Explaining the failure of internationally-supported defence and security reforms in Sahelian states
Som svar på krisen i Sahel har det blitt opprettet en rekke programmer med mål om å forbedre forsvars- og sikkerhetsstyrkenes ytelse i regionen. Disse programmene drives eller støttes ofte av internasjonale partnere. Likevel, etter hvert som sikkerhetssituasjonen i regionen forverres, har det blitt reist spørsmål om hvorvidt disse programmene er relevante og effektive. I denne artikkelen argumenterer forfatteren for at de fleste programmene som er utformet for å bygge kapasiteten til, omstrukturere eller reformere de væpnede styrkene i Burkina Faso, Mali og Niger, ikke har forstått at disse sikkerhetssystemene fungerer på et fundamentalt hybrid grunnlag. De har en kombinasjon av – og ofte en kollisjon mellom – juridiske og rasjonelle tilnærminger på den ene siden, og uformell dynamikk på den andre. Dette kan ofte hindre implementering av reformer. Denne artikkelen er en del av det NUPI-ledede JIGOV-prosjektet.
Jihadism and Social Cohesion
Dette er et kapittel i boken "Routledge Handbook of Social Cohesion in Africa". Kapittelet utforsker hvordan jihadistbevegelser i Sahel både undergraver og konstruerer sosial samhørighet. Det viser hvordan opprørere utnytter svakt styresett og sosial fragmentering, samtidig som de bygger ekskluderende former for orden og autoritet.
Sahel – The Perfect Storm
Sahel er grenseområdet på rundt tre millioner kvadratkilometer mellom Saharaørkenen, den afrikanske savannen og skogsområdene lenger sør. Store deler av dette enorme området er ugjestmildt. Opprør er utbredt, og det samme er migrasjon og smugling. Jobber er like sjeldne som effektiv statlig tilstedeværelse – statsmakten gjør seg bare sporadisk gjeldende, og regionen motstår forsøk på å slå ned på militante grupper, menneskehandlere, nomadiske gjetere eller andre som står utenfor makten. De sårbare statene i Vest-Sahel står overfor økende folkelig misnøye, ytterligere forsterket av både klimaendringer og militær inngripen fra Frankrike og andre makter. Mali er episenteret i Sahel-krisen. Morten Bøås kartlegger i denne boken historien til Mali og landets sårbare naboland. Den peker på at landenes skrøpelighet skyldes ustabile stater uten legitime samfunnskontrakter eller politisk konsensus. Dette har igjen skapt konkurrerende identiteter og økonomiske interesser, som gir opphav til konflikter om ressurser som beiteområder, vann, mineralforekomster og smuglerruter. Slike lokale rivaliseringer har blitt manipulert av eliter som først og fremst er opptatt av å bevare sin egen makt, og utnyttet av jihadistiske opprørsgrupper som forsøker å integrere seg i lokalsamfunnene. Hva skjer dersom alle ingrediensene i denne perfekte stormen faller på plass samtidig? Hva vil konsekvensene bli for Sahel, nabolandene, Europa og resten av verden?
Energy as a tool of statecraft after Ukraine and Gaza
Krigene i Ukraina og Gaza har endret hvordan energi fungerer som et verktøy for statsmakt, og viser at moderne energirelatert makt strekker seg langt utover handels manipulasjon. Direkte angrep på elektrisitetssystemer, drivstoffinfrastruktur og til og med kjernekraftanlegg har blitt et sentralt trekk ved moderne krigføring, og avslører sårbarheten til høyt elektrifiserte samfunn. Disse angrepene, kombinert med skjerpede former for økonomisk tvang som sanksjoner, prisgrenser og omstrukturering av markeder, understreker utilstrekkeligheten i det tradisjonelle begrepet om «energivåpen», som snevert fokuserer på forsyningsavbrudd fra eksportstater. I stedet formes dagens energisikkerhetslandskap av gjensidig avhengighet, infrastruktursårbarhet, cyberrisiko og endringer utløst av det globale energiskiftet. Etter hvert som avkarboniseringen skrider frem, flyttes sårbarheter fra brensler til teknologier, verdikjeder og kritiske råmaterialer, noe som skaper nye geopolitiske asymmetrier og strategiske avhengighetsforhold. For europeiske beslutningstakere krever disse utviklingene en nytenkning av energisikkerhet som prioriterer systemisk motstandskraft, beskyttelse av sivil energiinfrastruktur og integrerte tilnærminger til økonomisk statshåndverk, forsvarsplanlegging og klimapolitikk. Å forstå energi som både en strategisk ressurs og et potensielt angrepsmål er avgjørende for å navigere i en fremtid der energisystemer blir stadig mer sentrale for konflikt, tvang og geopolitisk konkurranse.
Energy as a tool of statecraft after Ukraine and Gaza
Krigene i Ukraina og Gaza har endret hvordan energi fungerer som et verktøy for statsmakt, og viser at moderne energirelatert makt strekker seg langt utover handels manipulasjon. Direkte angrep på elektrisitetssystemer, drivstoffinfrastruktur og til og med kjernekraftanlegg har blitt et sentralt trekk ved moderne krigføring, og avslører sårbarheten til høyt elektrifiserte samfunn. Disse angrepene, kombinert med skjerpede former for økonomisk tvang som sanksjoner, prisgrenser og omstrukturering av markeder, understreker utilstrekkeligheten i det tradisjonelle begrepet om «energivåpen», som snevert fokuserer på forsyningsavbrudd fra eksportstater. I stedet formes dagens energisikkerhetslandskap av gjensidig avhengighet, infrastruktursårbarhet, cyberrisiko og endringer utløst av det globale energiskiftet. Etter hvert som avkarboniseringen skrider frem, flyttes sårbarheter fra brensler til teknologier, verdikjeder og kritiske råmaterialer, noe som skaper nye geopolitiske asymmetrier og strategiske avhengighetsforhold. For europeiske beslutningstakere krever disse utviklingene en nytenkning av energisikkerhet som prioriterer systemisk motstandskraft, beskyttelse av sivil energiinfrastruktur og integrerte tilnærminger til økonomisk statshåndverk, forsvarsplanlegging og klimapolitikk. Å forstå energi som både en strategisk ressurs og et potensielt angrepsmål er avgjørende for å navigere i en fremtid der energisystemer blir stadig mer sentrale for konflikt, tvang og geopolitisk konkurranse.
Krise og krig: Hva gjør Norge?
Akkurat nå føles det som at utenrikspolitikk ikke lenger er noe som “skjer der ute”, men at det angår hver og en av oss. Valgene som tas nå, er he...
Anna Chebotarova
Anna Chebotarova er sosiolog med spesialisering i kollektivt minne, identitet og samfunnsdynamikk i krigstid, med regionalt fokus på Ukraina og Øs...
En revurdering av sikkerhet i Rødehavet: Mot et samarbeidsorientert regionalt rammeverk
Rødehavet ligger i skjæringspunktet mellom geopolitisk rivalisering, maritim usikkerhet og global handel. Hvilke veier finnes det mot økt samarbeid og stabilitet i regionen?