NUPIpodden #13: Trusselen fra teknologien – slik kan demokratiet hackes
Hvor lett er det egentlig å hacke demokratier? Hva kan hackerne faktisk gjøre? Og hvor sannsynlig er det at noen prøver å hacke norske valg? I epi...
NUPIpodden #14: Den usynlige opprustningen i Sør-Korea
Det er i ferd med å skje noe i nabolandet til et av verdens mest kjente diktaturer. Mens Kim Jong-un og Nord-Korea ofte tar oppmerksomheten med te...
NUPIpoddden #15: Hvilken liberal orden?
Vi hører stadig at den internasjonale liberale orden er i krise. På den ene siden er den utsatt for press utenfra, fra stater som Russland og Kina...
NUPIpodden #16: Utenrikspolitikken som forsvant i isen
Russland, USA og Kina vender blikket nordover. Men nordområdepolitikk ender ofte som lokaldebatt. Hvor er utenrikspolitikken i nord? NUPIs Åsmund...
NUPI-podden #17: Hva har Norge å gjøre i FNs sikkerhetsråd?
17. juni faller dommen. Får Norge en av de 10 midlertidige plassene i sikkerhetsrådet? Hvorfor er det så viktig for oss? Er det verdt alle million...
Options for Arctic governance in difficult weather
The Arctic continues to be transformed and impacted by global forces, from declining sea ice on the Arctic Ocean, through new summers of devastati...
Militarisering av det ytre rom: Karakter og bakgrunn - virkninger og begrensninger?
Gjennom flere tiår nå er militarisering av det ytre rom fra tid til annen blitt presentert og omtalt som et nytt, og stadig viktigere trekk ved den militære utvikling. Noen ganger er det blitt gjenstand for mer granskende oppmerksomhet, og da ikke sjelden også blitt advart mot. Oppmerksomheten, og særlig advarslene, tiltok blant annet i kjølvannet av president Ronald Reagans utspill i 1983 om antirakettforsvarsopplegget Strategic Defense Initiative (SDI), i nyhetsmedienes omtale ofte kalt “Star Wars”. Særlig i etterkant av tusenårsskiftet er militarisering av det ytre rom – verdensrommet – igjen blitt trukket frem som et utviklingstrekk som kan komme til å prege det fremtidige militære bilde sterkere enn før, særlig på stormaktsnivå. Og på nytt er det ofte blitt advart mot dette. Men selv om det både i omtale av og advarsler mot militarisering av det ytre rom mange ganger nevnes eksempler på slik militarisering, forblir selve begrepet fortsatt noe uklart: Hva omfatter militarisering her, og hva faller utenfor? Uklarheten har mindre med det ytre rom å gjøre, men ligger snarere i bruken av selve ordet militarisering. Også brukt på andre områder er dette et ord som lett kan bidra til uklarhet. Det brukes vanligvis for å angi at noe blir gjenstand for militær anvendelse eller innblanding og derigjennom utnyttet for militære formål. Men det er ikke alltid lett å se klare grenser for hva som i så måte med rimelighet kan kalles militarisering. Er for eksempel en sivil flyplass med militær tilstedeværelse og virksomhet der, å regne som militarisert? Eller for å sette spørsmålet om rimelighet i så måte enda mer på spissen: kan militær bruk, periodevis eventuelt omfattende militær bruk, for militære formål av et veinett for sivil ferdsel hevdes å innebære en militarisering av dette?
Hvor mye hjelp kan Norge få i krig?
Utenrikspolitikkens mål er å gjøre innenrikspolitikken mulig
I en mer tilspisset geopolitisk tid, er sannsynligheten økende for at verdens største statlig eide fond vil bli del av utenrikspolitiske problemstillinger. Både fordi skillet mellom politikk og økonomi er vanskeligere å opprettholde i 2024 enn på 90-tallet, samt fordi fondet er blitt så enormt stort. Andre land ofte verken skjønner eller godtar fullt ut at det er et skille mellom fondet og Norges øvrige politikk. Fondets framtid er av fundamental interesse for Norge. Norske myndigheter bør derfor forberede seg på at mer vanskelige utenrikspolitiske problemstillinger for fondet trolig kommer.
Gir inntrykk av «business as usual» i Arktis