UN Peacekeeping Operations at a Crossroads: The Implementation of Protection Mandates in Contested and Congested Spaces
Beskyttelse av sivile er fortsatt et kritisk trekk ved FNs fredsbevarende operasjoner, og tilbyr unik støtte til befolkninger i faresonen i skjøre og sviktende stater, med fokus på langsiktig stabilitet og fred. Vertsnasjoner engasjerer imidlertid i økende grad støtte fra bilateralt utplasserte styrker og private militærkontraktører for å oppnå militære og sikkerhetsmessige mål, ofte på bekostning av eksisterende fred og diplomatiske prosesser og menneskerettigheter. Tilpasning og respons til disse skiftende miljøene er avgjørende for FN-oppdragene når det gjelder å beholde deres relevans og realisere deres pålagte beskyttelsesmål. Dette krever forbedret støtte og ressursallokering og forbedret utnyttelse av eksisterende ressurser. Med utgangspunkt i dybdeintervjuer og samtaler med representanter for FNs fredsbevarende operasjoner og FNs hovedkvarter, utforsker denne rapporten utfordringer og muligheter i implementeringen av beskyttelsesmandater for fire flerdimensjonale fredsbevarende operasjoner, nemlig MINUSCA, MINUSMA, MONUSCO og UNMISS. Det gir innsikt i kontekstuelle utfordringer som oppstår fra flyktigheten i miljøene de jobber i og interne utfordringer knyttet til den komplekse naturen av felles implementering av sivile, militære og politibeskyttelsesaktiviteter. Gitt korsveien FNs fredsbevarende operasjoner befinner seg ved, gir rapporten fremtidsrettede anbefalinger og oppfordrer til refleksjon og fleksibilitet for å støtte økt engasjement i sentrale beskyttelsesspørsmål som er integrert i internasjonal fred og sikkerhet.
Shifting from External Dependency: Remodelling the G5 Sahel Joint Force for the Future
Etter et tiår med kamp mot jihadistiske og voldelige ekstremistgrupper i Vest-Afrika, har Frankrike startet restruktureringen og flyttingen av sitt største utenlandske militæroppdrag i Sahel med en kunngjøring om tilbaketrekking av Operasjon Barkhane (den franske militære antiterrorintervensjonen) fra Mali. Utgangen i løpet av de kommende månedene kan bety et viktig skifte av vestlige militæroperasjoner i Mali og Sahel. Frankrikes utplassering i Sahel ble opprinnelig utløst av aktivitetene til tuareg-separatister i den nordlige delen av Mali. Islamske ekstremister nært knyttet til Al-Qaida utnyttet situasjonen, grep Nord-Mali og spredte aktivitetene deres sørover i 2012. Til tross for franske antiterroroperasjoner ble ustabiliteten verre, og islamister kontrollerte store deler av det nordlige og sentrale Mali, deler av Burkina Faso, og vestlige Niger. G5 Sahel Joint Force (G5S-JF) ble opprettet for å møte de daglige utfordringene med terrorisme og transnasjonal organisert kriminalitet blant de fem medlemslandene (Burkina Faso, Tsjad, Mali, Mauritania og Niger) . For en styrke støttet av tre FNs sikkerhetsråds resolusjoner 2359 (2017), 2391 (2017) og 2480 (2019); og med en styrke på 5600 soldater organisert rundt tre sektorer, har dens operasjonelle suksesser vært en blandet bagasje (ti felles grenseoperasjoner). Operasjon Barkhane sammen med European Union Training Mission Mali (EUTM), Capacity Building Mission i Mali (EUCAP Sahel Mali) og Niger (EUCAP Sahel Niger) og FNs flerdimensjonale integrerte stabiliseringsmisjon i Mali (MINUSMA), har forbedret den operative beredskapen og evnene til G5 Sahel gjennom veiledning, opplæring og finansiering av fellesstyrkeoperasjonene. I tillegg har disse eksterne operasjonene, spesielt Barkhane, støttet aktivitetene til G5S-JF ved å tilby etterretning, støtte logistikk og felles planlegging, gi luft- og luftstøtte og engasjere seg i medisinsk evakuering. Til tross for dette har Joint Force slitt med svak etterretning, mangler i utstyr, begrensede luftkapasiteter og mangel på rask respons, noe som alltid hindrer operasjonell effektivitet. Joint Force representerer et essensielt skritt mot å adressere ustabiliteten som påvirker Mali og det bredere Sahel, men foreløpig har G5S-JF ikke vært i stand til fullt ut å demonstrere sin effektivitet som styrke til tross for betydelig støtte fra giverland som Frankrike. Dessuten er det usikkert hvordan Malis tilbaketrekning fra Joint Force vil påvirke den overordnede strategien til G5S-JF og dens bærekraft fremover, spesielt gitt Malis nylige kunngjøring om å trekke