Keep All the Flawed Options on the Table: Europe’s Nuclear Future
I lys av at Trumps politikk må Europa revurdere sin forsvarsevne. Henrik Stålhane Hiim (IFS) hevder at Europas beste strategi er å kombinere fortsatt amerikansk beskyttelse med styrket europeisk avskrekking; dette inkluderer britisk-fransk kjernefysisk samarbeid, oppbygning av konvensjonelle styrker og potensielt kjernefysisk latent kapasitet i utvalgte land.
The Geography of a U.S.-China War
Øystein Tunsjø (IFS) og Henrik Stålhane Hiim (IFS) mener trenden hvor man sammenligner det nåværende forholdet mellom USA og Kina med den kalde krigen er misvisende fordi geografien er annerledes. Rivaliseringen mellom USA og Kina er lokalisert i maritime Øst-Asia, særlig Taiwan, og i et maritimt operasjonsområde er det lettere å holde en krig begrenset enn i en konflikt på land, noe som paradoksalt nok senker terskelen for å gå til krig. Samtidig er terskelen for begrenset bruk av atomvåpen også lavere i et maritimt scenario.
Environmental dimensions of conflict in the Lake Chad region
Denne rapporten belyser dei miljømessige dimensjonane ved konflikt i Tsjadsjø-regionen. Den undersøkjer korleis utryggleik påverkar miljøet, og korleis konfliktdynamikk vert forma av miljøfaktorar. Han er eit bidrag til eit prosjekt leia av NUPI som skal studere effektiviteten til den regionale strategien for stabilisering, motstandskraft og gjenoppbygging (RS-SRR).
The circles of security: The role of the NB8 in (Northern) European security
Russlands krig mot Ukraina har forverret Europas sikkerhetssituasjon på grunnleggende vis, men har samtidig stimulert til tettere regionalt samarbeid. Utfordringen nå er å sikre at det voksende antallet initiativer forblir målrettet, tilfører konkret verdi og styrker både EU og NATO.
Kvinner, fotball og sosial endring i Saudi-Arabia: Pionerane
Senter for islam- og midtøstenstudier ved UiO og NUPI har gleda av å invitere til boklanseringa til forfattar seniorforsker Charlotte Lysa, i samtale med postdoktor Laila Makboul og professor emeritus Bjørn Olav Utvik.
Ubalansen i Russlands krigsøkonomi
Etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022 har russiske myndigheter i økende grad omorganisert økonomien for å støtte krigsinnsatsen. I de første årene kom krigsutgiftene på toppen av allerede høye budsjetter, finansiert av ekstraordinært høye petroleumsinntekter, tapping av oppsparte midler og økende statlig låneopptak. Dette kunnskapsnotatet tar for seg hvordan den voldsomme pengebruken har gitt den økonomiske aktiviteten et løft, men også bidratt til et overopphetet arbeidsmarked og press på produksjonskapasiteten. I 2025 har de makroøkonomiske ubalansene nådd en grense, og veksten har bremset opp. For å finansiere krigen videre, har regimet gradvis nedprioritert sivile formål, og skjerpet skatte- og avgiftsnivået. Det redegjøres for at krigsøkonomien trolig kan videreføres i noen år til, men til økende kostnad: privatnæringsliv og velferdsordninger svekkes, og de politiske og sosiale belastningene blir stadig større.
Frokostseminar: Legitimitetens kamp: Sosiale og psykologiske årsaker til at russerne fortsatt støtter krigen i Ukraina
Hva gjør at den russiske befolkningens støtte til krigen i Ukraina holder seg så stødig – og hvilke dynamikker ligger bak?