Introduction
Spesialnummeret diskuterer journalistikk og demokratiske utfordringer i politiske overgangsfaser i Afrika. Vi tar for oss journalistikkens rolle i Zimbabwe og Sør-Afrikas brudd med kolonialismen, Somalias sammenbrudd etter Siad Barrés fall på begynnelsen av 1990-tallet og de arabiske opprørene i Tunisia og Egypt. Politiske overgangsprosesser åpner et tidsvindu hvor mediesystemet er i flyt og aktører prøver å påvirke det per sine interesser. Hvilken rolle spiller journalistikk i slike prosesser, og hvordan påvirker de igjen journalistenes situasjon?
Attentatet i Bagdad kan virke mot sin hensikt
Det er forståelig at USA ønsket å ta ut Soleimani og Muhandis, to nøkkelpersoner i Irans transnasjonale nettverk av motstandsgrupper. Attentatet var imidlertid ikke nødvendigvis et strategisk riktig valg, og kan få en rekke utilsiktede konsekvenser.
Attentatet i Bagdad: Farlig og feilkalkulert
Den 3. januar kom nyheten om at generalmajor Qasem Soleimani ble drept i et amerikansk droneangrep i Bagdad. Ifølge president Trump handlet USA «for å stoppe en krig, ikke for å starte en krig», men angrepet bør heller ses i forlengelse av Trump-administrasjonens maximum pressure-strategi, som har økt konflikten mellom Iran og USA.
Neo-Orientalist Framing of the 2011 and 2013 Egyptian Uprisings: A Case Study of The New York Times and The Washington Post
This thesis critically examines the US media framing of the Egyptian Uprisings in 2011 and 2013 to examine whether the coverage was relatively value-neutral or had a value-laden (Neo-Orientalist) perspective. The thesis aims to examine whether the Neo-Orientalist tendency among the Western societies to view religion as the key driving force behind political processesis manifest in the US media as well, or whether the two newspapers try to represent the above mentioned political and economic processes and grievances. To this end, the thesis looks at the articles published in The New York Times and The Washington Post during and after two major events: Mubarak‟s resignation in 2011 and Morsi‟s removal in 2013. A combination of quantitative (content analysis) and qualitative (critical discourse analysis) research demonstrates that news articles and editorials about the 2011 and 2013 uprisings include Neo-Orientalist frames. These articles consider liberal democracy as a universal normative model and contrast it with Islam, portrayed as a fundamentally different, homogeneous and antidemocratic phenomenon linked with instability and violence and singlehandedly influencing democratization process. Compared to 2011, Neo-Orientalist frames become more frequent in 2013; if in 2011, most units adhere to Fukuyama‟s view that Egypt would join the teleological march to liberal democracy, in 2013, the trend reverses and most units, like Huntington, exclude any possibility of democratization. The textual practices of naming, sourcing, presupposition, fore- and backgrounding, used to construct Neo-Orientalist frames, can be related to discursive practices, or the production of text, and larger social practices. As critical discourse analysis shows, the units show pro-Israeli bias and align with the US foreign policy priorities: both the general policy of liberal democracy promotion and the specific strategic interests in Egypt.
NUPI skal lede EU-finansiert forskningsprosjekt om voldelig ekstremisme
PREVEX skal kaste lys over hva som ligger bak voldelig ekstremisme.
Religious authority and the 2018 parliamentary elections in Iraq
Forskningsrapporten analyserer diskursiv produksjon av religiøs autoritet i sjia-Irak og kampen om å gjøre den om til politisk valuta. Datagrunnlaget er fredagsprekener avholdt i forkant av parlamentsvalget i mai 2018.
Hva vil Kina egentlig i Midtøsten?
Det ser NUPI-forsker Henrik Stålhane Hiim og Stig Stenslie nærmere på i en ny artikkel.
Preventing Violent Extremism in the Balkans and the MENA: Strengthening Resilience in Enabling Environments (PREVEX)
Det overordnede målet med PREVEX er å foreslå mer finjusterte og effektive tilnærminger til å forhindre voldelig ekstremisme gjennom å styrke ulike samfunns motstandsdyktighet....
På tide å tenke nytt om Iran
Det overordnede målet for USAs såkalte "maximum pressure"-strategi har vært å fremforhandle en bedre atomavtale med Iran, samt å svekke både Teherans innflytelse i Midtøsten og ayatollah Khameneis grep om makten. Men har strategien vært vellykket i å oppnå dette?