seg fra G5 Sahel. Avgangen til Barkhane, sammen med Takuba og andre europeiske arrangementer fra Mali, reiser mange ubesvarte spørsmål om finansiering, operativ kapasitet og politisk samarbeid mellom de andre medlemslandene i Joint Force. Selv om Frankrike har gjentatt at de vil fortsette å støtte fredsbevarende styrker som tjener under MINUSMA; og maliske tropper som fortsetter å kjempe mot islamsk voldelig ekstremisme etter tilbaketrekningen av Barkhane, vil ikke responstiden på jihadistiske angrep og aktiviteter innenfor malisk territorium være den samme. Uten Barkhane vil G5S-JF kjempe for å beskytte sivile, evakuere soldater som trenger medisinsk hjelp, og støtte effektiv felles planlegging og koordinering av G5S-JF og etterretningsdeling - som har vært medvirkende til kampen mot jihadister. For å møte nye utfordringer, forbedre evnen til G5S-JF og opprettholde støtten, foreslår denne rapporten fire mulige alternativer som kan fylle gapet som følge av det nåværende sikkerhetsvakuumet som skapes etter den mulige tilbaketrekkingen av noen av de eksterne militærstyrkene fra Mali , og Mali selv fra G5S-JF. For å komme frem til disse foreslåtte alternativene, legges det vekt på regionale perspektiver, som trekker på afrikanske rammer og bruk av afrikanske ressurser, erfaring, evner og forståelse. Rapporten argumenterer for at dette vil tillate bedre eierskap og tettere nærhet til problemene, og sikre at internasjonale partnere ikke dikterer hvordan regionen og Den Afrikanske Unions (AU) medlemsland (MS) skal løse utfordringer.
UNITAMS Mandate Renewal Study: Fostering a Process of Trust and Inclusivity
FNs integrerte overgangshjelpsmisjon i Sudan (UNITAMS) ble opprettet 3. juni 2020 under FNs sikkerhetsråds (UNSC) resolusjon 2524 for å støtte Sudan under overgangen til demokratisk styre, og den ble fornyet året etter gjennom SC 2579(2021). UNITAMS ble unnfanget og designet for å svare på nye og langvarige problemer i Sudan: den politiske overgangsprosessen som begynte med desemberrevolusjonen i 2018 og arven etter væpnede konflikter. Oppdragets mandat anerkjenner eksplisitt de negative effektene av klimaendringer på stabiliteten i Sudan og understreker behovet for hensiktsmessig risikovurdering og risikostyringsstrategier. Likevel, siden vedtakelsen av misjonens mandat i juni 2020 og fornyelsen i juni 2021, har Sudans politiske, sikkerhetsmessige og økonomiske situasjon blitt betydelig forverret. Et forsøk på militærkupp i september 2021, etterfulgt av et vellykket statskupp 25. oktober 2021, har ytterligere forverret Sudans politiske krise, økt usikkerhet, undergravd økonomien og resultert i avbrudd i bilateral og internasjonal finansiering – alt midt i den pågående pandemi. Denne raskt skiftende politiske, sikkerhetsmessige og økonomiske konteksten har plassert UNITAMS i en svært delikat posisjon i forhold til vertsregjeringen. Det har krevd at UNITAMS fokuserer en betydelig del av sin oppmerksomhet på gode embeter og diplomati, slik at den, sammen med Den afrikanske union (AU), Intergovernmental Authority on Development (IGAD), og andre internasjonale partnere og sudanesiske interessenter, kan støtte en prosess sikte på å bringe Sudans overgang tilbake på sporet. Mens UNITAMS-mandatet forblir relevant og tilstrekkelig, må misjonen fortsatt gis fleksibilitet til å tilpasse fokuset til den raskt skiftende dynamikken på bakken. UNITAMS’ gode kontorers rolle bør forbli i sentrum for misjonens innsats i løpet av neste mandatperiode, og hjelpe sudanesiske interessenter med å finne et inkluderende politisk oppgjør som kan sikre en overgang til demokratisk styre på mellomlang til lang sikt. Samtidig bør misjonen fortsette sitt arbeid til støtte for sine andre mål og prioriteringer, inkludert beskyttelse av sivile, gjennomføring av fredsavtalen, og rådgivning og kapasitetsbygging, særlig knyttet til rettsstatssektoren. Misjonen bør styrke sitt fokus på og evne til å integrere klimarelaterte sikkerhetsrisikoer i sitt analytiske arbeid, spesielt når det gjelder å støtte lokal konfliktforebygging, demping og forsoningsarbeid for å forhindre interkommunal vold. Selv om det har vært betydelige fremskritt i å styrke samarbeidet mellom FN, AU og IGAD, må opprettholdelse og opprettholdelse av partnerskapet fortsatt være en nøkkelprioritet i misjonens arbeid for å fremme regional stabilitet.
