Journalism under instrumentalized political parallelism
Media systems where political parallelism co-exists with political clientelism have contradictory influences on journalistic practices. Journalists are encouraged to actively defend a cause and influence public opinion while expected to remain subservient to their political masters. The media studies literature has analyzed the impact of political parallelism and clientelism separately, without reflecting on the tensions that emerge when they operate together. The article examines journalism under instrumentalized political parallelism and argues that it plays out in a field defined by both horizontal and vertical conflicts. We add an elite-grassroots analytical perspective to the inter-elite tensions associated with a polarized public sphere. Political parallelism in non-democratic contexts seemingly leaves little room for journalistic agency, as the politically powerful tend to instrumentalize media outlets. However, by looking closely at the case of Lebanon, we argue that journalists are still able to act independently of and contrary to the elite's intentions. The empirical analysis shows how journalists navigate vis-à-vis the politicians by playing the relations game, exploiting internal contradictions in the system and connecting with popular grievances. The article contributes new knowledge about journalists’ resilience to instrumentalization in a context of media/politics connections that is commonly found outside the West.
Hvordan påvirker klimaendringer fred og sikkerhet i Sør-Sudan?
Hvordan påvirker klimaendringer fred og sikkerhet i Sør-Sudan?
Nytt forskningsprosjekt om klima, fred og sikkerhet lanserer faktaark om Somalia
Prosjektets mål er å undersøke klimarelaterte fred- og sikkerhetsutfordringer for utvalgte land og regioner på FNs sikkerhetsråds agenda.
NUPI tildelt finansiering for fem forskningsprosjekter fra Norges forskningsråd
Norges forskningsråd finansierer fem nye NUPI-ledede prosjekter.
Høyr NUPI på NRK P2!
Måndag - fredag i veke 50 erstatta NUPI «Ekko» i NRK P2. Få med deg ti timar med utanrikspolitiske tema i NRK-appen eller som podkast.
Governance, fragility and insurgency in the Sahel: a hybrid order in the making
For under et tiår siden ble Sahel ansett som et område uten særlig betydning for global sikkerhet. Dette har endret seg markant, ettersom Sahel konfronterer det internasjonale samfunn med en rekke sammenvevde utfordringer,som klimavariabilitet, fattigdom, matvareusikkerhet, flyktninger og internt fordrevne, transnasjonal kriminalitet, illegitime stater og jihadistiske opprørsbevegelser. I denne introduksjonen til et spesialnummer om Sahel diskuterer forfatterne konturene av ulike mulige politiske ordenen som kan være i støpeskjeen i Sahel. Spesielt fokuserer Bøås og Strazzari på hvordan regionale sikkerhetsdynamikker har utviklet seg i løpet av det siste tiåret og hvordan denne utviklingen speiles i militærkuppene i Mali i 2012 og 2020. Forfatterne viser hvorledes den politiske, sosiale og økonomiske kompleksiteten i regionen ikke kan forstås gjennom overflatiske bilder av ‘krig mot terror’ eller ‘Sahel som en region uten styring eller orden’. I stedet vektlegger de at detaljerte feltstudier basert på politisk økonomi og historisk sosiologi viser at Sahel ikke er et område uten politisk orden, men snarere at det som preger regionen er ulike konkurrerende politiske prosjekter som kjemper om kontroll og eventuelt hegemoni.
KRONIKK: Den utenrikspolitiske arven etter Trump
Vi har ikke sett hvor revolusjonært dette presidentskapet har prøvd å være i sin utenrikspolitikk, skriver NUPI-forsker Morten Bøås.
“Irregular” Migration and Divergent Understandings of Security in the Sahel
Med utgangspunkt i EUs nye Pact on Migration and Asylum, lansert 23. september i år, ser Osland og Erstad nærmere på diskursen rundt migrasjon og voldelig ekstremisme i det sentrale Sahel. De påpeker at mens statlige og eksterne aktører oppfatter ”irregulær” migrasjon som en trussel, har migrasjon i lang tid vært en del av folks tilpasningsstrategi i møtet med nye trusler og utfordringer. Også måten voldelig ekstremisme håndteres på av statlige og eksterne aktører, ser ut til å undergrave folks mestringsmekanisme og fører i verste fall til at flere slutter seg til voldelige ekstremistiske grupper. Hovedargumentene i denne kommentaren baserer seg på en nylig utgitt artikkel i International Spectator.