Governance, fragility and insurgency in the Sahel: a hybrid order in the making
For under et tiår siden ble Sahel ansett som et område uten særlig betydning for global sikkerhet. Dette har endret seg markant, ettersom Sahel konfronterer det internasjonale samfunn med en rekke sammenvevde utfordringer,som klimavariabilitet, fattigdom, matvareusikkerhet, flyktninger og internt fordrevne, transnasjonal kriminalitet, illegitime stater og jihadistiske opprørsbevegelser. I denne introduksjonen til et spesialnummer om Sahel diskuterer forfatterne konturene av ulike mulige politiske ordenen som kan være i støpeskjeen i Sahel. Spesielt fokuserer Bøås og Strazzari på hvordan regionale sikkerhetsdynamikker har utviklet seg i løpet av det siste tiåret og hvordan denne utviklingen speiles i militærkuppene i Mali i 2012 og 2020. Forfatterne viser hvorledes den politiske, sosiale og økonomiske kompleksiteten i regionen ikke kan forstås gjennom overflatiske bilder av ‘krig mot terror’ eller ‘Sahel som en region uten styring eller orden’. I stedet vektlegger de at detaljerte feltstudier basert på politisk økonomi og historisk sosiologi viser at Sahel ikke er et område uten politisk orden, men snarere at det som preger regionen er ulike konkurrerende politiske prosjekter som kjemper om kontroll og eventuelt hegemoni.
KRONIKK: Den utenrikspolitiske arven etter Trump
Vi har ikke sett hvor revolusjonært dette presidentskapet har prøvd å være i sin utenrikspolitikk, skriver NUPI-forsker Morten Bøås.
“Irregular” Migration and Divergent Understandings of Security in the Sahel
Med utgangspunkt i EUs nye Pact on Migration and Asylum, lansert 23. september i år, ser Osland og Erstad nærmere på diskursen rundt migrasjon og voldelig ekstremisme i det sentrale Sahel. De påpeker at mens statlige og eksterne aktører oppfatter ”irregulær” migrasjon som en trussel, har migrasjon i lang tid vært en del av folks tilpasningsstrategi i møtet med nye trusler og utfordringer. Også måten voldelig ekstremisme håndteres på av statlige og eksterne aktører, ser ut til å undergrave folks mestringsmekanisme og fører i verste fall til at flere slutter seg til voldelige ekstremistiske grupper. Hovedargumentene i denne kommentaren baserer seg på en nylig utgitt artikkel i International Spectator.
Fixers and friends: local and international researchers
While we live in a highly unequal world where your position and place will determine what you have access to. However, based on years of fieldwork in the Sahel, this chapter turns this question around, exploring if it is possible to make inequaity work for mutual benefit. The answer is a modestly yes, and the chapter suggest if not a code of conduct, at least some personal principles of fieldwork that have come to guide my way of doing fieldwork, of making inequality work for mutual benefit.
Libanon er en 100-åring i fritt fall
Avgrunnen mellom befolkningen og de politiske elitene blir stadig større, skriver NUPI-forsker Tine Gade i denne kronikken.
10 ting å tenke på før, under og etter feltarbeid på voldelige steder
Fra hemmelige motorsykkelturer i Kongo til ubehagelige møter i mørke bakgårder i Mali. 22 forskere forteller åpent og ærlig om feil og lærdommer fra feltarbeid i konfliktsoner i Morten Bøås’ og Berit Bliesemann de Guevaras nye bok.
Beirut: De knuste drømmers by
Libanon trenger ikke bare hjelp til å håndtere ødeleggelsene etter eksplosjonen, men også til å presse gjennom økonomiske og politiske reformer for å sikre landets overlevelse.
The External Dimension of EU Migration Management: The Role of Aid
Bistand er ansett som et viktig instrument for å håndtere årsaker til migrasjon, men har ikke vært avgjørende i den drastiske nedgangen i migranter som kommer til Europa de siste årene. Likevel har bistand vært et viktig verktøy i EUs arbeid for å få store transittland til å forbedre grensekontrollen sin. Men selv om denne måten å håndtere grensekontroll på virker vellykket for øyeblikket, er den ikke bærekraftig i det lange løp, skriver NUPI-forsker Morten Bøås og Henriette Ullavik Erstad i denne policy briefen.