Building peace through a sustainable environment
Hvorfor bør vi koble miljø sammen med fred og konflikt? Er det muligheter for samarbeid om klima og miljøspørsmål i en verden med økt geopolitisk...
Rethinking radicalisation and resilience in Mali and the Sahel
Hvordan ser motstandsdyktighet mot radikalisering og voldelig ekstremisme ut i Mali og Sahel? Og hva driver spredningen av ekstremisme? I denne ep...
How Ad Hoc Coalitions Deinstitutionalize International Institutions
Etter hvert som ad hoc-koalisjoner (AHC-er) sprer seg, spesielt på det afrikanske kontinentet, utkrystalliserer to spørsmål seg. Hvilke konsekvenser får de for det eksisterende institusjonelle sikkerhetslandskapet? Og hvordan kan trenden med AHC-er som opererer ved siden av, i stedet for inne i, regionale organisasjoner fanges opp og utforskes konseptuelt? For å svare på disse spørsmålene undersøker denne artikkelen innsatsgruppen "Multinational Joint Task Force" (MNJTF) som kjemper mot Boko Haram og dens skiftende forhold til Den afrikanske union (AU). Gjennom en casestudie, og en gjennomgang av politikk og akademisk litteratur, lanserer artikkelen begrepet deinstitusjonalisering og hvordan dette kan karakteriseres. Forfatterne identifiserer tre trekk ved deinstitusjonalisering: AHC-er kan omgå standardprosedyrer for beslutningsprosesser, de kan redusere etablerte institusjonelle normer, og de kan flytte ressurser til andre områder. Artikkelen tar også for seg hvordan AHC-ene bidrar til å endre praksis for finansiering av internasjonale freds- og sikkerhetsoperasjoner, med en undersøkelse av EU og FNs retningslinjer og praksis. Oppsummert peker artikkelen på prosessene med avinstitusjonalisering, og den identifiserer tre former for begrunnelser for denne prosessen: mangel på problemløsningskapasitet, begrenset tilpasningsevne og gjensindig avhengighet.
NUPIpodden#3: Afrikas opprørere - hvem er de?
NUPI-forsker Morten Bøås snakker om sin nye bok "Africa's Insurgents: Navigating an Evolving Landscape. Hvem er disse opprørerne? Og hva kjenneteg...
Is liberal internationalism worth saving? Ad hoc coalitions and their consequences for international security
Slow responses and blocked decision-making of international organizations provide opportunities for ad hoc coalitions to fill functional and political gaps. Compared to UN peace operations, ad hoc coalitions avoid gridlock and high transaction costs, they are fast to set up, can be task and time specific, flexible and easily dissolved. However, they also have much lighter human rights and financial accountability frameworks, a patchy record of longer-term impact and can contribute to a more fragmented response to armed conflicts and threats to international peace and security.
FNs fredsbevarende operasjoner under lupen
FN har drevet med fredsbevarende operasjoner i 75 år. Hva er dommen? I denne episoden av NUPI-podkasten The World Stage ser ekspertene nærmere på...