semidemokratiske stater». Med dette menes stater som verken er helt demokratiske eller helt autoritære.

Å fremme demokratiske styresett og styrke politiske institusjoner er heller ikke alltid like lett. Som nevnt forekommer majoriteten av dagens borgerkriger i land som tidligere har vært gjennom borgerkrig. Stridende parter er sjelden villige til å signere en fredsavtale dersom de ikke har garantier som sikrer dem makt i kjølvannet av konflikt. Demokratiske valg innebærer imidlertid ikke slike garantier. Derfor blir valg i konfliktrammede land ofte etterfulgt av nye omganger med vold. 

Foto: Roberto Schmidt / AFP / NTB Scanpix

Soldater fra militsen CNDP på veien i Øst-Kongo i 2008.

En annen faktor som har fredsskapende effekt, er økonomisk vekst og utvikling. Borgerkrig forekommer ofte i fattige land. Politiske tiltak som løfter befolkningen ut av fattigdom og legger til rette for at økonomisk vekst kan komme hele folket til gode, er derfor avgjørende. Å bekjempe korrupsjon, forhindre at fortjenesten av naturressurser kun beriker enkelte grupper, og øke skole- og arbeidsdeltakelse, er dermed viktige tiltak for å forhindre konflikt.

Den tredje og kanskje viktigste måten man kan forhindre borgerkrig på, er å skape inkluderende samfunn som sikrer borgernes rettigheter. Med dette menes institusjoner som beskytter folket, særlig sårbare grupper, mot statlig undertrykkelse. Historien er full av eksempler på staters overgrep mot egen sivilbefolkning. For å forhindre slike menneskerettighetsbrudd, er det nødvendig å styrke domstolenes uavhengighet og begrense myndighetenes mulighet til å bruke makten sin på bekostning av folket. Det internasjonale samfunnet kan også legge press på stater som bryter menneskerettighetene, ved bruk av økonomiske eller politiske sanksjoner .

Stryket rettssikkerhet er et viktig virkemiddel for å gi befolkningen et troverdig løfte om at den ikke vil bli utsatt for overgrep. Dermed vil behovet for å søke beskyttelse eller yte motstand gjennom å slutte seg til en væpnet gruppe bli mindre, noe som igjen vil bidra til å forhindre den onde spiralen mellom statlige undertrykkelse og væpnet opprør. Stater som inkluderer og beskytter alle grupper i samfunnet, på tvers av religion, språk og etnisitet, er derfor best rustet mot borgerkrig.

Foto: Yasin Akgul / AFP / NTB Scanpix

De voldsomme kampene mellom kurdiske styrker og terrorgruppen IS gikk hardt utover Kobane, også kjent som Ain al-Arab, helt nord i Syria. Bildet er tatt våren 2015, en måned etter at IS var fordrevet fra byen.