UNITAMS Mandate Renewal Study: Fostering a Process of Trust and Inclusivity
FNs integrerte overgangshjelpsmisjon i Sudan (UNITAMS) ble opprettet 3. juni 2020 under FNs sikkerhetsråds (UNSC) resolusjon 2524 for å støtte Sudan under overgangen til demokratisk styre, og den ble fornyet året etter gjennom SC 2579(2021). UNITAMS ble unnfanget og designet for å svare på nye og langvarige problemer i Sudan: den politiske overgangsprosessen som begynte med desemberrevolusjonen i 2018 og arven etter væpnede konflikter. Oppdragets mandat anerkjenner eksplisitt de negative effektene av klimaendringer på stabiliteten i Sudan og understreker behovet for hensiktsmessig risikovurdering og risikostyringsstrategier. Likevel, siden vedtakelsen av misjonens mandat i juni 2020 og fornyelsen i juni 2021, har Sudans politiske, sikkerhetsmessige og økonomiske situasjon blitt betydelig forverret. Et forsøk på militærkupp i september 2021, etterfulgt av et vellykket statskupp 25. oktober 2021, har ytterligere forverret Sudans politiske krise, økt usikkerhet, undergravd økonomien og resultert i avbrudd i bilateral og internasjonal finansiering – alt midt i den pågående pandemi. Denne raskt skiftende politiske, sikkerhetsmessige og økonomiske konteksten har plassert UNITAMS i en svært delikat posisjon i forhold til vertsregjeringen. Det har krevd at UNITAMS fokuserer en betydelig del av sin oppmerksomhet på gode embeter og diplomati, slik at den, sammen med Den afrikanske union (AU), Intergovernmental Authority on Development (IGAD), og andre internasjonale partnere og sudanesiske interessenter, kan støtte en prosess sikte på å bringe Sudans overgang tilbake på sporet. Mens UNITAMS-mandatet forblir relevant og tilstrekkelig, må misjonen fortsatt gis fleksibilitet til å tilpasse fokuset til den raskt skiftende dynamikken på bakken. UNITAMS’ gode kontorers rolle bør forbli i sentrum for misjonens innsats i løpet av neste mandatperiode, og hjelpe sudanesiske interessenter med å finne et inkluderende politisk oppgjør som kan sikre en overgang til demokratisk styre på mellomlang til lang sikt. Samtidig bør misjonen fortsette sitt arbeid til støtte for sine andre mål og prioriteringer, inkludert beskyttelse av sivile, gjennomføring av fredsavtalen, og rådgivning og kapasitetsbygging, særlig knyttet til rettsstatssektoren. Misjonen bør styrke sitt fokus på og evne til å integrere klimarelaterte sikkerhetsrisikoer i sitt analytiske arbeid, spesielt når det gjelder å støtte lokal konfliktforebygging, demping og forsoningsarbeid for å forhindre interkommunal vold. Selv om det har vært betydelige fremskritt i å styrke samarbeidet mellom FN, AU og IGAD, må opprettholdelse og opprettholdelse av partnerskapet fortsatt være en nøkkelprioritet i misjonens arbeid for å fremme regional stabilitet.
Building peace through a sustainable environment
Hvorfor bør vi koble miljø sammen med fred og konflikt? Er det muligheter for samarbeid om klima og miljøspørsmål i en verden med økt geopolitisk...
Rethinking radicalisation and resilience in Mali and the Sahel
Hvordan ser motstandsdyktighet mot radikalisering og voldelig ekstremisme ut i Mali og Sahel? Og hva driver spredningen av ekstremisme? I denne ep...
How Ad Hoc Coalitions Deinstitutionalize International Institutions
Etter hvert som ad hoc-koalisjoner (AHC-er) sprer seg, spesielt på det afrikanske kontinentet, utkrystalliserer to spørsmål seg. Hvilke konsekvenser får de for det eksisterende institusjonelle sikkerhetslandskapet? Og hvordan kan trenden med AHC-er som opererer ved siden av, i stedet for inne i, regionale organisasjoner fanges opp og utforskes konseptuelt? For å svare på disse spørsmålene undersøker denne artikkelen innsatsgruppen "Multinational Joint Task Force" (MNJTF) som kjemper mot Boko Haram og dens skiftende forhold til Den afrikanske union (AU). Gjennom en casestudie, og en gjennomgang av politikk og akademisk litteratur, lanserer artikkelen begrepet deinstitusjonalisering og hvordan dette kan karakteriseres. Forfatterne identifiserer tre trekk ved deinstitusjonalisering: AHC-er kan omgå standardprosedyrer for beslutningsprosesser, de kan redusere etablerte institusjonelle normer, og de kan flytte ressurser til andre områder. Artikkelen tar også for seg hvordan AHC-ene bidrar til å endre praksis for finansiering av internasjonale freds- og sikkerhetsoperasjoner, med en undersøkelse av EU og FNs retningslinjer og praksis. Oppsummert peker artikkelen på prosessene med avinstitusjonalisering, og den identifiserer tre former for begrunnelser for denne prosessen: mangel på problemløsningskapasitet, begrenset tilpasningsevne og gjensindig avhengighet.
NUPIpodden#3: Afrikas opprørere - hvem er de?
NUPI-forsker Morten Bøås snakker om sin nye bok "Africa's Insurgents: Navigating an Evolving Landscape. Hvem er disse opprørerne? Og hva kjenneteg...
Is liberal internationalism worth saving? Ad hoc coalitions and their consequences for international security
Slow responses and blocked decision-making of international organizations provide opportunities for ad hoc coalitions to fill functional and political gaps. Compared to UN peace operations, ad hoc coalitions avoid gridlock and high transaction costs, they are fast to set up, can be task and time specific, flexible and easily dissolved. However, they also have much lighter human rights and financial accountability frameworks, a patchy record of longer-term impact and can contribute to a more fragmented response to armed conflicts and threats to international peace and security.
FNs fredsbevarende operasjoner under lupen
FN har drevet med fredsbevarende operasjoner i 75 år. Hva er dommen? I denne episoden av NUPI-podkasten The World Stage ser ekspertene nærmere på...
FNs fredsbevarende operasjoner under lupen
Kristian Lefdal
Kristian er vitenskapelig assistent i Forskningsgruppen for fred, konflikt og utvikling. Han fullførte mastergraden sin i Peace and Conflict Studi...