Hva kan vi lære av Japans arbeid med økonomisk sikkerhet?
Det multilaterale Kina styrker sin innflytelse i FN og andre organisasjoner
Fung (Macquire University) diskuterer merkbare endringer knyttet til Kina og det multilaterale styringssystemet med Hans Jørgen Gåsemyr (NUPI) i d...
Det multilaterale Kina styrker sin innflytelse i FN og andre organisasjoner
KRONIKK: Hva er forskjellene på Trump og Harris, og hva betyr det for Europa?
Sikkerhetsutfordringer i Øst-Asia og Europa: Hvordan henger de sammen?
NUPI er stolt av å være vertskap for den anerkjente professor Akio Takahara. Han er distinguished visiting professor ved Tokyo Woman’s Christian University i Japan Professor, Senior Adjunct Fellow ved Japan Institute of International Affairs og Distinguished Research Fellow ved Japan Forum on International Relations.
NUPI stod for Nordic India Dialogue 22.-23. august
PODKAST: India og styringen av internett
NUPI på Arendalsuka: Her finner du oss
Masteremne: China - Features of a New Geopolitical Power
Utenrikspolitiske holdninger i Norge i 2024: Status quo-folket i en internasjonal brytningstid
Hvordan vurderer nordmenn verdens tilstand? Og hvilken utenrikspolitikk ønsker befolkningen at norske myndigheter skal føre? I denne rapporten presenterer vi funnene fra en opinionsundersøkelse som ble gjennomført av Sentio for NUPI i perioden 18. til 24. april 2024. Verden rundt oss er svært urolig, og vi lever i en tid preget av stor usikkerhet knyttet til hvordan internasjonal politikk vil utvikle seg. Stormaktsrivaliseringen mellom USA og Kina tiltar i styrke, krigen i Ukraina pågår for fullt, krigen på Gaza fører med seg enorme menneskelige lidelser og har store konsekvenser i Midtøsten, og effektene av global oppvarming blir stadig tydeligere. Norske myndigheter, for eksempel via etterretningstjenestens årlige Fokus-rapport, kommuniserer at Norge står overfor en mer alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon enn på flere tiår.1 Et hovedfunn i vår rapport er likevel at befolkningen er nokså avmålt i sine vurderinger, og anser det generelle trusselnivået mot Norge som middels – eller på et normalnivå. Dette viser at det virker å være svært lite myndighetene kan gjøre for å endre folks holdninger til internasjonal politikk. Det er både overraskende og foruroligende at befolkningen i såpass liten grad ser ut til å ta innover seg den alvorlige sikkerhetssituasjonen, og ikke lytter til den offentlige kommunikasjonen knyttet til internasjonal politikk og trusler som Norge står ovenfor. Med den manglende kriseforståelsen i bunnen, ser vi overordnet sett en relativt stabil utvikling i nordmenns holdninger til utenrikspolitikk siden 2021, med tydeligst unntak av holdninger til Russland som har blitt klart skjerpet. NUPI har nemlig gjennomført lignende studier tidligere – i 2020 og i forbindelse med Stortingsvalget i 2021.2 I denne rapporten har vi stilt mange av de samme spørsmålene som tidligere, i tillegg til noen nye. Vi benytter derfor muligheten til å sammenligne med de tidligere studiene der det er hensiktsmessig for å danne oss et inntrykk av graden av endring i opinionen.