Journalism in the Grey Zone: Pluralism and Media Capture in Lebanon and Tunisia
Lebanon and Tunisia are two of the freest countries in the Middle East and North Africa, but elites in both countries seek to manipulate media organisations and individual journalists to shore up support for themselves and attack opponents. This book explores the political role of journalism in these hybrid settings where democratic and authoritarian practices coexist – a growing trend all over the world. Through interviews with journalists in different positions and analyses of key events in recent years, Journalism in the Grey Zone explains the tensions that media instrumentalisation creates in the news media and how journalists navigate conflicting pressures from powerholders and a marginalised populace. Despite ‘capture’ of the media by political and economic actors, journalism remains a powerful and occasionally disruptive force.
Fri, men manipulert? Journalistikk og politikk i Tunisias retrett fra demokratiet
Tunisia var det eneste landet som begynte å utvikle seg som et demokrati etter den arabiske våren. Det ble etablert flere viktige institusjoner for å ivareta en demokratisk utvikling, ikke minst ytringsfrihet og frie medier. I dag glir imidlertid landet tilbake mot autokrati. Hva skjedde, og hvilken rolle spiller media og journalistikk i Tunisias sviktende demokrati?
Johanna Kettenbach
Johanna Kettenbach er doktorgradsstipendiat i Forskningsgruppen for fred, konflikt og utvikling hos NUPI og er doktorgradsstudent i sosiologi ved...
Frokostseminar: Tripoli fra islamistisk utopi til den libanesiske revolusjon
Vi inviterer til lansering for Tine Gades nye bok Sunni City: Tripoli from Islamist Utopia to the Lebanese «Revolution».
PODKAST: Libanon på kanten av stupet
Islamist Social Movements and Hybrid Regime Types in the Muslim World
Siden Den arabiske våren i 2010-2011, og påfølgende kontrarevolusjoner, har sosioøkonomiske og politiske kriser inntruffet hyppigere og hyppigere i Det arabiske Midtøsten, Nord-Afrika og Sahel. Målet med vårt spesialnummer er å undersøke hvordan og hvorfor sosiale bevegelser som bruker referanser til islam eller et eksplisitt islamistisk rammeverk har tilpasset sin ideologi og sin verktøykasse for å navigere det nye sosiale og politiske terrenget disse omveltningene har skapt? I denne artikkelen foreslår vi et rammeverk for å forstå den økende politiske volatiliteten og hybriditeten i Den islamske verdenen og hvordan dette påvirker hvilke valgmuligheter islamske sosiale bevegelser står ovenfor. De ulike forfatterne av artiklene i dette spesialnummeret analyserer derfor tilfeller av islamistiske sosiale bevegelser som skifter, eller forsøker å skifte, fra ett repertoar til et annet - fra transnasjonalt til nasjonalt, fra ikke-voldelig til voldelig eller omvendt. Samlingen viser at sosiale bevegelser tilpasser seg på forskjellige måter og benytter seg av ressursene som er tilgjengelige for dem, og til tider beveger seg langt utover deres etablerte ideologi og tradisjonelle teologiske referanser.
Revisiting nuclear hedging: ballistic missiles and the Iranian example
Teknologiske endringer har gjort atomvåpenarsenaler mer sårbare. I denne artikkelen hevder Henrik Stålhane Hiim at det gir særlig stater med en såkalt «garderingsstrategi» sterke grunner til å utvikle ballistiske missiler. Stater som driver med kjernefysisk «gardering» - som Iran – ønsker å opprettholde evnen til å utvikle atomvåpen, men uten å krysse den kjernefysiske terskelen. Artikkelen analyserer Irans missil- og rakettprogrammer, og demonstrerer hvordan disse programmene er en sentral del av Irans garderingsstrategi. Flere av missilene Iran kan være velegnet til bruk i et kjernevåpenprogram.
RUSMENA rundebord i Roma og Firenze 1. og 2. juni 2022
Climate, Peace and Security Fact Sheet: Afghanistan
Afghanistan er svært sårbart for virkningene av klimaendringer: stigende temperaturer, skiftende nedbørsmønstre og stadig hyppigere ekstremvær. For øyeblikket opplever Afghanistan sin verste tørke på 27 år, som, sammen med COVID-19 og den økonomiske nedgangen som fulgte Talibans overtakelse i august 2021, har betydelig økt levebrød-og matusikkerhet og bidratt til en voksende humanitær nødsituasjon. • Klimaendringene forverrer allerede svekkede forholdene for landbruksbaserte levebrød og matusikkerhet. • Konflikt og effekter av klimaendringer har økt intern forflytning og endret migrasjonsmønster. Høye nivåer av fordrivelse forsterker mat- og levebrødsusikkerhet og øker sårbarheten til marginaliserte grupper, inkludert kvinner. • Effektene av klimaendringer kan øke risikoen for hyppigere og mer intense lokale konflikter om land og vann og øke spenningen rundt grenseoverskridende ressurser. • Konflikt har erodert motstandsdyktigheten til lokalsamfunn og lokale myndigheters evner til å tilpasse seg klimaendringer og håndtere den nåværende humanitære krisen. Dette skaper muligheter for eliter til å manipulere og tjene på land- og vanntvister, med økt risiko for marginaliserte grupper.